Av: Helga Pedersen, fiskeri- og kystminister (Nordlys 19.08.06)

Det går bra i norsk fiskerinæring og det ligger store muligheter for utvikling og styrket bosetting langs vår langstrakte kyst. Aldri har eksportverdien av norsk fisk og fiskeprodukter vært større.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 18,7 milliarder kroner som er en økning på 2,8 milliarder kroner sammenliknet med rekordåret 2005. Samtidig er det en kjensgjerning at flere av de mest fiskeriavhengige kystsamfunnene sliter med råstofftilgang til fiskeindustrien som igjen fører til permitteringer i hjørnesteinsbedrifter, høy arbeidsledighet og økt fraflytting.

Et sterkere samfunnsperspektiv

For regjeringa er det viktig å føre en aktiv fiskeripolitikk med et sterkere samfunnsperspektiv enn våre forgjengere. For å styrke næringsgrunnlaget i fiskeridistriktene ønsker derfor regjeringa at distriktskvoteordninga tas aktivt i bruk.

Ordninga er ikke ny, distriktskvoter ble benyttet mellom 1983 og 1991. I lova heter det at nasjonale myndigheter skal årlig kunne avsette inntil ti prosent av den nasjonale kvoten til landing og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter for å sikre sysselsettinga i industrien.

Fiskarlagets helomvending

«Sats på distriktskvoter» sa lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, før Arbeiderpartiets landsmøte i fjor, og i etterkant roste han vedtaket som ble gjort. Forutsetningene for vedtaket har ikke endret seg. De ligger også til grunn i Soria Moria-erklæringa og i høringsforslaget vi har sendt ut.

Det har hele tida vært klart at fartøy i alle deler av landet som ønsker å levere fisk for bearbeiding i den aktuelle regionen, skal behandles likt. Derfor omfatter ordninga bare de største fartøyene i kystflåten og torsketrålflåten, fordi dette er mobile fartøy som kan operere langs hele kysten. Hadde vi derimot tatt med de minste fartøyene i kystflåten, ville det i praksis betydd at en tildelte større kvoter til flåten i en del av landet, fordi de minste bare kan levere i «nærmiljøet».

Både i Arbeiderpartiets landsmøtevedtak, i Soria Moria-erklæringa og i høringsforslaget står det helt eksplisitt at regionale myndigheter tilbys å fordele kvotene til de områder og virksomheter som i kortere eller lengre tid har behov for spesielle virkemidler. Dette vil skje etter at Fiskeri- og kystdepartementet har stilt kvantum til disposisjon for det enkelte fylke. Norges Fiskarlags leder tar derfor feil når han påstår at forutsetningen var at Fiskeri- og kystdepartementet skulle stå for fordelinga, og at forslaget innebærer regionalisering.

Prøveordning med 1,65 % av torskekvoten

Til høsten starter regjeringa forsiktig med ordninga i Nordland, Troms og Finnmark. At det bare er bedrifter i de tre nordligste fylkene som i denne omgang begunstiges av ordninga, har å gjøre med at vi i år har satt av et beskjedent kvantum (1,65 % av torskekvoten).

Dersom vi skulle smøre dette tynt utover hele landet, ville det neppe gi særlig effekt og den enkelte fylkeskommune måtte ha brukt forholdsvis store ressurser på å fordele et lite kvantum. Derfor har vi valgt de fylkene der det er mest kritisk nå.

Fordelinga mellom kommunene

I høringsforslaget foreslås en modell hvor departementet fordeler distriktskvoten mellom fylkeskommunene basert på en fordelingsnøkkel som tar utgangspunkt i antall kommuner som er fiskeriavhengige og næringssvake. Dette har skapt debatt og medieoppmerksomhet, og det er åpenbart behov for å oppklare misforståelser om at kommuner utelukkes fra ordninga.

Modellen er laget for å kunne gi en mest mulig rettferdig fordeling mellom fylkene. Det at modellen er utarbeidet på kommunenivå har ført til misforståelse om fordeling innen hvert fylke. Jeg vil understreke at fylkeskommunene står fritt til å fordele sitt kvantum innenfor eget fylke, til den kommunen de måtte ønske uavhengig av hvordan den enkelte kommune slår ut på indeksen.

Hvem som skal fiske

Distriktskvoten tildeles utvalgte fiskeindustribedrifter, men skal fiskes av fiskere fra hele landet innenfor de aktuelle fartøygruppene som har avgitt kvantum til ordninga. Det er ikke slik at noen fiskere må gi fra seg kvantum til andre fordi de bor i feil kommune. Loven gir ikke hjemmel for en geografisk prioritering i kvotefordeling på fartøynivå.

Alle fartøy med adgang til å delta i vedkommende gruppe må derfor behandles likt. Ordninga er utformet slik at kvantumet blir fordelt i gruppa uavhengig av hvor fartøyet og fiskerne hører hjemme.

Prosessen videre

Fiskeri- og kystdepartementet vil nå gå igjennom de innsendte høringsuttalelsene før det tas beslutning om fylkesfordeling og gjennomføring av distriktskvoteordninga.

Det vil deretter bli foretatt en utlysing som beskriver den videre prosessen med nærmere opplysninger om de ulike frister for industribedrifter, fylkeskommuner og fartøy.