Statssekretær Vidar Ulriksen

Finnmark Fiskarlags årsmøte Alta, 12. – 13. mai 2006

Dirigent, årsmøterepresentantar og gjester - kjære forsamling.

Innledning

I Soria Moria-erklæringa er det gjort greie for regjeringa sine politiske ambisjoner. Her viser regjeringa samtidig ein del av dei grepa som skal tas for å nå måla våre.

Regjeringa har store ambisjonar for Norge og den næringspolitikken som skal førast i åra som kjem. Soria Moria-erklæringa slår fast at Norge skal bli ein av dei leiande, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiane i heile verda, innanfor dei område der vi har fortrinn. Eitt av dei fem satsingsområda regjeringa har peika ut er marin sektor. Årsaka til det er sjølvsagt den kompetansen og dei fortrinna vi har på dette feltet. Dei andre satsingsområda er maritim sektor, energi, miljø og reiseliv.

Ein ambisiøs regjeringsplattform bør den norske regjeringa ha. Vi har frå naturen si side eit godt utgangspunkt i Noreg: Fisken har i mange århundre danna grunnlag for busetting langs kysten, og vil framleis gjere det også i framtida, om vi forvaltar den riktig. Olje og gass har gjort oss rike, og norsk natur dreg turistar til landet.

Dersom vi kombinerer naturressursane med kunnskapsnivået i folket, gir det Norge store og unike mulegheiter.

Denne regjeringa har som målsetting å auke verdiskapinga i heile landet ved å føre ein aktiv nærings- og distriktspolitikk. Vi vil sikre arbeidsplassar og velferd der folk bur, og vi vil gjennomføre ein distriktspolitisk snuoperasjon som gjer det mulig for folk å bu der dei sjølv vil.

Vi vil og skal holde løftet vårt om ein ny og meir aktiv næringspolitikk.

Regjeringa sin fiskeri- og kystpolitikk med fokus på kystflåten

Fiskeri- og kystpolitikken er ein del av denne næringspolitikken. Regjeringa ynskjer å føre ein aktiv fiskeripolitikk med eit samfunnsperspektiv, der vi ser båten og fiskaren, og fiskerimiljøet han er ein del av, og ikkje berre tala i regnskapet. Fiskeripolitikken skal ivareta folk og lokalsamfunn langs kysten. Det inneber at vi ikkje kan la marknadskreftene rå aleine. Samstundes må vi sjølvsagt forhalde oss til den marknaden vi skal selje fisken til.

1 Struktur

Regjeringa vil legge til rette for lønsame arbeidsplassar både i flåteleddet, i havbruksnæringa og i landindustrien. Lønsemd handlar om å legge til rette for at den enkelte bedrift skal ha best mulig resultat – både på sjø og på land. Men regjeringa sin politikk skal samtidig legge til rette for at store og små lokalsamfunn langs kysten skal kunne utvikle seg i ei positiv retning. Bedriftsøkonomisk lønsemd er ein føresetnad, men er ikkje aleine ein garanti for å få til dette. Difor skal vår politikk byggje på ei berekraftig ressursforvalting og ei rettferdig fordeling av fiskeressursane, og om å skape meir av dei ressursane vi har tilgjengeleg.

Når vi flytta inn i Fiskeri- og kystdepartementet i fjor haust, var det ei prioritert oppgåve å snarleg finne ut korleis vi kan sikre oss at fiskeressursane skal forvaltast som fellesskapet sin eigedom, og sikre ein moderne, variert og lønsam flåte som skal bidra til aktivitet langs hele kysten.

Den førre regjeringa innførte ei rekke strukturtiltak. som etter vår meining ikkje hadde tilstrekkelig legitimitet. Vi ville ta ei tenkepause - og innførte strukturstoppen.

Vi har fått mange reaksjonar på strukturstoppen – og særleg på at han kom uventa på næringa. Vi har etter at strukturstoppen vart innført justert på reglane, slik at følgjene av stoppen skulle verte so lite dramatisk som mogleg. Forlenging av driftsordninga var ein del av desse justeringane.

Det synes ikkje vere mulig å føre ein fiskeri- og ein strukturpolitikk som alle er einige i. Det er likevel viktig å ha ein brei debatt, der alle dei som er berørte av og interesserte i saka, har muligheit til å delta; både om den overordna fiskeri- og kystpolitikken, og ikkje minst om utforminga av strukturpolitikken.

