Innledning

Strukturutvalgets arbeid med strukturvirkemidler i fiskeflåten er nå avsluttet. Problemstillingene utvalget har behandlet har vært svært komplekse, og utvalget har på begrenset tid forsøkt å gi best mulige vurderinger av disse.

Analyser

Resultatene viser at strukturordningene har vært effektive med hensyn på å redusere antall fartøy i fiske. 31 % og 8 % av fisketillatelsene i de respektive fartøygruppene er tatt ut gjennom henholdsvis strukturkvote- og kondemneringsordningen. Reduksjonen i fangstkapasitet antas å være noe mindre, ettersom de uttatte fartøyene var eldre og hadde lavere motoreffekt. Noe latent kapasitet er også tatt ut, spesielt innen pelagiske fiskeri.

Ordningene forsterker imidlertid lukkeprosessene fiskeriene har gått gjennom det siste hundreåret. Deler av utvalget anser at en for sterk konsentrasjon av fisketillatelsene vil gjøre at man kommer i konflikt med målet om felles eiendom, mens resterende medlemmer anser at en ressursrenteavgift best vil ivareta dette målet. Legitimitetsmessig har ordningene spesielt savnet den brede politiske oppslutningen som tidligere strukturtiltak har hatt.

Med hensyn på målet om aktivitet langs hele kysten har utvalget funnet at ordningene gir en betydelig sysselsettingsreduksjon. Denne ser imidlertid ikke ut for å ha medført økt arbeidsledighet blant fiskere. Ordningene har gitt betydelige omfordelinger av kvoteandeler, spesielt på kommunenivå. Til sammen vil disse faktorene kunne medføre betydelige omstillingsproblemer for kommunene som rammes. Økt kvotegrunnlag gir bedret grunnlag for å kunne tilby konkurransedyktige arbeidsbetingelser.

Resultatene viser at fiskeflåtens gjennomsnittlige alder går ned. Dette indikerer at den gjenværende delen er mer moderne. Markedsprisbaserte ordninger vil, i følge økonomisk teori, ikke bedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten vesentlig. En vurdering som er gjort for utvalget indikerer at ordningene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Utvalgets forslag til tiltak

Et bredt flertall i utvalget anbefaler fortsatt bruk av strukturkvoter for fartøy over 11 m, både i kystflåten og havflåten. Et mindretall anbefaler at man legger mer vekt på atferdsbegrensninger og andre virkemidler for å oppnå kapasitetsreduksjon. Samme brede flertall anbefaler at kondemneringsordningen videreføres for fartøy mellom 10 og 11 m. For fartøyene under 10 m anbefales det ingen kapasitetsreduserende ordninger.

Den største skillelinjen i utvalget har dreiet seg rundt varigheten av strukturkvotene og innføring av ressursrenteavgift. Et flertall anbefaler at strukturkvotene tidsavgrenses til 15 år, og at det ikke innføres noen ressursrenteavgift. Denne tidsavgrensningen skal etter en nærmere vurdering også gjøres gjeldende for allerede tildelte strukturkvoter. Et mindretall anbefaler at strukturkvotene tildeles tidsuavgrenset og kombineres med en ressursrenteavgift.

Utvalget anbefaler at det for fartøy i kystflåten settes et tak på kvoter, slik at et fartøy maksimalt kan ha en kvote lik to ganger hjemmelslengdekvoten i enkeltfiskeri. Utvalget anbefaler også at det vurderes et hensiktsmessig tak på hvor mange strukturkvoter ett enkelt fartøy totalt kan ha. Disse begrensningene innebærer en reduksjon i tempoet i omsetningen.

Strukturkvotene anbefales avkortet med 20 % i kystflåten, og de geografiske begrensningene fra eksisterende forskrift anbefales videreført. For havfiskeflåten anbefales både kvotetak og geografiske begrensninger videreført fra eksisterende forskrifter.

Utvalget anser det også som svært viktig at intensjonene i deltagerloven om en fiskereid flåte blir oppfylt. Et flertall anbefaler at både kravet om fiskereierskap til fartøy og kravet om norsk eierskap til fartøy skjerpes.