Tale av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, Matre havbruksstasjon den 10. oktober 2006.

Tusen takk for nøklene. De blir hos meg i noen minutter. For nå er det altså klart for åpning av den nye delen av stasjonen her på Matre. Men før jeg gir nøklene videre til Havforskningsinstituttet vil jeg benytte anledningen til å dele noen tanker med dere – om Matre og om forskningen som gjøres her.

Dette er en viktig dag for oss alle sammen. Tusen takk og gratulerer til alle dere som har arbeidet med dette prosjektet. Nå har dere nådd et viktig mål. Stasjonen står her og er klar til bruk. Veien videre blir spennende – jeg vil derfor også gratulere dere som skal jobbe her fremover! Oppgavene blir mange og utfordrende og jeg kommer til å følge godt med på hva dere kommer til å arbeide med. For så spennende som historien om oppdrett og oppdrettsforskning er, kan vi bare så vidt begynne å ane hva fremtiden vil by på.

Forskning og oppdrett

Her på Matre har det foregått forskning på oppdrett siden 1971. Det året ble det produsert 98 tonn oppdrettslaks i hele Norge. I fjor ble det solgt 641 000 tonn laks og ørret fra Norge. Det vil si at lakseproduksjonen i dag er 6000 ganger større, enn da stasjonen åpnet. Denne eventyrlige utviklingen innen oppdrettsnæringen har ganske enkelt ikke vært mulig uten forskningen.

Men selv om vi har ambisiøse mål for havbruksnæringen i Norge, satser vi ikke på å øke produksjonen med nye 6000 ganger de neste 35 årene. Vi ønsker en fortsatt utvikling av oppdrettsnæringen, men dette må skje innenfor rammene av en forvaltning basert på prinsipper om en bærekraftig utvikling.

Samfunnet trenger kunnskap

Dersom samfunnet skal akseptere oppdrettsnæringen i framtiden kreves det at næringen og forvaltningen i møtekommer og løser en rekke utfordringer. I dette arbeidet vil behovet for forskning og ny kunnskap være sentralt.

Vi kan ikke leve med en oppdrettsnæring hvor mye fisk rømmer årlig. Det er derfor viktig at det arbeides intensivt for begrense rømming. Det er videre viktig at det arbeides med effekter av rømming på laksevassdrag og laksefjorder og med å utvikle verktøy for å spore rømt laks tilbake til kildene. Det er også viktig at det arbeides med å bekjempe parasitter og at det arbeides med å utvikle et miljøgiftregnskap for akvakultur – bare for å nevne noe.

Forbrukere i alle markeder blir stadig mer opptatt av bærekraftig forvaltning, fiskehelse, fôr problematikk og velfred. Kravene byr på utfordringer som alle impliserte - forskere, næringa og forvaltningen – kan bidra til å løse sammen i et åpnet og aktivt samspill. Men det som er helt sikkert er – at uten en forskningsbasert forvaltning, vil ikke oppdretterne kunne produsere og selge fisken i markedet i dag. Forbrukerne er våre kunder, og deres krav må vi ta på alvor.

Andre utfordringer som regjeringa er opptatt av ligger i nordområdene. Som vi vet har Havforskningsinstituttet hatt en aktiv rolle i nordområdene. Innsatsen er kjærkommen, arbeidet gjort på fartøyene og på forskningsinstituttet gir et nødvendig empirisk grunnlag for å gjøre forvaltningen i stand til å møte de utfordringene og de mulighetene vi har i området. Jeg tror at forskning som vil foregå her på Matre, vil ha betydning for nordområdene framover.

Det er behov for å gjøre folk flest mer oppmerksomme på den kompetansen som i dag finnes i fiskeri- og havbruksnæringa – i båten, på kaikanten, lags merdene, på salgskontor og innenfor marin forskning. Det ville nok imponert mange.

