Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Norges Råfisklags representantskapsmøte, Tromsø den 31. mai 2006

Dirigent, landsmøterepresentanter og gjester - kjære forsamling.

Fiskerinæringen – i spenningsfeltet mellom visjonene om ”lys i husan” og markedes krav til lønnsomhet og effektivitet". Jeg skal nå skissere Regjeringas visjoner og utforming av politikken knyttet til denne overskriften. Soria Moria-erklæringa er ambisiøs, og det skulle bare mangle. Rike naturressurser har gitt oss et godt utgangspunkt. Vi har fisken som i mange århundre har dannet grunnlag for bosetting langs kysten, vi har vannkraft, olje og gass har gjort oss rike, og vi har vakker natur som trekker turister til landet. I tillegg har vi et høyt kunnskapsnivå og lite forskjeller, noe som borger for at vi skal kunne gjøre det godt her i landet!

Fra første dag har regjeringa tatt grep og satt i gang prosesser for å føre norsk fiskeri- og havbrukspolitikk inn i en ny retning. Vi er ikke i mål, men det er viktig for meg å understreke at store, viktige prosesser faktisk er i gang. Prosessene knyttet til leveringsvilkår, distriktskvoter, strukturutvalget og rekrutteringskvoter tar alle utgangspunkt i omfattende problemstillinger som krever grundig forarbeid, basert på gode diskusjoner, innspill og dyptpløyende diskusjoner fra alle som er berørte.

Strukturutvalget skal levere sin innstilling 15. august. Deretter skal den sendes på høring og vi vil ta politisk stilling til forslagene i løpet av høsten. Nye ordninger kan tre i kraft fra 2007.

Vi arbeider nå med forslag til utforming av kriterier for distriktskvoteordninga, som det er satt av 3000 tonn til. Dette forslaget skal på høring og det tas sikte på å åpne for fiske på distriktskvota fra høsten av. Videre er det oppnevnt en arbeidsgruppe for å utrede rekrutteringsordninger for ungdom. Gruppa skal levere sin rapport 15. august. Årsaken er at berøringspunkter mellom de to skal kunne ses i sammenheng

Sist, men slette sikke minst, har Fiskeriforskning evaluert ordningen med leveringsvilkår for fartøy med torsketråltillatelse. Forslag til endringer i denne ordningen sendes på høring i løpet av sommeren. Alle prosessene som er igangsatt baseres på grunnleggende forhold, som rettferdig fordeling av ressursene og bedre utnyttelse av de ressursene vi har tilgjengelig. Så følg med og kom gjerne med innspill!

La meg slå det fast med en gang: Regjeringa vet hvor viktig råfiskloven, deltakerloven og salgslagene har vært og fortsatt er for fiskeria, fiskerne og bosettinga langs kysten. Råfiskloven er sammen med deltakerlova fiskeria sin grunnlov, og er en viktig del av grunnlaget for norsk fiskeripolitikk. Regjeringa vil opprettholde disse lovene slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringa.

Det har skjedd mye siden Regjeringa tiltrådte i oktober i fjor. Fiskeri- og havbruksnæringa har også fått mye oppmerksomhet i offentligheten, både på godt og på vondt. Det er jeg glad for, og jeg håper det fortsatt vil være fokus på fiskerinæringen og fiskeripolitikken i fremtiden. Vi må ikke glemme at næringa er landets største eksportnæring og den viktigste for svært mange av våre kystsamfunn. Det er klart at fiskerinæringen er av en slik størrelse fortjener litt oppmerksomhet. Jeg ønsker meg en debatt der flere enn i dag deltar. Kanskje skulle næringa fokusert mer på kommunikasjon med samfunnet og den enkelte forbrukere nasjonalt og internasjonal for å stimulere til mer forståelse og kunnskap og bevissthet om næringas beskaffenhet, utfordringer og betydning for samfunnet generelt.

