Spørsmål og svar Statens obligasjonsfond (SOF)

Hvorfor opprette et nytt Statens obligasjonsfond når en utvidelse av Statens pensjonsfond – Norge (SPN) ville gitt samme virkning?

• Selv om rammeverket og aktivitetene for SOF likner på SPN, er formålene med de to fondene forskjellige. Førstnevnte er et tiltak for å dempe finanskrisens negative effekter på kredittformidlingen, mens sistnevnte er et langsiktig spareinstrument for å understøtte finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter.
• Et sentralt hensyn ved tiltak rettet mot finanskrisen er at de skal være midlertidige. Å etablere SOF som et eget fond som avvikles når krisen er over ivaretar dette hensynet på en god måte.

 

Vil ikke det å sette krav om at andre investorer også skal delta i obligasjonsemisjoner innebære en risiko for at SOF ikke klarer å øke kredittilførselen til bedriftene?

• SOF er et generelt instrument rettet mot å understøtte et mer velfungerende obligasjonsmarked, og ikke et instrument rettet inn mot direkte kredittyting overfor enkeltbedrifter. Det betyr at SOF bare vil virke dersom det også er interesse blant andre investorer for å delta i obligasjonsmarkedet.
• Utgangspunktet for håndteringen av finanskrisen er at kredittformidling og risikovurdering skal uføres av de ordinære, ikke-statlige kanalene, dvs. de private kredittinstitusjonene og det private obligasjonsmarkedet.
• Folketrygdfondet har kompetanse som profesjonell kapitalforvalter med erfaring fra det norske obligasjonsmarkedet. Folketrygdfondet er ikke en bank med kompetanse til å drive direkte kredittyting overfor enkeltbedrifter.
• Det er ikke ønskelig å endre Folketrygdfondets rolle bort fra å være en profesjonell kapitalforvalter, som holdes til ansvar for sine forretningsmessige resultater, til å bli et statsbankliknende myndighetsorgan.

 

Vil de bedrifter som mottar investeringer gjennom SOF bli gjenstand for krav om frys i lederlønninger og forbud mot bonuser?

• Nei, det er ikke naturlig for denne typen investeringer. Vi har jo heller ikke særskilte begrensninger knyttet til de obligasjonene Folketrygdfondet allerede har investert i på vegne av Statens pensjonsfond – Norge.
• Vilkår som begrenser ytelser til ledende ansatte vil bli gjort gjeldende overfor banker som mottar kapitalinnskudd fra Statens finansfond.

 

Vil ikke staten gjennom SOF påta seg stor risiko og tape mye penger?

• Ved å kjøpe en obligasjon påtar man seg en risiko for at utstederen ikke gjør opp for seg. Men denne risikoen skal man i utgangspunktet få betalt for.
• Finanskrisen har gjort at risikopåslagene i obligasjonsmarkedet nå er svært høye. Det reflekterer nok i noen grad en vurdering av at flere utstedere ikke vil gjøre opp for seg, men trolig også en høyere premie for å påta seg investeringsrisiko. Det er derfor grunn til å tro at SOF med en veldiversifisert portefølje og en tilstrekkelig lang tidshorisont vil få en markedsmessig og akseptabel avkastning på sine investeringer.
• Trolig ville vi alle komme dårligere ut økonomisk om staten ikke gikk inn med tiltak for å dempe de negative virkningene av finanskrisen.

 

Hvilke typer obligasjoner skal det investeres i? Skal SOF kjøpe råtne obligasjoner som ingen andre vil ha? Kan SOF kjøpe ansvarlige lån?

• Folketrygdfondet vil være ansvarlig for å foreta de enkelte investeringsvalgene, innenfor de retningslinjene Finansdepartementet fastsetter.
• En ser for seg at hovedtyngden av SOFs investeringer vil være i obligasjoner med moderat kredittrisiko, såkalt ”investment grade”, men Folketrygdfondet vil ha anledning til i noen grad å kjøpe obligasjoner med noe høyere kredittrisiko. Investeringene antas om lag å gjenspeile sammensetningen av obligasjonsmarkedet.
• Departementet vil senere utarbeide et mer detaljert regelverk som definerer hvilke type instrumenter SOF kan investeres i.

 

Innebærer etablering av SOF en subsidiering av foretakenes finansiering?

