Spørsmål og svar - Lederlønn

Er det satt lønnskrav for bankenes toppledelse?

• For banker som ønsker å benytte seg av kapitaltilskudd etter avtale med Statens Finansfond, settes det vilkår for lønn, bonuser, opsjoner mv. for de ledende ansatte i banken. Vilkårene er:
• Lønninger og øvrige ytelser fryses fram til 31. desember 2010.
• De som har avtalt fastlønn på mer enn 1,5 millioner kroner kan ikke honoreres bonus opptjent i 2009 og 2010. De som har fastlønn under 1,5 millioner kroner kan honoreres bonus med inntil 20 prosent av fastlønnen, men likevel slik at summen av samlede utbetalinger ikke kan overstige 1,5 millioner kroner.
• Etter frysperioden skal Statens finansfond fremforhandle betingelsene for lønn i  banker som benytter ordningen. Vilkårene kan ikke gå ut over Statens retningslinjer for lederlønn (datert 8. desember 2006).
• Ledende ansatte kan ikke motta aksjer eller lignende til gunstige vilkår. Det må ikke iverksettes nye aksjeopsjonsprogrammer, eller forlenge eller fornye eksisterende programmer.
  o Avtaler om pensjon og sluttvederlag må utformes i samsvar med Statens retningslinjer for lederlønn.
• De nærmere vilkår skal fastsettes i avtale med Statens finansfond. Dette gjelder også eventuelle særlige unntak, praktisk oppfølging mv. 

 

Hvem omfattes av «ledende ansatte»?

• Begrepet «ledende ansatte» benyttes blant annet i allmennaksjeloven § 6-16a, jf. regnskapsloven § 7-31b, hvor det fremgår at styret hvert år skal lage en redegjørelse som beskriver alle elementer av godtgjørelsen til daglig leder og til de ledende ansatte. Personkretsen vil da fremgå av en særskilt note til årsmeldingen.
• I NOU 2008: 16 Foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon, har utvalget lagt til grunn at «ledende ansatte omfatter personer som reelt sett er ledende ansatte mv.». Utvalget uttaler videre at de legger til grunn at det normalt vil være samsvar mellom de ledende ansatte som foretaket vurderer som omfattet av opplysningskravet, og de som er ledende ansatte i henhold til hvordan selskapet fremstiller seg utad.
• Det er foreslått at styret for Statens finansfond får hjemmel til å foreta en nærmere avgrensning av personkretsen, herunder begrepet ledende ansatte i hvert enkelt konkrete tilfelle.

 

Er det norske forslaget om lønnskrav i tråd med det som gjelder i andre land?

• I flere land har myndighetene satt vilkår for deltagelse i statlige oppkapitaliseringsprogrammer som inneholder ulike begrensninger på lederavlønning og bonusutbetalinger. Noen eksempler på dette er:
• Franske banker som tar del i det statlige oppkapitaliseringsprogrammet må godta «etiske» godtgjøringsregler, og innføre tak på bonusutbetalinger og sluttpakker.
• I avtalen mellom tyske Commerzbank og myndighetene er det et tak på lederavlønning på 500 000 euro.
• I Storbritannia er bankene pålagt begrensninger på lederavlønning.
• Banker som mottar kapital fra den amerikanske staten er undergitt visse restriksjoner på ledergodtgjørelsene, herunder en makslønn på 500 000 dollar.
• I Danmark gjelder følgende vilkår: I den periode en bank mottar kapitalinnskudd må de ikke utstede ”fonds- eller friaksjer til favørkurs eller lignende ordninger til direksjonen. De må ikke iverksette nye aksjeopsjonsprogrammer eller lignende til direksjonen, eller forlenge eller fornye eksisterende programmer. De må ikke ha bonusordninger i et omfang som overstiger 20 prosent av den samlede grunnlønn inklusive pensjon.
• Den svenske regjeringen gjorde 3. februar 2009 kjent at den foreslår tiltak for å styrke bankenes kjernekapital gjennom statlige kapitaltilskudd. For banker som deltar i ordningen innføres det følgende innstramminger for bankledelsen: 2 års frys for økning av lønn og honorarer, stopp for utbetaling av bonuser, begrensninger i sluttvederlaget. De nærmere detaljene i det svenske forslaget er ikke kjent. Forslaget vil bli fremmet for Riksdagen 10. februar 2009.

