Nye tiltak for å spare den minste seien

- En økning av minstemålet ville mest sannsynlig ført til en utfasing av seinotfisket i enkelte områder. Med de tiltakene vi nå innfører mener jeg det er mulig å oppnå et mer bærekraftig fiske på bestanden av nordøstarktisk sei, samtidig som fiskeriene kan opprettholdes, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen.

Bestanden av nordøstarktisk sei har vært nedadgående i noen år, noe som bekreftes av fangster og tokt Havforskningsinstituttet har gjennomført. Samtidig har det de siste årene vært fisket mer av den minste seien enn det som har vært ønskelig.

I fisket etter sei med not er det lavere minstemål enn ved fiske etter sei med andre redskaper. Disse minstemålene videreføres, ettersom seinotfisket langs kysten langt på vei er basert på høsting av yngre årsklasser enn det som fiskes med andre redskaper.

Sør for 62°N fiskes det relativt lite sei med not, og det innføres derfor ikke noen nye tiltak i dette området nå. Nord for 62°N iverksettes følgende tiltak:

• Fiskedødeligheten i høstingsregelen for bestanden nedjusteres fra 0,35 til 0,32.
• I området mellom 62°N og 66°33'N skal et ekstraordinært minstemål (på 35 cm) kun gjelde for de første 3000 tonnene som fiskes i området. For øvrig gjelder det i seinotfisket et minstemål på 40 cm i området mellom 62°N og Lofotodden, mens minstemålet er 45 cm når det fiskes sei med andre redskaper.
• Adgangen til å ha undermåls sei i notfisket reduseres fra 30 til 20 %, unntatt i området mellom 62°N og 66°33’N hvor 30 % innblanding videreføres når minstemålet er 40 cm.
• Det åpnes for at fartøy over 15 meter kan fiske sei med not innenfor fjordlinjene i et område innenfor Sørøya mellom N 70° 58,00′ Ø 24° 32,10′ og N 70° 23,50′ Ø 21° 42,48′ i perioden frem til og med 30. november 2013. Dette unntaket gjelder utenfor nye linjer som skal skjerme de innerste delene av området. Det vil i nær fremtid bli vurdert om det skal åpnes for slike unntak også i Øst-Finnmark. Vi vil bruke 2013 til å kartlegge det kystnære seinotfisket, og innrapporterte fangster skal bidra til et bedre estimat på hvilken biologisk betydning fisket har. Samtidig vil vi i 2013 også innhente bedre kunnskap om dødlighet hos sei i trålfisket med skillerist, for å få bedre oversikt over dette fiskeriets påvirkning på bestanden.
• Det skal vurderes en utvidelse av dagens områdevern i seifisket, slik at områder hvor det erfaringsvis er mye undermåls sei holdes stengt.
• Kontrollinnsatsen vedrørende seinotfisket skal holdes på et nivå som sikrer at beskatningsmønsteret ikke blir dårligere enn det regelverket legger opp til.
• Det vil bli stilt krav om at mottaksanleggene skal registrere størrelsessammensetningen i fangstene.
• Det foretas ikke lenger refordelinger fra andre redskapsgrupper til notgruppen, dvs. opprinnelige reguleringer fastholdes og et maksimalkvoteregulert seinotfiske stoppes straks det er beregnet at gruppekvoten blir oppfisket.

Tiltakene skal redusere beskatningen av umoden fisk og således bidra til en bedre utnyttelse av bestandens vekstpotensial, samtidig som dette også øker sannsynligheten for god rekruttering til bestanden. Dette vil kunne øke det langsiktige utbyttet og lønnsomheten i næringen.

• Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen
• Vedlegg 5. Linjer innenfor Sørøya