Jeg vil derfor oppfordre Havforskningsinstituttet til å fortsette med det gode kommunikasjonsarbeidet som gjøres rundt forskningsformidling. Dere er nytenkende og ambisiøse i formidlingen av forskningsaktiviteter og resultater. Dere kommuniserer gjennom ulike kanaler til flere målgrupper – noe som jeg håper og tror vil bli tilfellet for den aktiviteten som skal finne sted her på Matre.

Oppdrettsnæringa trenger kunnskap

Forskningen her på Matre har vært med på å legge grunnlaget for en havbruksnæring, som i sin tur har bidratt til å snu flyttestrømmen tilbake til en rekke kystområder som Frøya, Lovund og Bolga.

I tillegg til de som arbeider direkte innenfor næringene vet vi at mange arbeider med å levere varer og tjenester til næringa. Det kan være transportører, utstyrprodusenter, vaksineprodusenter og fôrprodusenter. I tillegg kommer arbeidet med salg og markedsføring i inn- og utland. Kontakter som har betydning langt utover bare salg av laks knyttes i Norge og i våre 150 markeder.

Fiskeoppdrett bidrar også til å forsyne en stadig voksende befolkning med næringsrik, sunn og god mat. Men vi må i den sammenheng huske at norsk kompetanse også brukes til å utvikle fiskeoppdrett i andre land. Dette er kanskje et enda viktigere bidrag til å skaffe mat til en stadig voksende verden. Oppdrett bidrar til å gi billig og næringsrik mat produsert på lokale ressurser, noe som kan bidra til økonomisk vekst i utviklingsland.

Marin forskning – en norsk paradegren!

Her hjemme fremhever regjeringa i Soria Moria-erklæringa, at vi skal satse på næringer med naturgitte fortrinn. Vi kan trygt si vi har naturgitte fortrinn når det gjelder fiskeri og havbruk.

Forskning og kompetanse er svært viktig for at vi skal klare å realisere vårt potensial innenfor marin sektor. Dette må bli en veldig spennende arbeidsplass for dere som skal skape ny kunnskap. Her ligger det muligheter vi ikke har hatt før. Muligheter til å besvare mange av de spørsmålene vi har, og kanskje muligheter til å komme fram til de overraskende spennende svarene som vil gi bedre forvaltning av havbruksnæringen og av ressursene i havet.

Samfunnet og regjeringa har forventinger til dere som arbeider med marin forskning. Vi forventer at dere tar tak i viktige utfordringer og bidrar til løsninger der det er mulig ved hjelp av forskning. Vi forventer at dere bidrar til å samarbeide med andre lands forskere og å synliggjøre norsk forskning internasjonalt. Vi forventer at dere gjør resultatene kjent i samfunnet – enten det er gledelige nyheter eller ikke. Vi forventer at dere arbeider etter prinsipper om troverdighet, kvalitet og om en høy etisk forskningsstandard.

Tillit hos den norske befolkningen, i næringen og tillit internasjonalt – enten det er i ekspertutvalg eller i markedene og tillit hos miljøorganisasjoner bør oppleves som viktig for dere alle sammen – hver dag.

Matre – en investering

Det koster å bygge et praktfullt anlegg som det Matre fremstår som i dag. Men jeg har tro på at denne investeringen var riktig. Her kan dere gjøre forsøk ingen kan gjøre noe annet sted – og forskningen bringes framover. Det vil samfunnet tjene på. Det er viktig at dere er åpne og gjestfrie. Selv om dette er Havforskningsinstituttets anlegg når dere nå mottar nøkkelen, er det også et anlegg for alle norske forskere og for utenlandske forskere som ønsker å komme hit for å lære og å lære bort.

Matre vil åpne for nye muligheter. Mange spennende spørsmål skal besvares, nøtter skal knekkes og muligheter skal gripes. Fortsett og framstå slik at alle kan se at det å satse på marin forskning gir resultater.

Da ønsker jeg å overlevere denne nøkkelen til Leiv Grønnevet – og ønsker dere alle sammen til lykke med stasjonen og gratulerer med dagen!