Derfor oppnemde vi Strukturutvalet.

Arbeidet i strukturutvalet er godt i gang, og vil etter kvart gje oss ein oversikt over både positive og negative utslag av dei strukturtiltaka som har vore gjennomført til no.

Vi vil få forslag om vegen vidare frå eit utval som er kompetent og som representerer ei rekke ulike interesser. Når vi bestemmer oss i desse spørsmåla, så skal vi med andre ord gjere det på eit best mulig faktisk grunnlag..

Strukturutvalet skal legge fram si innstilling 15. august. Utvalet skal få jobbe i fred, og eg vil ikkje spekulere i resultatet av utvalets arbeid.

Når innstillinga føreligg, vil forslaga frå utvalet blir sendt på høyring.

Kysten vår fortener ein politikk, også ein strukturpolitikk, som byggjer på solid kunnskap og på grundige diskusjonar der ulike omsyn, fordelar og ulemper vert veid opp mot kvarandre. Ein politikk som er godt fundert har langt betre føresetnader til å vare lenge.

Debatten etter utvalet vil være ein stor og viktig debatt for alle som bur langs kysten, og særskilt for alle som har sitt daglige virke om bord på eit fiskefartøy, stort eller lite.

I dette møtet vil eg fokusere mest på kystflåten sin rolle for næringa og for distrikta. Kystflåten er ein viktig arbeidsplass langs kysten, og det er ei prioritert oppgåve å legge til rette for at den framleis skal vere det.

2 ”Kvotehopping”

Denne saka var diskutert i går, og eg skal ikkje bruke mykje tid på dette no.

Det tok sin tid å få refordelt kvantumet for fartøy under 10 meter i gruppe I. Vi meiner at den løysinga som no er valt er til beste for dei fleste involverte. Og for dei som ikkje er oppdatert på detaljane; Det er gitt ca 130 % auke av torskekvotene som inngår i samlekvotene for fartøy med faktisk lengde over 11 meter og heimelslengde under 10 meter. For alle fartøy med faktisk lengde under 11 meter og heimelslengde under 10 meter er det fritt fiske. Dette vil bidra til at gruppa kan få fiska gruppekvota i år.

3 Levandefangst

Verdiskapinga av våre nasjonale fiskeressursar skal i størst mulig grad komme kystsamfunna til gode. Kystnært fiske og økt marknadstilbod på fersk fisk er ein viktig del av denne strategien. Fersk fisk og satsing på fangstbasert akvakultur er eit nasjonalt satsingsområde for Regjeringa. Fiskeri- og kystdepartementet fastsette like før jul eit nytt regelverk som legg til rette for dette. Fangst av fisk for levendelagring har lang tradisjon i Noreg, både for å betre kvaliteten og for å sikre jamn tilgang på fisk.

Finnmark har i følge Råfisklaget kome lengst på dette området no, og kan vise til størst volum så langt.

Regjeringa har tru på auka verdiskaping gjennom vidareutvikling av levandefangst og oppfôring. Ei utfordring som må løysast raskt er imidlertid blant anna utviklinga av godkjent fôr og muligens innføring av overgangsordningar i forhold til EU si biproduktsforordning. Denne utfordringa tar vi, og vil i samråd med næringa prøve å finne tilfredsstillande løysingar.

Levandefangst, oppfôring og ferskfiskleveranser er nokre stikkord for auka verdiskaping. For å bidra til å realisere auka verdiskaping i næringa generelt, har Regjeringa etablert eit marint innovasjonsprogram. Med ei bevilgning på 40 mill. kr for 2006, har Fiskeri- og kystdepartementet gitt Innovasjon Norge i oppdrag å sette i gang programmet.

Hovudstrategien i programmet er å etablere forpliktande nettverk av marine bedrifter som saman kan vidareutvikle sin kompetanse og tilpasse si verdikjede mot aktuelle marknader. Kanskje er dykk kjende med det marine prosjektet innan Finnmark 2010 – dette dannar modellen for programaktivitetane!