Myndighetene har tatt kommunikasjon med alle ledd i verdikjeden på alvor. Fiskeri- og kystdepartementet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, NIFES og Mattilsynet nylig lansert en ny, engelskspråklig internettportal. Fisheries.no inneholder blant annet faktaartikler om tilstanden til de kommersielle norske bestandene, ressursforvaltning og kontroll, havbruk, det marine miljø og om arbeidet som gjøres for å sikre at norsk sjømat er trygg. Stadig flere blir mer interessert i kunnskap om forvaltningen av naturressurser og om mat trygghet generelt. Gjennom portalen skal myndighetene i møtekomme etterspørselen etter informasjon og åpne for tilbakemelding fra brukere i alle land.

Regjeringa har store ambisjoner for landet vårt. Vi vil at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i hele verden, innenfor de områdene der vi har fortrinn. Marin sektor er utpekt som et av fem satsingsområder. Jeg vet at flere har hørt meg si akkurat dette før og jeg kommer til å si det fortsatt, fordi dette er helt essensielt for å vise at fiskeri- og havbruks-næringa virkelig satses på som en viktig del av Norges fremtid.

En framtidsrettet politikk for fiskeri- og havbruksnæringa og for kysten, handler om bærekraftig forvaltning, rettferdig fordeling og om å skape mer ut av de ressursene vi har tilgjengelig. Regjeringa ønsker å føre en aktiv fiskeripolitikk med et sterkt samfunnsperspektiv. Vi skal legge til rette for lønnsomme arbeidsplasser både i flåteleddet, i havbruksnæringa og i landindustrien. Vi skal bidra til å oppfylle den politiske målsettinga om en moderne, variert og lønnsom flåte. Samtidig skal vi sikre at naturressursene forvaltes og fordeles på en måte som sikrer levende kystsamfunn der det lyser i husan.

Næringas betydning nasjonalt og internasjonalt

Noen tall illustrer fiskeri- og havbruksnæringas betydning i Norge. Det samla fangstuttaket i norske fiskeri har de siste 10 åra vært relativt stabilt mellom 2,6 og 3,1 millioner tonn. Vi er nr. 10 i verden når det gjelder høsta kvantum og havbruksproduksjonen vår øker hvert år. I 2005 ble det produsert ca 600 000 tonn.

Vi produserer vesentlig mer mat av fisk enn det blir produsert mat i norsk landbruk. Skulle vi spist alt selv, måtte hver nordmann, sette til livs 3,5 – 4 kg fisk – hver dag!

95 prosent av norsk fisk og fiskeprodukt blir eksportert. Vi eksporterer sjømat til ca 150 land og er verdens tredje største eksportør av sjømat. I 2005 var vår samla eksport i overkant av 31 milliarder kroner. Samla forteller dette at vi er en fiskeristormakt. Vår stemme blir hørt og våre valg lagt merke til.

Bærekraftig forvaltning

Forvaltningen av ressursene og en bærekraft forvaltning er nøkkelen til at nålevende og fremtidige generasjoner skal kunne høste og leve godt av det havet gir. Å forvalte med evigheten som perspektiv er et stort ansvar! Norge har mye å være stolt av når det gjelder å forvalte de marine ressursene våre, men vi har også noen utfordringer. En stor trussel mot bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene, er ulovlig, urapportert og uregistrert fiske som foregår i Barentshavet.

Overfisket er et globalt problem, men også en trussel mot vår næringsvirksomhet og våre lokalsammfunn. For Barentshavet har norske myndigheter foretatt beregninger som indikerer at så mye som 100 000 tonn norsk-arktisk torsk og 30-40 000 tonn hyse unndras kvotekontroll årlig. Dette er forsiktige anslag. Det vil si at minst hver femte fisk fiskes ulovlig. Dette er tyveri fra alle dere som høster av Barentshavet på lovlig vis. Dette påvirker priser og kvoter, men som er enda mer alvorlig er at dette fisket kan true hele torskebestanden dersom det får lov til å fortsette. Det krever ikke mye fantasi for å forstå hva dette betyr for inntekter, arbeidsplasser og bosetting!

Slike ulovligheter aksepteres ikke. Regjeringa arbeider derfor kontinuerlig, på flere fronter i kampen mot overfiske og for en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Dette er den saken jeg har prioritert høyest helt siden jeg tiltrådte som fiskeri- og kystminister.