 

Hvorfor er ikke Statens retningslinjer for lederlønn fullt ut lagt til grunn for kravene til bankenes lederlønninger?

• Statens retningslinjer for lederlønn er en del av statens eierpolitikk hvor det er vektlagt langsiktighet og forutsigbarhet. Retningslinjene er utformet for å sikre at lederlønnsnivået i statlige selskaper er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende innenfor sine bransjer. De gjelder generelt for selskaper hvor staten har et direkte eierskap og er utformet med tanke på en normalsituasjon.
• Det er foreslått lønnsbegrensninger for bankenes toppledere som er strengere enn Statens retningslinjer for lederlønn de første 2 årene. Etter 31. desember 2010 skal Statens finansfond forhandle fram lønnsbetingelser i bankene som deltar i ordningen, innenfor rammen av Statens retningslinjer for lederlønn. Bakgrunnen for at lønnsbegrensingene legges på et strengere nivå i disse 2 første årene er bl.a. å motvirke at ledende ansatte i banker som mottar statlig kjernekapital mottar høyere godtgjørelse enn det de eller ville ha fått i en situasjon der staten ikke bidro med kapitaltilskudd og gir et signal om at dette ikke er normalsituasjon.

 

Hvor finner jeg Statens retningslinjer for lederlønn og hva går de ut på?

• Statens retningslinjer for lederlønn ble sist revidert 8. desember 2006. Retningslinjene er tilgjengelige her. Retningslinjene bygger blant annet på følgende hovedprinsipper:
  1. Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.
  2. Hovedelementet i en kompensasjonsordning bør være den faste grunnlønnen.
  3. Kompensasjonsordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.
  4. De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuellvariabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte kompensasjon.
  5. Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansattes. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.
  6. Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.
  7. Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel.
  8. Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andreselskaper i samme konsern.
  9. Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.
• For nærmere detaljer om blant annet bonuser, opsjoner, sluttvederlag, pensjon mv. vises det til retningslinjene.

 

Vil kravet om lønnsfrys og bonusstopp få tilbakevirkende kraft?

• Ordningen gis ikke tilbakevirkende kraft og får derfor i utgangspunktet ikke virkning for eksisterende avtaler. Disse vil fortsette inntil utløpet av den gjeldende avtaleperiode. Eksisterende avtaler kan imidlertid ikke forlenges eller fornyes. I de fleste tilfeller inngås avtaler om lønn, bonus mv. for ett år av gangen, og det vil kunne settes krav til de nye avtalene som inngås. Flere av lederne i de største bankene har allerede påtatt seg en frivillig lønnsfrys og ingen bonusutbetaling i 2009. I tillegg vil myndighetenes krav vil i praksis innebære 2- års lønnsfrys, og ingen bonusutbetalinger i 2010 og 2011. 

 

Er det tatt høyde for urimelige utslag av lønnsfrys og bonusstopp for den enkelte?

• Lønnsbegrensningene vil bare omfatte bankens ledelse. Meglere og andre bankansatte vil derfor ikke omfattes av de konkrete vilkårene som settes. Men Statens finansfond vil  gjennom ordninger med rapporteringer om bl.a. kostnadsutvikling i den enkelte bank følge lønnsutviklingen.
• Også enkelte personer i bankenes ledelse kan en spesiell avlønning som innebærer at bonusandelen utgjør det vesentligste av lønnen. Etter Statens retningslinjer for lederlønn er hovedregelen at samlet variabel lønn (bonus) ikke skal overstige 6 måneders fastlønn. Det åpnes imidlertid for unntak fra dette når særlige hensyn taler for det. Det er derfor foreslått at også styret i Statens finansfond får mulighet til å gjøre unntak fra vilkårene i særlige tilfeller, herunder for tilfeller hvor godtgjørelsen hovedsakelig er provisjonsbasert.