Tanken er at nettverka skal kunne bringe bedriftene i ein posisjon lenger ut mot sluttbrukar, gjennom at dei tar tak i bedriftene sitt langsiktige omstillingsarbeid mot marknad. Alle som produserer sjømat kan delta i Marint innovasjonsprogram. Det kan også nettverk av selskap som lager produkt av marine biråstoff.

Programmet vart lyst ut 20. april og søknadsrunden held på no. Eg vonar at det kjem inn mange søknader med forslag til gode marine nettverk på områder også denne forsamlinga er engasjert!

4 Distriktskvote

Når det gjeld distriktskvote, arbeider departementet med forslag til utforming av ordninga. Dette forslaget skal på høyring. Endelig fastsetting av kriterier for tildeling og bruk av ordninga vil ikkje være klar før etter høyringa.

Alle fartøy som har avgitt kvote til ordninga vil kunne søke om å fiske på distriktskvoten. Det tas sikte på at å opne for fiske på distriktskvoten i september.

5 Kongekrabbe

Så nokre ord om kongekrabbe: Fiskeri- og kystdepartementet sette hausten 2005 ned ei arbeidsgruppe som har gjennomgått heile den norske kongekrabbeforvaltninga. Arbeidsgruppa leverte si innstilling til departementet før påske.

Vi er svært opptatt av den norske forvaltninga av kongekrabbe. Fram til nå har det vore brei einigheit om at dei som har hatt plagene med krabben også skal ha førsterett til å utnytte den som ressurs. Regjeringa vil trekke konklusjonar om framtidas kongekrabbeforvaltning etter grundig debatt og høyring. I første omgang er deltakarkriteria for neste år sendt på høyring. Og så vil vi lage ei meir omfattande sak om kongekrabbepolitikken på eit breiare plan.

6 Kysttorsk

Bestanden av kysttorsk er ei utfordring. Våren 2005 vart det oppnemnd ei referansegruppe med deltakarar frå næring, forsking og forvaltning. Referansegruppa si hovudoppgåve var å diskutere problemstillingar knytta til kysttorsken, og gjennom dette legge rammer for den forskinga som skal gjerast på denne arten.

Kysttorskgruppa leverte sin rapport den 30. september 2005. Gruppa har kome til at det er store kunnskapshol når det gjeld forskinga i forhold til kysttorsk og kysttorskrelaterte tema. Gruppa anga dei områda som dei meinte er av størst betydning å få økt kunnskap om. Det er såleis innanfor disse områder de anbefalte at ein ekstraordinær forskingsinnsats vart satt inn.

Vi treng meir kunnskap om fjordøkologi. Vi må eksempelvis finne ut om det er samanheng mellom nedbeiting av tareskog og svikt i kysttorskbestanden.

Havforskningsinstituttet er i årets tildelingsbrev pålagt å følgje opp kysttorskgruppa sitt arbeid, og prioritere kartlegging og forsking på kysttorskbestandane av torsk nord for 62°N, særlig i Nord-Noreg. Havforskningsinstituttet vil for inneverande år nytte 23,5 millionar kroner på kysttorsk. Dette er ei auke på 20% i forhold til 2005.

Medlemmane i kysttorskgruppa signaliserte tidlig at dei ønska å drøfte reguleringsopplegget for vern av kysttorsk. Da dette ikkje var ein del av mandatet for gruppa, vart drøftinga av dette avvist av gruppeleiar. I tillegg til sjølve forskinga på området, er gruppa nå gitt nytt mandat som tar for seg ei evaluering av årets reguleringsopplegg med utarbeiding av forslag til tiltak for vern for de neste år. Vi har registrert at dette i all hovudsak har vorte godt mottatt i næringen.

Det har kome kritikk om at det ikkje følgde med utgreiingsmidlar ved opprettinga av kysttorskgruppa. Dei deltakande organisasjonane har sjølv dekt kostnadane sine ved deltaking. Eg er derfor glad for at det nå ved vidareføringa av gruppa er satt av midlar for å dekkje gruppa sine kostnader. Arbeidet rundt kysttorsk er viktig.

7 Porsangerfjordprosjektet

For at vi skal kunne utnytte ressursane våre på best mulig måte også i framtida, må vi vere dyktige på forvaltningssida. Eg vil trekke fram Porsangerfjorden som eit eksempel:

Porsangerfjorden har vore frodig og fiskerik. I dag er fjorden nesten tom for fisk, tareskogen er nedbeita og fjordbunnen framstår som eit nakent fjellandskap. Samtidig har kråkebollar, sneglar og eit økande tal kongekrabber funne tilstrekkeleg næring til at dei opptrer i store mengder. Alt talar for at Porsangerfjorden er i økologisk ubalanse.

