Spørsmål og svar – Statens finansfond

Hva er Statens finansfond?

• Statens finansfond (Finansfondet) er et nytt statlig fond regulert ved egen lov. Fondet skal tilføre egenkapital til norske banker som oppfyller soliditetskrav ved å kjøpe kapitalinstrumenter utstedt av bankene. Finansfondet er eget rettssubjekt med eget styre. Viktige saker skal forelegges Finansdepartementet.
• Statens finansfond etableres med en kapital på 50 milliarder kroner.

 

Hva er formålet med å opprette Statens finansfond?

• Finansfondet skal midlertidig bidra med kjernekapital til norske banker for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Ved å styrke bankenes utlånsevne kan husholdninger og næringsliv lettere få lån.

 

Kan størrelsen på Statens finansfond illustreres nærmere når det gjelder rom for kjernekapitaloppbygging?

• Ordningen kan rent illustrativt gi rom for en generell oppkapitalisering av alle norske banker på 2,3 prosentpoeng. Dette angir dimensjoneringen av tiltaket. Faktisk utnytting av ordningen er usikker. Hvor mye kapital som kan tilføres den enkelte bank vil bli fastsatt i forskrift.

 

Hvorfor må staten hjelpe bankene med å øke kjernekapitalen?

• En internasjonal utvikling i retning av høyere markedskrav til kapitaldekning og kvalitet på egenkapitalen tilsier at norske banker styrker sin kapitaldekning.
• Statsstøttetiltak for banker i andre land endrer konkurransesituasjonen for norske banker i innlånsmarkedene.
• I en situasjon med svikt i finansmarkedene bør Staten bidra med kapital for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet. Kjernekapital på 50 milliarder kroner kan isolert sett tilsvare en utlånsevne på 400-500 milliarder kroner.

 

Hvordan skal staten tilføre bankene kjernekapital?

• Staten skal tilføre kapital til Statens finansfond. Det er Statens finansfond som skal tilføre bankene kjernekapital.
• Statens finansfond skal ha mulighet til å tilføre banken kjernekapital gjennom to ulike kapitalinstrumenter. Det ene baseres i stor grad på fondsobligasjon. I tillegg utformes et preferansekapitalinstrument som i stor grad er med på å bære nedside og oppside parallelt med eiere av aksjer. Vilkårene for kapitaltilskudd vil bli utformet slik at de på en balansert måte ivaretar hensynet til at ordningen skal være frivillig, hensynet til at den ikke skal stimulere til uheldig atferd, og hensynet til at den skal ivareta statens økonomiske interesser.
• Begge instrumentene utformes med et løpende avkastningskrav som skal avspeile både risiko knyttet til utsteder og risiko i forhold til type instrument. Risikovurderingen baseres på objektive kriterier. Kravet til løpende avkastning er betinget av at det er tilstrekkelig årlig overskudd. Instrumentene utformes med økonomiske insentiver til innløsning med sikte på at de skal innløses etter en viss periode.
• Sentrale vilkår som bestemmer avkastning og risiko for Staten vil være instrumentenes prioritet under løpende drift og ved avvikling, eventuelle rettigheter for utsteder knyttet til underskuddsdeling, konvertering mv., og utforming av innløsningsrett.
• Dersom banken ikke innløser kapitalen innen fem år, konverteres kapitalinnskuddet til vanlig aksjekapital.
• Videre skal instrumentene utformes slik at de tilfredsstiller ESAs retningslinjer for tillatt statsstøtte.
• De nærmere vilkårene for kapitaltilførselen vil bli fastsatt i avtale mellom den enkelte bank og Statens finansfond.

 

Hvem kan søke om statlig kapitaltilskudd?

• Ordningen er åpen for alle norske banker som oppfyller soliditetskrav, inkludert norske datterselskaper av utenlandske banker (for eksempel Nordea). Filialer i Norge av utenlandske banker holdes utenfor ordningen (for eksempel Danske Banks filial i Norge, Fokus).

 

Hvilke krav stiller staten til de banker som får tilført kapital?

• Bankene må bekrefte at formålet med å motta statlig kapitaltilskudd er å styrke utlånene til husholdninger og næringsliv. Banken skal hvert kvartal rapporteres om utlån, utlånspolitikk og kostnadsutvikling. Norske datterselskaper av utenlandske banker må i tillegg gå med på at tilført kapital i størst mulig grad skal gå til kredittgivning i Norge.
• Statens finansfond skal sette nærmere vilkår om utbytte. Avtalevilkår om utbyttebegrensning skal forelegges Finansdepartementet, og det skal rapporteres om bankenes oppfølging av vilkårene.
• Se også Lederlønn

 

Innebærer ordningen statsstøtte?

