Tiltak for å få bukt med det ulovlige uttaket av torsk i Barentshavet var det sentrale tema under 34. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. - Jeg er svært tilfreds med at fiskerikommisjonen har prioritert dette arbeidet og at Norge og Russland er blitt enige om ytterligere tiltak for å eliminere dette problemet, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Kommisjonen har også fastsatt kvoter for 2006 for alle bestander som forvaltes av de to land i fellesskap. Når det gjelder torsk er det fastsatt en totalkvote for norsk-arktisk torsk på 471.000 tonn, mens kvoten for kysttorsk er satt til 21.000 tonn. Dette betyr at totalkvoten for norsk-arktisk torsk og kysttorsk er satt til 492.000 tonn, noe som innebærer en reduksjon på 14.000 tonn i forhold til kvoten i inneværende år. Norsk kvote av kongekrabbe er satt til 300.000 krabber, noe som innebærer en økning på 20.000 krabber i forhold til inneværende år. Den russiske kvoten er på 3 millioner krabber. - Jeg er også tilfreds med at det er fastsatt en torskekvote som gir stabilitet for næringen og som er i tråd med den beskatningsstrategien man ble enige om i 2003 og som Det Internasjonale Havforskningsrådet – ICES – har konstatert at er i tråd med en føre-var tilnærming, sier fiskeri- og kystministeren.

Avtalen ble undertegnet i Kaliningrad fredag 28. oktober 2005, etter en ukes møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

Totalkvoten for norsk-arktisk torsk i 2006 på 471.000 tonn er i samsvar med fiskerikommisjonens beskatningsstrategi. Strategien har som formål å ivareta hensynene til en bærekraftig utnyttelse av torskebestanden og gi en fornuftig stabilitet i uttaket fra år til år, ved at kvotene ikke skal svinge med mer enn 10% pr. år.

- At man makter å holde kvoten av norsk-arktisk torsk på et relativt stabilt nivå fra år til år medfører forutsigbarhet for næringen, sier fiskeri- og kystministeren.

Kvantumet kysttorsk er satt til 21.000 tonn for 2006. Det er fra norsk side tatt høyde for et begrenset fiske etter kysttorsk og for uunngåelig innblanding av kysttorsk i fisket etter norsk-arktisk torsk.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Dette gir Norge en totalkvote, inkludert 7.000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål, på 219.700 tonn for neste år, det vil si en reduksjon på 6.000 tonn i forhold til i 2005.

Når det gjelder kongekrabbe, orienterte den russiske part om at det allerede var fastsatt en russisk totalkvote på 3 millioner individer i 2006. På denne bakgrunn fastsatte norske fiskerimyndigheter unilateralt en norsk totalkvote av kongekrabbe på 300.000 individer i Norges økonomiske sone øst for 26°Ø i 2006, noe som innebærer en økning på 20.000 krabber i forhold til kvoten for inneværende år.

- Jeg registrerer at man i år, på bakgrunn av nye opplysninger fra russiske forskere om kongekrabbebestanden i russiske jurisdiksjonsområder, har fraveket den omforente forvaltningsstrategien for kongekrabbe. Det er åpenbart at det fortsatt er mye vi ikke vet om kongekrabbebestanden, og jeg er derfor tilfreds med at forskerne er bedt om å vurdere om det bør utvikles nye forvaltningsstrategier for bedre å kunne fange opp dynamikken i bestandsutviklingen, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Hysebestanden er i god forfatning, og totalkvoten er økt fra 117.000 tonn for inneværende år til 120.000 tonn for 2006. Også dette er i tråd med den beskatningsstrategien som ble vedtatt i 2003. Den norske kvoten er på 61.800 tonn etter overføring fra Russland, det vil si 1.500 tonn mer enn i 2005.

Lodde er utsatt for store naturlige svingninger i bestandsstørrelsen og er fortsatt på et lavt nivå. Man er på denne bakgrunn enige om ikke å åpne for fiske etter lodde i 2006, også dette i tråd med den vedtatte beskatningsstrategien.

Bestandssituasjonen for snabeluer er fremdeles bekymringsfull og det er derfor heller ikke i 2006 aktuelt å åpne for et direktefiske. Tillatt bifangst av uer i fisket etter andre arter videreføres med 15%.