Denne utviklinga er sjølvsagt negativ, ikkje minst for dei som bor langs fjorden og som framleis ønskjer å bo og livnære seg i distriktet. Derfor er prosjektet ”Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi” igangsatt.

Porsangerprosjektet er eit omfattande prosjekt der forsking, næringsliv og myndigheiter samhandlar for å gjenopprette den økologiske balansen og legge grunnlaget for lønsam næringsverksemd.

Fiskeri- og kystdepartementet har bevilga 500 000 kroner over årets statsbudsjettet til prosjektet. Departementet har valt å involvere seg direkte i den del av prosjektet som retter seg mot næringsutvikling basert på hausting, oppfôring og marknadsføring av kråkebollar.

Forutan den betydninga Porsangerfjordprosjektet har i seg sjølv, ser vi at prosjektet kan ha ein stor overføringsverdi for andre kommunar og regionar som står overfor tilsvarande utfordringar.

Vi konstaterer med tilfredshet at prosjektet tidligare har blitt støtta av andre, blant anna av Landsdelutvalget for Nord-Norge. Departementet forventar at spleiselaget kan videreførast, og bidra til at Porsangerfjorden igjen vert ein meir levande fjord, og at det vert lagt grunnlag for ny næringsverksemd i området.

8 Rekruttering

Regjeringa vil arbeide for ei bærekraftig og lønsam kystflåte, som både no og i framtida skal være ein konkurransedyktig og attraktiv arbeidsplass, også for ungdommen. Rekruttering er derfor eit spørsmål vi har fokus på.

Det er i dag dyrt for nye aktørar, og særlig for ungdom, å etablere seg med eige fartøy med egne kvoter. Det heiter i Soria Moria-erklæringa at ”Regjeringen vil opprette rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Regjeringen vil legge til rette for å få ungdom til å søke fag innen fiskeri- og havbruk.”

Evalueringar av tidlegare gjennomførte rekrutteringskvoteordningar viser at erfaringane har vore blanda. Blant anna vart mange fartøy med rekrutteringskvote selde kort tid etter tildeling. Som følgje av stor pågang har det også vore ein rekke tvistar om kriteriane for tildeling.

Det er soleis ei utfordring å få i stand ei rekrutteringsordning som tar høgde for kjente utfordringar, og som samtidig treffer der den skal, og verker etter formålet. Denne utfordringa er vi klare til å ta, og vi vil kome tilbake med kva vi har tenkt å gjere på dette området om kort tid.

9 Bærekraftig utvikling og ressurskontroll

Bærekraft er nøkkelordet for sikring og bevaring av fiskeressursane for at nolevande og framtidige generasjonar skal kunne hauste og leve godt av det havet gir. Dette er eit stort ansvar! Norge har mykje å vere stolt av når det gjeld å forvalte dei marine ressursane våre, men vi har også nokon utfordringar, særlig når det gjeld det ulovlige fisket i Barentshavet.

Kvart år vert det fiska 100 000 tonn fisk ulovleg i Barentshavet til ein verdi av anslagsvis 1,5 milliardar. Det vil seie at minst kvar femte fisk fangast ulovleg. Dette er tjuveri frå alle dykk som haustar av Barentshavet på lovleg vis: Kvotene er 20% lavere enn dei kunne ha vore, og dette fisket kan true hele torskebestanden dersom det får lov til å fortsette.

Dette aksepterer vi ikkje og difor arbeidar vi kontinuerleg og på fleire frontar i kampen mot overfiske og for ei berekraftig utnytting av ressursane.

For det første har vi styrka Fiskeridirektoratet sitt arbeid med ressurskontroll for 2006 med 15 millionar kroner. Totalt står dermed ca. 68 millionar kroner til disposisjon i ressurskontrollarbeidet og talet på årsverk aukar til ca. 85. Samanlikna med midlane direktoratet hadde i 2004 og 2005 er dette ei vesentleg styrking. I tillegg vart Kystvakta sitt budsjett auka med ein tilsvarande sum. Styrkinga vil samla innebere ein ny giv både på land og på sjøen.