Vi har i 2006 styrka Kystvakta og Fiskeridirektoratet sitt arbeid med ressurskontroll. Styrkinga vil samlet sett innebære en ny giv både på land og på sjøen.

Kampen mot ulovlig fiske er ikke et problem Norge kan løse på egenhånd. Internasjonalt samarbeid er derfor viktig for å kunne komme problemet til livs. Vi arbeider med dette både gjennom de kvoteavtalene vi inngår med Russland, EU og andre, og gjennom såkalte kontrollavtaler med land der fisken blir landa. Formålet er å stoppe mottak av fisk som er fiska i strid med kvoteavtaler og reguleringer.

Den ulovlige fisken som blir fanga i Barentshavet blir imidlertid fremdeles landa i europeiske havner. I store kvanta. Det er derfor nødvendig å fortstette trykket for at fangstene skal bli kontrollert ved landing i Europa og at ulovlig fisk blir avvist. Europa er det viktigste markedet for ulovlig fanget fisk. Det er derfor viktig å hindre at den kommer inn i markedet, og klarer vi det har vi kommet langt! Hvis man ikke får levert og solgt fisken, er det heller ikke så attraktivt å fiske den ulovlig. Vi jobber blant annet gjennom NEAFC med utvikling av regler for havnestatskontroll som skal bidra til å hindre at ulovlig fanget fisk blir landet og kommer inn på europeiske markeder! Målet vårt på sikt er å lage et Schengen-system for fisk, med felles yttergrenser for landing av fangst i Europa.

Men vi vet at problemet med landing av ulovlig fisk ikke er lokalisert primært til Europa. Det er derfor gledelig at Norge i forrige uke fikk tilslutning til å forhandle frem en bindende FN-avtale om havnestatskontroll. Denne avtalen blir uten tvil et viktig steg på veien videre og når den er på plass, vil den være et viktig bidrag i kampen mot ulovlig og uregulert fiske.

FNs tilslutning er et tegn på at den høye aktiviteten Norge har hatt i arbeidet mot ulovlig og uregulert fiske, har oppnådd bred politisk forståelse også internasjonalt. Dette motiverer til videre arbeid. Den 20. juni skal jeg ha møte med EU-parlamentets fiskerikomité for å diskutere hvordan Norge og EU-landene aktivt kan samarbeide for å få stoppet det ulovlige og uregulerte fisket i Barentshavet.

Samtidig må det understrekes at vi ikke kan ha en pådriverrolle internasjonalt, uten å feie for egen dør. Jeg liker svært dårlig at det ligger svartelistede fartøyer til havn i Norge. Vi arbeider derfor blant annet med å utrede hvordan vi nasjonalt og innenfor folkerettslige rammer, kan motvirke at deltakere i det ulovlige fisket kan benytte norske havner som base. Regjeringa vil komme tilbake til denne saken om ikke så lenge.

Jeg er glad for at Råfisklaget vil være med på veien videre i kampen mot det ulovlige fisket. Dere vil få delta i svartfiskforumet. Der er det viktig at det også diskuteres sporing. Vi må få på plass dokumentasjon for å sikre at fangstene er lovlig fisket. Får vi bukt med overfisket, får vi også større kake å dele!

Rettferdig fordeling

Vi vil at verdiskaping fra fellesskapets fiskeressurs i størst mulig grad skal komme befolkningen langs kysten til gode og sikre aktivitet.

Regjeringa har som målsetting å øke verdiskapinga i hele landet ved å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Vi vil sikre arbeidsplasser og velferd der folk bor, og vi vil gjennomføre en distriktspolitisk snuoperasjon som gjør det mulig for folk å bo der de selv vil.

Regjeringa vil jobbe for å legge til rette for lønnsomme arbeidsplasser i alle ledd. Regjeringa sin politikk skal legge til rette for at store og små lokalsamfunn langs kysten skal kunne utvikle seg i en positiv retning. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning, men ikke alene en garanti for å få dette til.

Strukturutvalget, distriktskvoter, leveringsvilkår er alle sentrale deler av dette, og derfor er vi som jeg nevnte innledningsvis svært grundige i arbeidet med disse spørsmålene. Det er viktig at vi får mest mulig igjen ved forvaltningen av en begrenset ressurs.

