Historisk arkiv

Om seilingsleden Vardø-Røst

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Faktark

Norge har som kjent sendt søknad til FNs sjøfartsorganisasjon IMO om etablering av påbudt seilingsled utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø – Røst. Etablering av påbudte seilingsleder er et viktig tiltak i helhetlig forebyggende sjøsikkerhetsarbeid. Forslaget som er sendt til IMO innebærer at alle tankere, og godsfartøyer over 5000 brutto tonn, i internasjonal fart, vil flyttes lenger ut fra kysten.

Om seilingsleden Vardø-Røst

Publisert: 04.05.06
Kontaktperson:
Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig 915 44 235

Norge har som kjent sendt søknad til FNs sjøfartsorganisasjon IMO om etablering av påbudt seilingsled utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø – Røst. Etablering av påbudte seilingsleder er et viktig tiltak i helhetlig forebyggende sjøsikkerhetsarbeid. Forslaget som er sendt til IMO innebærer at alle tankere, og godsfartøyer over 5000 brutto tonn, i internasjonal fart, vil flyttes lenger ut fra kysten. Den siste tiden er det stilt kritiske spørsmål ved deler av det norske forslaget, og Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor påpeke følgende:

Da forslaget ble sendt på høring ble det gjort klart at etablering av seilingsledene ville skje i farvannet mellom territorialgrensen på 12 nautiske mil fra grunnlinjen og dekningen av Kystverkets AIS-kjede, 30 nautiske mil fra grunnlinjen. Ved vurdering av spørsmålet om avstanden til land for den påbudte seilingsleden er det viktig at trafikken legges langt nok ut fra kysten til at man får den nødvendige responstid for å komme et fartøy til hjelp. Samtidig må ikke fartøyene sendes så langt ut fra kysten at man risikerer at et fartøy forulykker før man kan nå fram med den nødvendige assistanse. Det er også svært viktig at trafikken kan overvåkes fra Kystverkets trafikksentraler for å oppdage avvik på et så tidlig tidspunkt som mulig. På denne bakgrunn har det stor betydning at seilingsleden ligger innenfor dekning av Kystverkets AIS-kjede (automatisk identifikasjonssystem). Denne har en dekning på 30 nautiske mil fra land. Under gunstige vær og atmosfæriske forhold kan AIS dekke lenger fra kysten, men det er ikke stabil dekning lenger ut enn 30 nautiske mil.

I tillegg til de rene sjøsikkerhets- og oljevernaspektene har det vært viktig å minimere faren for konflikt mellom skipstrafikken og annen aktivitet i området. På denne bakgrunn er systemet, i så stor grad som mulig, lagt utenfor områder med intensiv fiskeriaktivitet. Man har også søkt å legge leden utenom områder med allerede kjente forekomster av petroleum.

Under høringen var det ingen av høringsinstansene som hadde innsigelser mot etablering av seilingsledene. Tiltaket høstet støtte fra både fiskeri- og petroleumsvirksomhet, skipsfart, myndigheter og miljøbevegelsen. Noen justeringer har det allikevel vært nødvendig å gjøre basert på høringen, spesielt på to områder:

Den første gjelder forholdet til petroleumsvirksomheten. I høringsbrevet ble det understreket at det er viktig at leden plasseres slik at man tar hensyn til eksisterende petroleumsvirksomhet, og kjente forekomster, slik at en eventuell utbygging ikke kommer i konflikt med leden. Det ble uttrykkelig sagt at eventuelle justeringer i samsvar med dette ville bli gjort før søknaden ble sendt til IMO. Med dette utgangspunkt, og basert på høringen har Kystdirektoratet, sammen med Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet justert leden for å unngå at seilingsleden kommer i konflikt med Goliat og omliggende petroleumsforekomstene. Dette betyr at et kort stykke ved Ingøy kommer seilingsleden ned i 14,3 nautiske mil fra land. Dersom man skulle legge hele seilingsleden innenfor disse funnene ville trafikken, på det punkt hvor leden ligger nærmest grunnlinjen, ligger ca 10 nautiske mil fra grunnlinjen, og dersom man skulle legge hele systemet utenfor dette området ville store deler av trafikken ligge utenfor dekning av AIS.

På denne bakgrunn er det foreslått etablert et system hvor trafikksonen for den vestgående trafikken (med oljelast) legges utenfor disse petroleumsforekomstene, mens trafikksonen for den østgående trafikken (i ballast) legges innenfor. Det legges ingen hindringer for aktivitet i separasjonssonen mellom de to trafikksonene.

Den andre typen kommentarer i høringen gikk på forholdet mellom seilingsleden og fiskerivirksomheten ved Moskenesgrunnen. For å ta hensyn til dette fisket har man valgt å trekke seilingsleden lenger ut fra land utenfor Lofoten. Dette innebærer at seilingsleden på den vestligste delen ligger utenfor dekning av AIS. Dette har man valgt å godta, da dette samtidig medfører en mer naturlig seilingslinje for trafikken til og fra kontinentet. Den justerte seilingsleden utenfor Lofoten medfører en økt seilingsdistanse på 1,6 nautiske mil i forhold til forslaget sendt på høring.

Avstanden mellom innerste trafikksone og grunnlinjen må nødvendigvis variere noe. Ved Ingøy i Finnmark vil, som nevnt, avstanden fra land, over en kort strekning, være om lag 14,3 nautiske mil, mens den ved Røst vil være over 52,5 nautiske mil. Bredden på separasjonssonen vil variere fra 2 – 10 nautiske mil.

Avstanden mellom yttergrensen for hele separasjonssystemet til grunnlinjen vil variere fra 25 nautiske mil ved Sletnes utenfor Båtsfjord til 58,5 nautiske mil ved Røst.

Kart - seilingsleder

Klikk for større kart

Lenker:

AIS - Automatisk identifikasjonssystem for skip
(Faktark – Fiskeri- og kystdepartementet)

Kystverkets nettsider