Den norsk-russiske fiskerikommisjon møtes i Svolvær

- Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er helt avgjørende for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet. Kommisjonen fastsetter kvoter, som i 2009 hadde en førstehåndsverdi på over 10 milliarder kroner. Videre har aktiv innsats fra kommisjonen og de to landenes myndigheter bidratt til at det ulovlige og urapporterte fisket av torsk i Barentshavet er redusert fra over 100 000 tonn årlig til at det ikke ble avdekket noe slikt fiske av torsk i 2009, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

- Bestandssituasjonen i Barentshavet er for tiden på et historisk høyt nivå. Dette gir et godt utgangspunkt for årets møte og illustrerer hvor avgjørende det er med stabile forvaltningsregimer og et tillitsfullt samarbeid, avslutter fiskeri- og kystministeren.

Kontakt: Pressevakt 22 24 66 99

Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet - bakgrunn

Det institusjonaliserte bilaterale samarbeidet på fiskerisektoren begynte allerede på femtitallet innen havforskning. I årenes løp har man utviklet et omfattende og godt samarbeid på flere områder. I et internasjonalt perspektiv framstår det norsk-russiske fiskeriforvaltningssamarbeidet som unikt og meget vellykket. Fiskerisamarbeidet er basert på et bredt avtaleverk. Samarbeidet er formalisert gjennom avtalen av 11. april 1975 om samarbeid innen fiskerinæringen og avtalen av 15. oktober 1976 om gjensidig fiskerisamarbeid. De to avtalene er gjensidige og balanserte avtaler om regulering av felles fiskebestander og bytte av kvoter på nasjonale bestander.

Under avtalen av 11. april 1975 er det opprettet en blandet norsk-russisk fiskerikommisjon. På det årlige kommisjonsmøtet fastsetter partene totalkvoter for og fordeler kvotene mellom Norge, Russland og tredjeland. Kvotefordelingen har ligget fast, og er en sentral forklaring på stabiliteten i samarbeidet. Videre avtaler partene gjensidig fiskeadgang i hverandres soner og bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander. Videre avtaler partene en rekke tekniske reguleringstiltak, for eksempel maskevidde, bruk av sorteringsrist i trålfisket og kriterier for stenging av områder pga. for stor innblanding av ungfisk. Partene fastsetter også andre forhold knyttet til den felles forvaltningen, herunder kontrollsamarbeid, forskningssamarbeid og forvaltningsstrategier.

Totalkvotene som Norge og Russland fastsetter i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon er basert på forvaltningsplaner partene har blitt enige om, og anbefalinger om tilhørende beskatningsnivå utarbeidet av Det internasjonale råd for havforskning (ICES), hvor både norske og russiske forskere er representert.

På 1990-tallet ble fiskerikommisjonens arbeid utvidet til nye områder. I 1992 ble Norge og Russland enige om å innlede et utvidet samarbeid om forvaltnings- og kontrollspørsmål under fiskerikommisjonen, og i 1993 opprettet de ”Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren”. Gjennom dette samarbeidet er en rekke konkrete tiltak iverksatt for å bedre kontrollen med ressursene både på sjø- og landsiden. Bl.a. er det etablert rutiner for økt samarbeid mellom de to lands kystvakter og kontrollmyndigheter, herunder utveksling av informasjon om fangst- og landingsdata, samt utveksling av landingsinspektører og kystvaktobservatører.