Levendefangst og marint innovasjonsprogram

Fersk fisk og satsing på fangstbasert akvakultur er et annet satsingsområde for oss. Vi fastsatte like før jul et nytt regelverk som legger til rette for dette. Fangst av fisk for levendelagring har lang tradisjon i Norge, for å sikre bedre kvalitet og jevn tilgang på fisk. Det er i Råfisklagets distrikt og særlig i Finnmark man har kommet lengst på dette området.

Jeg har tro på økt verdiskaping gjennom videreutvikling av levendefangst og oppfôring. Det er fremdeles noen utfordringer som må løses og vi vil i samråd med næringa prøve å finne tilfredsstillende løsninger der det oppstår problemer.

Ett problem som har kommet fram i det siste, er fôret. Vi har fått klare tilbakemeldinger på at villtorsk bare aksepterer hel, frosset sild og lodde. Dette er det tillatt å bruke som fôr etter dagens regelverk, selv om det er en risiko for at det kan føre med seg smitte som kan gi sjukdom hos fisken. Når EUs biproduktsforordning trår i kraft i Norge, må vi ta stilling til hva vi gjør med dette. Dette er et spørsmål vi tar på alvor

Vi skal ha et møte i dag mellom næringa og myndighetene, for å finne ut hvor stort problemet er og hva som kan gjøres for å tilfredsstille den fangsbaserte næringa, uten samtidig å risikere helsetilstanden i oppdrettsnæringa.

Levendefangst, oppfôring og ferskfiskleveranser er bare noen stikkord knyttet til økt verdiskaping. For å bidra til å realisere økt verdiskaping i næringa generelt, har Regjeringa etablert et marint innovasjonsprogram. Med en bevilgning på 40 mill. kr for 2006, har vi gitt Innovasjon Norge i oppdrag å sette i gang programmet.

Hovedtanken i programmet er å etablere forpliktende nettverk av marine bedrifter som sammen kan videreutvikle sin kompetanse og tilpasse sin verdikjede mot aktuelle markeder. Det marine prosjektet innen ”Finnmark 2010” – danner modellen for programaktivitetene.

Nettverka skal kunne bringe bedriftene i en posisjon lenger ut mot sluttbrukerne, ved at de tar tak i bedriftenes langsiktige arbeid mot markedet. Alle som produserer sjømat kan delta i Marint innovasjonsprogram. Det kan også nettverk av selskap som lager produkt av marine biråstoff.

Programmet ble utlyst 20. april og søknadsrunden er i gang nå. Jeg håper og tror at det kommer inn mange søknader med forslag til gode marine nettverk på områder der også denne forsamlinga er engasjert! Videre vil vi starte ferskfiskstrategiarbeidet etter sommeren.

Ressursforvaltning

For at vi skal kunne utnytte ressursene våre på best mulig måte også i framtida, må vi være dyktige på ressursforvaltning både nasjonalt og lokalt. Vi trenger blant annet mer kunnskap om fjordøkologi. Vi må for eksempel finne ut om det er sammenheng mellom nedbeiting av tareskog og svikt i kysttorskbestanden. Havforskningsinstituttet er i årets tildelingsbrev pålagt å følge opp kysttorskgruppa sitt arbeid, og prioritere kartlegging og forskning på kysttorskbestandene nord for 62°N. Havforskningsinstituttet vil for 2006 benytte 23,5 millioner kroner på kysttorsk. Kysttorskgruppa er også reoppnevnt for å komme med innspill i forkant av reguleringene for neste år.

Norsk fiskerinæring høster av en fantastisk naturressurs og næringa sitter på mye kunnskap. Det gir et meget godt utgangspunkt for å utvikle hele kysten til levende samfunn der folk ønsker å bo og der vi har en bærekraftig, lønnsom og effektiv næring.

Regjeringa har satt i gang omfattende prosesser som vi har stor tro på skal bidra til å legge til rette for nettopp dette! Jeg ser frem til å motta gode, gjennomtenkte innspill til de høringsrunder vi har foran oss i de nærmeste månedene, og i dag ser jeg frem til spennende meningsutveksling med dere her i Tromsø.