• Etableringen av Finansfondet innebærer statsstøtte, og ordningen må derfor godkjennes av ESA.
• EU-kommisjonen og ESA (som skal kontrollere Norge, Islands og Liechtensteins overholdelse av EØS-avtalen), har laget retningslinjer for når statlig kapitaltilførsel av grunnleggende solide banker vil kunne godkjennes som tillatt statsstøtte. Disse retningslinjene stiller krav til beregning av pris på kapitaltilførselen, motivasjon for tilbakebetaling, motvirking av konkurransevridninger, og evaluering av ordningen og støttemottakerne.

 

Hvordan kommer ordningen vanlige bankkunder til gode?

• Ved å styrke bankenes evne til å yte lån, vil det bli lettere for husholdninger og næringsliv å få lån. Ved å legge til rette for at utlånsveksten opprettholdes, vil ordningen bidra til å forhindre en forsterket nedgangskonjunktur.
• Styrking av bankenes kjernekapital vil styrke finansiell stabilitet.

 

Hvorfor går ikke staten inn og foretar oppkjøp av bankene eller deltar i nyemisjoner av aksjer?

• Under den norske bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet skjøt staten inn aksjekapital som en del av krisehåndteringen. Store utlånstap førte den gang til at egenkapitalen i de største forretningsbankene gikk tapt, og staten skjøt derfor inn ny aksjekapital for å sikre finansiell stabilitet.  Det er i dag ingen slik krise, og vi kan ikke tvinge bankene til å ta imot statlig egenkapital. Soliditeten og inntjeningen i banknæringen er god, men det er fare for at bankene søker å styrke sin kjernekapitaldekning gjennom å redusere sine samlede utlån. For å øke bankenes utlånsevne vil staten tilby bankene innskudd av ny kjernekapital med avkastningskrav som reflekterer risikotakingen, men et slikt tiltak nødvendiggjør ingen inntreden på eiersiden. For øvrig eier staten i dag om lag en tredel av aksjene i DnB NOR.

 

Hvorfor etablerer ikke staten en såkalt "bad bank"?

• Med statlig "bad bank" menes det at sterkt tapsutsatte lån (såkalt råtne lån) løftes ut av bankenes balanse og over i en egen ”søppelbank ("bad bank") som staten har ansvaret for. Dette skjer ved at staten kjøper tapsutsatte lån av bankene for en pris det blir enighet om. Det er svært vanskelig å sette en riktig pris på slike lån, og selger (bankene) har bedre kunnskap om disse utlånenes kvalitet og verdi enn kjøper (staten). Banker med svært tapsutsatte lån vil tjene på å selge dem til en ”søppelbank” for mer enn lånene er verdt.  Det er da stor fare for at staten vil betale for mye med den usikkerhet i prisingen som en står overfor. Dette ville innebære en gave fra staten til banken og dens eiere.

 

Hvorfor går ikke staten inn med direkte lån til den enkelte bedrift eller stiller garanti overfor bankens lån til den enkelte bedrift?

• Selv om vi nå skal iverksette tiltak for å bedre lånetilgangen for kredittverdige låntakere, må vi samtidig sørge for at kredittvurderingene er basert på krav til lønnsomhet og foretas på et forretningsmessig grunnlag. Det vil være mange lånesøkere som selv mener de er kredittverdige uten å være det.
• Når kreditt ytes av finansinstitusjoner, som på forretningsmessig grunnlag og for egen risiko vurderer kundenes kredittverdighet, gir det en god ramme for lønnsomhets- og risikovurderinger. Staten har ikke gode nok forutsetninger til å kredittvurdere den enkelte kunde hos den enkelte bank. For at kredittmarkedet skal fungere godt, er det imidlertid viktig at de enkelte prosjektene underlegges en forretningsmessig kredittvurdering. Dersom staten utsteder garantier, blir det mindre viktig for långivere å vurdere de enkelte søknader, og for mange risikable prosjekter vil få lån. Går det galt, sitter staten med garantiforpliktelsen og kostnaden. Fra statens side er det derfor viktig ikke å forstyrre finansinstitusjonenes ordinære kredittvurdering.
• Samtidig er det behov for at staten bidrar med risikokapital i en situasjon der det råder unormalt stor risikoaversjon i lånemarkedet. Den beste måten staten kan gjøre dette på i dagens situasjon, er å tilføre bankene mer kjernekapital med avkastningskrav som reflekterer risikoen. På den måte økes bankenes evne til låne ut penger, samtidig som de beholder insentivet til forretningsmessige kredittvurderinger.