For øvrig har Norge tildelt Russland bifangstkvoter på 2.000 tonn uer og 10.000 tonn sei i Norges økonomiske sone, i tillegg til en kvote på 2.000 tonn steinbit, og 3.000 tonn av andre ikke kvoteregulerte bestander. Norge har dessuten tildelt Russland en kolmulekvote på 50.000 tonn. Denne kvoten kan imidlertid bli nedjustert når det foreligger en internasjonal avtale om forvaltningen av kolmule.

Russland har i tillegg til overføring av torsk og hyse på henholdsvis 6.000 tonn og 4.500 tonn, tildelt Norge kvoter på 3.000 tonn reker, 1.500 tonn steinbit, 1.000 tonn flyndre og 500 tonn av ikke kvoteregulerte bestander. Norge kan fange inntil 10.000 voksen sel i russisk sone i Østisen. Kvoten av sel vil imidlertid kunne bli økt til 15.000.

Årets kommisjonsmøte diskuterte grundig problemene med ulovlig uttak av torsk i Barentshavet, og det ble opprettet en egen arbeidsgruppe som arbeidet utelukkende med kontrollspørsmål i løpet av uken i Kaliningrad. Begge parter er bekymret over situasjonen, og man er enige om ytterligere tiltak for å få bukt med ulovlighetene.

For å forbedre kontrollen med uttaket av fisk fra Barentshavet, er partene enige om å opprette et nytt underutvalg av kommisjonen. I tillegg til representanter fra begge lands kontrollorganer, skal utvalget bestå av representanter fra politi- og påtalemyndigheter, samt toll og skattemyndigheter fra de to land. Utvalget skal bidra til bedre oppfølging av saker der det er mistanke om fiske utover tildelte kvoter, klargjøring av dokumentasjonskrav for rettsforfølging, og koordinering av etterforskning.

Partene er dessuten enige om at det skal tilrettelegges for at inspektører fra de to land kan benytte det annet lands kystvaktfartøy som utgangspunkt for inspeksjoner av egne fiskere i ”Gråsonen” og Smutthullet.

I tillegg er partene enige om å utvide ordningen med utveksling av informasjon om fiske, utvide samarbeidet med tredjelands myndigheter, samt å etablere en "utrykningsenhet" som kan oppsøke tredjeland for å forbedre mulighetene for å avdekke landinger av uregistrerte fangster.

Endelig er det enighet om å formidle en felles henvendelse til relevante havnestaters myndighet med anmodning om bistand til registrering av, og kontroll med, landinger fra Barentshavet.

- Jeg er svært glad for de kontrolltiltakene man nå har oppnådd enighet om, og det er mitt håp at dette kan gjøre at det ulovlige fisket i Barentshavet reduseres betydelig, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Vedlegg:

• PROTOKOLL FOR DEN 34. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON
• Den norske delegasjon til den 34. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Kaliningrad, 24. – 29. oktober 2005
• Den russiske delegasjon til den 34. sesjon i Den blandete fiskerikommisjon, Kaliningrad 24. – 28. oktober 2005
• Dagsorden for den 34. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Kaliningrad, 24. – 28. oktober 2005
• OVERSIKT OVER TOTALKVOTER OG FORDELING AV KVOTER MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND (I TONN) I 2006
• FORDELING AV TREDJELANDSKVOTEN AV TORSK I 2006 (I TONN)
• KVOTER I 2006 FOR GJENSIDIG FANGST AV TORSK OG HYSE FOR NORGE OG RUSSLAND I DE TO LANDS ØKONOMISKE SONER (I TONN).
• KVOTER TIL RUSSLAND PÅ NORSKE BESTANDER I NORGES ØKONOMISKE SONE (I TONN) I 2006
• TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
• REPORT OF THE WORKING GROUP ON SEALS
• Protokoll fra møtet i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren i Murmansk 3. - 7. oktober 2005
• JOINT NORWEGIAN – RUSSIAN SCIENTIFIC RESEARCH PROGRAM ON LIVING MARINE RESOURCES IN 2006
• Report of the Basic Document Working Group (BDWG) to The Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission, October 2005
• REPORT of the 3-year (2002-2004) Joint Russian-Norwegian Research Program on Greenland halibut