Av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Nordområdene går en lysende framtid i møte og fisk, petroleum og reiseliv står sentralt i denne utviklingen. Det gjør også havet som viktig transportvei.

Menneskene har til alle tider brukt havet som kilde for matforsyning og ferdsel. Fiskeressursene i nord har hatt avgjørende betydning for den norske, den samiske og den kvenske kulturen. Fiskeri er da også selve grunnlaget for sysselsetting og bosetting i nord.

Denne våren presenterer regjeringen en forvaltningsplan for Norges del av Barentshavet. Planen vil avklare ulike problemstillinger knyttet til petroleumsutvinning, transport og fiskeriaktivitet. Imidlertid er det flere enn oss som har aksjer i Barentshavet, og den videre utviklingen må skje i et tett samarbeid med Russland. Vi har sterke felles interesser i å forene hensynene til miljø og næringsvirksomhet på en bærekraftig måte. Vi starter ikke med blanke ark.

Norge og Russland har allerede samarbeidet i flere tiår om forskning og forvaltning av fiskeressursene. De tre nordnorske fylkeskommunene har også lenge samarbeidet tett på tvers av grensa og fått til mye. Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid på nye områder som olje og gass. Dialogen med våre naboer i øst har vært avgjørende for å lykkes med en forsvarlig fiskeriforvaltning. I den norsk russiske fiskerikommisjonen har vi oppnådd enighet om felles mål og kommet langt i å utarbeide felles standarder og systemer for kontroll av fisket. Selv om det er store utfordringer knyttet til det ulovlige uregistrerte fisket så er det store bildet at vi har klart å få til en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Barentshavet gjennom det norsk-russiske fiskerisamarbeidet.

Regjeringen vil bekjempe det kriminelle fisket, og har derfor opprettet en ny kontrollenhet underlagt Fiskeridirektoratet. Denne uken ble vi kjent med at et kambodsjanskflagget transportskip leverte fangster fra Barentshavet i Agadir i Marokko. Dette er nok et eksempel på at overfisket i Barentshavet har en global dimensjon, og at problemet må løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det er bare gjennom et samarbeid med – i første rekke - Russland og EU at vi kan komme overfisket til livs.

Derfor var kampen mot det ulovlige fisket hovedtema da jeg møtte EUs fiskerikommissær Joe Borg på onsdag denne uka. I dette møtet ble vi enige om å sette i gang et felles arbeid med representanter fra Norge og EU for å finne praktiske løsninger for å komme svartfisket til livs. Omsetningen av ulovlig fanget fisk og styrket havnestatskontroll vil være sentrale spørsmål i det videre arbeidet. Det er positivt at EU ønsker å arbeide sammen med Norge, og at kommisær Borg deler Norges synspunkt og mål i denne saken.

Overfisket i Barentshavet vil selvsagt også være et tema når jeg mandag møter den russiske fiskeriministeren. Hensynet til bærekraft skal tillegges stor vekt i både gamle og nye næringer i nord.

Økt petroleumsaktivitet i nordområdene fører til vekst i sjøtransporten, og med det følger krav til økt beredskap. Regjeringen vil etablere transportkorridorer langs kysten og til og fra viktige havner i landsdelen. Nylig sendte vi på høring et forslag om påbudte seilingsleder på strekningen Vardø – Røst. Forslaget innebærer at transporten av farlig og forurensende last flyttes lenger ut fra kysten, til omkring 30 nautiske mil. Dette er i seg selv viktig for økt sikkerhet, og det må dessuten sees i sammenheng med andre tiltak. AIS-systemet mottar signaler fra skipene og gir Kystverket, Hovedredningssentralen og Forsvaret oversikt over trafikken. Når Trafikksentralen i Vardø er operativ i 2007 blir kontrollen med skipstrafikken ytterligere styrket.

Sammen med den statlige slepebåtberedskapen og samarbeidet med russiske myndigheter om etablering av et felles system for informasjon om oljetransport, vil disse tiltakene gi et helhetlig system for regulering og kontroll med trafikken og gjøre det mulig å yte assistanse ved behov.

Det er store forventninger til utviklingen i nord. Nordområdepolitikken skal legge til rette for at de rike naturressursene kommer både landet og landsdelen til gode. Vi står overfor store muligheter – og også store utfordringer. Dersom vi skal lykkes krever det god samhandling mellom ulike interesser og aktører.