Hvilke næringer og bedrifter vil nyte godt av de nye tiltakene?

• Opprettelsen av Statens finansfond og Statens obligasjonsfond skal gjøre det lettere for bedrifter og husholdninger å få kreditt. Statens finansfond vil sette bankene i stand til å gi større utlån enn det som ellers ville vært mulig. Tilførsel av kjernekapital på 50 milliarder kroner tilsvarer isolert sett en utlånskapasitet på i størrelsesorden 400-500 milliarder kroner. Økt utlånskapasitet i bankene vil være til fordel for bedrifter i alle sektorer og for husholdninger over hele landet, men betyr ikke at alle prosjekter vil få lån eller at alle søknader vil bli innvilget. Bankene må fortsatt vurdere risikoen i de enkelte prosjektene og låntakernes tilbakebetalingsevne. Nedgangskonjunkturen har gjort at prosjekter som tidligere framsto som lønnsomme og solide, nå er blitt mer risikable. Men med tilgang til økt kjernekapital kan kredittvurderingene i bankene gjennomføres innenfor mer normale rammer.
• Opprettelsen av Statens obligasjonsfond kommer norsk næringsliv til gode både ved at fondet kan delta i nyemisjoner og ved at likviditeten i annenhåndsmarkedet for kredittobligasjoner økes. Økt likviditet kan også gjøre markedet for slike obligasjoner mer attraktivt for private investorer.
• Opprettelsen av Statens obligasjonsfond kommer norsk næringsliv til gode både ved at fondet kan delta i nyemisjoner og ved å øke likviditeten i annenhåndsmarkedet for kredittobligasjoner. Økt likviditet kan også gjøre markedet for slike obligasjoner mer attraktivt for private investorer.

 

Hvorfor kan ikke kredittilførselen sikres gjennom statsbanker?
Utgangspunktet for håndteringen av finanskrisen er at kredittformidling og risikovurdering i hovedsak skal uføres av de ordinære, private kredittinstitusjonene - ikke av staten gjennom statlige låne- og garantiordninger.

Når kreditt ytes av finansinstitusjoner, som på forretningsmessig grunnlag og for egen risiko vurderer kundenes kredittverdighet, gir det en god ramme for lønnsomhets- og risikovurderinger. Dersom kredittvurderingene i stedet overlates til myndighetene, medfører det stor fare for at kreditten kanaliseres til ulønnsomme prosjekter med tilhørende samfunnsøkonomiske tap.

Samtidig er det behov for at staten bidrar med risikokapital i en situasjon der det råder unormalt stor risikoaversjon i det private lånemarkedet. Den beste måten staten kan gjøre dette på i dagens situasjon, er å tilføre bankene mer egenkapital med avkastningskrav som reflekterer risikoen. På den måte økes bankenes evne til låne ut penger, samtidig som de beholder insentivet til forretningsmessige kredittvurderinger.

Staten har ikke etablert institusjoner som kan håndtere forretningsmessige vurderinger av den typen som ligger i forretnings- og sparebankene. Vi har et statsbanksystem som yter ulik form for støtte til særskilte formål, gjennom tilskudd, (dels subsidierte) utlån og garantier for private lån til sektorspesifikke formål. Disse ordningene er, og bør forbli, selektive ordninger som skal støtte opp under bestemte formål som kan være sosial- og fordelingspolitisk, distriktspolitisk eller næringspolitisk begrunnet. Ordningenes berettigelse er i hovedsak uavhengig av konjunkturer. Det betyr imidlertid ikke at doseringen av disse virkemidlene ikke kan brukes i konjunkturøyemed, slik vi allerede har gjort gjennom økte rammer for GIEK og Innovasjon Norge og Husbanken. Men dette er ikke ordninger som generelt kan erstatte private lån uten fundamentalt å endre kredittmarkedenes virkemåte.

 

Hvor kommer de 100 milliarder kroner fra Staten fra?

• Dette dekkes ved nye låneopptak eller ved trekk på statens kontantbeholdning. Låneopptakene gjennomføres i obligasjonsmarkedet, med lånefullmakter som Finansdepartementet allerede har fått gjennom vedtatt Lånefullmaktsproposisjon for 2009. Låneopptaket kan derfor gjennomføres innenfor de gjeldende lånefullmaktene. Les mer om finansieringen av fondene her.