• Nei. Statens obligasjonsfonds investeringer skal skje til markedsmessige vilkår.
• Folketrygdfondet skal kunne dokumentere at kravet til markedsmessig prising av investeringer er oppfylt når fondet kjøper en større andel av et enkelt lån i førstehåndsmarkedet (emisjon).
• Det er en viss risiko forbundet med slike investeringer ved at noen låntakere kan misligholde eller ikke betale tilbake lånet, men i prinsippet skal rentepåslaget kompensere for denne type risiko. I dagens situasjon med svak markedslikviditet, kan det argumenteres for at investor generelt får relativt godt betalt for å yte slike lån. Risikoen i SOF vil være sammenliknbar med risikoen i den delen av renteporteføljen til Statens pensjonsfond – Norge som er investert i kredittobligasjoner og tilsvarende portefølje i Statens pensjonsfond – Utland.

 

Hvilken avkastning forventer Finansdepartementet på investeringene i fondet?

• Departementet forventer at avkastningen fra SOF vil være på linje med avkastningen på et representativt utvalg kredittobligasjoner i det norske markedet.
• Departementet legger opp til å fastsette en referanseportefølje for SOF på samme måte som man har gjort for Statens pensjonsfond – Norge. Referanseporteføljen for SOF vil bestå av representative plasseringer i kredittobligasjonsmarkedet, og vil representere et uttrykk for departementets avkastningsforventninger.
• Avkastningen på kredittobligasjoner vil avhenge av obligasjonenes risiko. Generelt vil man legge til grunn at forventet avkastning og risiko for kredittobligasjoner er litt høyere enn for statsobligasjoner og litt lavere enn for aksjer.

 

Hvor lang tid vil det ta å bygge opp fondet?

• SOF foreslås etablert med en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Investeringsaktivitetene vil avhenge av markedsforholdene, men en ser for seg en gradvis opptrapping over det kommende året til anslagsvis 30-50 mrd. kroner.
• Avhengig av utviklingen i bankvesenets og obligasjonsmarkedets evne til effektivt å formidle kreditt, vil det deretter finne sted en stabilisering og gradvis nedbygging av SOF i takt med obligasjonsforfall, før fondet til slutt avvikles.

 

Når vil investeringene komme i gang?

• Avhengig av Stortingets bevilgnings- og lovvedtak, legger Finansdepartementet til grunn at Folketrygdfondet kan starte investering av SOF i løpet av noen uker.

 

Hvor mye vil det koste å forvalte fondet?

• Folketrygdfondets kostnader i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge i 2007 svarte til knapt 5 basispunkter (dvs. 0,05 pst.) av forvaltningskapitalen. Kostnadene knyttet til forvaltningen av Statens obligasjonsfond vil anslagsvis utgjøre i størrelsesorden 2-5 basispunkter av fondets størrelse.

 

Hvorfor fikk Folketrygdfondet oppdraget – hadde det ikke vært bedre med mer mangfold i markedet?

• Folketrygdfondet er en profesjonell forvalter med erfaring fra forvaltningen av obligasjonsporteføljen til Statens pensjonsfond – Norge (SPN). Med Folketrygdfondet som forvalter av Statens obligasjonsfond er en sikret at tiltaket kan iverksettes raskt og på en betryggende måte, ved at en i stor grad kan trekke på rammeverket for og erfaringene fra forvaltningen av SPN.
• Siden Folketrygdfondet vil fortsette å ha oppdraget med å forvalte SPN, vil det være lett å oppnå hensynet om at SOF skal være et midlertidig tiltak som skal fases ut når forholdene tillater det.

 

Er det egentlig behov for et statlig obligasjonsfond – fungerer ikke markedet nå bra igjen?

• Selv om det i det siste er enkelte tegn til en viss bedring i kredittobligasjonsmarkedet, er nok dette markedets evne til å formidle kreditt fortsatt vesentlig redusert.
• Det er fortsatt stor usikkerhet om utsiktene for økonomien og finansmarkedene, slik at det å ha etablert SOF kan sies å ha en viss beredskapsfunksjon ved eventuell ny uro og svekket markedslikviditet.

 

Hvor kommer de 100 milliarder kroner fra Staten fra?

• Dette dekkes ved nye låneopptak eller ved trekk på statens kontantbeholdning. Låneopptakene gjennomføres i obligasjonsmarkedet, med lånefullmakter som Finansdepartementet allerede har fått gjennom vedtatt Lånefullmaktsproposisjon for 2009. Låneopptaket kan derfor gjennomføres innenfor de gjeldende lånefullmaktene. Les mer om finansieringen av fondene her.