Vi veit at innsatsen i høve til overfiskeproblematikken må settast inn på fleire frontar. Vi arbeider gjennom kvoteavtalane vi inngår med Russland, EU og andre for å få på plass det formelle grunnlaget for kontroll og reaksjonar. Og vi arbeider gjennom såkalla kontrollavtaler med land der fisken blir landa, for å stoppe mottak av fisk som er fiska i strid med avtalene. Vi har no inngått slike avtaler med alle dei viktigaste fiskerinasjonane i Europa, med unntak av Spania. Kontrollavtalene er viktige for å etablere ei felles forståing for kor stort problemet med overfiske er, og at dette er noko vi må kjempe mot med alle tilgjengelege midlar.

På regionalt nivå, vil eg serleg nemne eit viktig initiativ vi har teke i NEAFC (kommisjonen for fiske i det nordaustlege Atlanterhav) for å få etablert reglar for hamnestatskontroll i europeiske hamner. Den ulovlege fisken som vert fanga i Barentshavet vert landa i europeiske hamner. I store kvanta. Det er derfor tvingande nødvendig at fangstane vert kontrollert ved landing i Europa og at ulovlig fisk vert avvist. Hovudproblemet er nemleg i mange tilfelle at fiskefartøyas flaggstat viser manglande vilje og evne til å ta reelt ansvar for egne fartøy.

Når flaggstaten ikkje kontrollerer sine eigne fartøy, vert hamnestatskontroll og kontroll av fisken når den vert landa, ein nøkkel til å få bukt med overfiske. I dag er det ikkje fungerande reglar på dette området, men når vi lukkast i å få på plass eit fungerande regelverk, vil det innebere at det ikkje vert mogleg å lande ulovleg fanga fisk i europeiske hamner. Vi søker på sikt å lage eit Schengen-system for fisk, med felles yttergrenser for landing av fangst i Europa. Ulovlige fangstar skal på denne måten kunne jagast frå hamn til hamn. Får vi til dette, har vi kome langt!

Vi arbeider også med andre tiltak. Mellom anna vil vi sikre oss det juridiske verktøyet for å kunne nekte utanlandske fartøy som tidligare har deltatt i ulovlig fiske tilgang til å lande fisk i norske hamner. Det same gjeld i forhold til å sette i verk tiltak for å nekte slike fartøy å få bunkers og andre hamnetenester i Noreg. Vi vil gjøre det vanskelig for desse fartøya. Det skal ikkje lønne seg å drive ulovlig fiske!

Internasjonalt samarbeid er svært viktig på fiskeria sine områder. Det er berre gjennom samarbeid at vi kan oppnå måla om berekraftig forvaltning, og rettferdig fordeling av fiskeriressursane. Markedsadgang til dei marked der vi sel fisken vår krev også internasjonalt samarbeid.

Vi skal gjøre det vi kan for å hindre den ulovlige fisken å komme ut i markedene, men samtidig skal vi også gjøre det vi kan for å få de lovlige gode norske sjømatproduktene ut i verden. 95% av den sjømaten vi produserer blir eksportert, og i fjor satte vi ny eksportrekord med 31,7 milliarder kroner. Derfor er finner regjeringen det viktig å være aktiv i WTO-forhandlingene for å få bedret våre betingelser når det gjelder fiskeeksport.

Avslutning

Verdiskaping, busetnad, ressurskontroll, strukturpolitikk – dei vala vi tek i desse sakene syner innhaldet i regjeringas fiskeripolitikk, og kva vi vil gjere for å legge tilrette for distrikts- OG næringsutvikling for alle som lever av fisk, også i kystflåten. Vi har nett starta på vårt arbeid, og ser fram til fortsettinga.

Og for å poengtere noko av det viktigaste for oss: for å få eit best mulig grunnlag for å fatte beslutningar og utarbeide fiskeri- og kystpolitikk, er det nødvendig for oss å få komme ut og møte næring, lokalpolitikarar og andre interessentar for å få innspel, og for saman med dykk å finne dei beste løysningane. Slike møter som dette er derfor noe vi prioriterer høgt.

Og med det vil eg takke for oppmerksomheita – og eg ser fram til den vidare debatten.