Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Foredrag på Norges Kystfiskarlags landsmøte 11.-12 mai 2006, Ramberg

Dirigent, landsmøterepresentanter og gjester - kjære forsamling.

Innledning

Først og fremst må jeg få lov til å takke for invitasjonen til å komme hit til Norges Kystfiskarlag og til Ramberg.

Den 17. april passerte regjeringa sin halvårsdag, og det har vært et innholdsrikt halvår for regjeringen og for oss i Fiskeri- og kystdepartementet. Fisk har fått mye oppmerksomhet i media, på godt, vondt og med rette. For fiskeri- og havbruksnæringa er viktig: for landet vårt- fordi det er vår nest største eksportnæring, for de som jobber i næringa og for bosettinga langs hele kysten vår.

Fra dag en har regjeringa tatt grep og satt i gang prosesser for å gi norsk fiskeri- og havbrukspolitikk en ny retning. Vi er langt fra i mål, men vi er godt i gang.

Soria Moria erklæringa er ambisiøs, og det skulle bare mangle. Rike naturressurser har gitt oss et godt utgangspunkt. Vi har fisken som i mange århundre har dannet grunnlag for bosetting langs kysten, vi har vannkraft, olje og gass har gjort oss rike, og vi har vakker natur som trekker turister til landet.

Dersom vi kombinerer naturressursene med kunnskapsnivået i folket, gir det Norge unike muligheter, og derfor har regjeringa store ambisjoner for landet og den næringspolitikken som skal føres i årene som kommer.

Vi vil at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i hele verden, innenfor de områdene der vi har fortrinn. Marin sektor er utpekt som et av fem satsingsområder, på grunn av den kompetansen vi besitter og de fortrinna vi har på dette feltet.

En framtidsrettet politikk for fiskeri- og havbruksnæringa og for kysten handler om bærekraftig forvaltning, rettferdig fordeling, og om å skape mer ut av de ressursene vi har tilgjengelig. Vi skal legge til rette for lønnsomme arbeidsplasser både i flåteleddet, i havbruksnæringa og i landindustrien. Samtidig skal vi sikre at naturressursene forvaltes og fordeles på en måte som sikrer levende kystsamfunn.

Bærekraftig utvikling

Bærekraft forvaltning er nøkkelen til at nålevende og fremtidige generasjoner skal kunne høste og leve godt av det havet gir. Å forvalte med evigheten som perspektiv er et stort ansvar! Norge har mye å være stolt av når det gjelder å forvalte de marine ressursene våre, men vi har også noen utfordringer.

Bærekraftig forvaltning er en forutsetning for framtidig høsting, inntekter og sysselsetting. En stor trussel mot bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene, er ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.

Overfisket er et globalt problem. FNs matvareorganisasjon, FAO, legger til grunn at IUU-fisket på verdensbasis står for hele 30 prosent av de totale fangster innenfor noen av de viktigste fiskeriene.

For Barentshavet har norske myndigheter foretatt beregninger som indikerer at så mye som 100 000 tonn norsk arktisk torsk og 30-40 tusen tonn hyse unndras kvotekontroll årlig. Dette er forsiktige anslag. Det er store mengder fisk. 1/5, kanskje ¼ av den totale torskekvoten. I verdi snakker vi her om ulovlige fangster til minst 1,5 milliard kroner hvert år.

Dette aksepterer vi ikke og derfor arbeider vi kontinuerlig og på flere fronter i kampen mot overfiske og for en bærekraftig utnyttelse av ressursene.

For det første har vi styrka Fiskeridirektoratet sitt arbeid med ressurskontroll for 2006 med 15 millioner kroner. I tillegg ble Kystvakta sitt budsjett økt med en tilsvarende sum. Styrkinga vil samlet sett innebære en ny giv både på land og på sjøen.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å kunne komme problemet til livs. Vi arbeider gjennom kvoteavtalene vi inngår med Russland, EU og andre for å få på plass det formelle grunnlaget for kontroll og reaksjoner. Og vi arbeider gjennom såkalte kontrollavtaler med land der fisken blir landa for å stoppe mottak av fisk som er fiska i strid med avtalene. Vi har nå inngått slike avtaler med alle de viktigste fiskerinasjonene i Europa, med unntak av Spania.

Den ulovlige fisken som blir fanga i Barentshavet blir landa i europeiske havner. I store kvanta. Det er derfor tvingende nødvendig at fangstene blir kontrollert ved landing i Europa og at ulovlig fisk blir avvist. Europa er det viktigste markedet for overfisket, derfor er det viktig å hindre at den kommer inn i markedet. Hvis man ikke får levert og solgt fisken, er det heller ikke så attraktivt å fiske den ulovlig.

Vi arbeider også med andre tiltak og utreder hvordan vi nasjonalt og innenfor folkerettslige rammer kan motvirke at deltakere i IUU fisket kan benytte norske havner som base. Vi kan ikke ha en pådriverrolle internasjonalt uten å feie for egen dør. Regjeringen vil komme tilbake til dette.

Alle gode krefter må settes inn i kampen mot overfisket. Det er derfor besluttet å nedsette et utvalg med representanter fra Kystfiskarlaget, Fiskarlaget, FHL, store næringaktører og myndighetene. Vi har hastverk, og tar sikte på å få avholdt første møte før sommerferien.

Kysttorsk

Under temaet bærekraftig forvaltning hører også utfordringene vi ser for bestanden av kysttorsk.

Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte våren 2005 en referansegruppe med deltakere fra næringen, forskning og forvaltning. Referansegruppens hovedoppgave var å diskutere problemstillinger knyttet til kysttorsken og gjennom dette legge rammer for den forskning som skal foregå på denne arten.

Kysttorskgruppen som leverte sin rapport den 30. september 2005 konkluderte med at det er store kunnskapshull når det gjelder forskningen i forhold til kysttorsk og kysttorskrelaterte tema.

Gruppen anga de områder som de mente er av størst betydning å få økt kunnskap om og som man burde forske mer på.

Havforskningsinstituttet er i årets tildelingsbrev pålagt å følge opp kysttorskgruppens arbeid og prioritere kartlegging og forskning på kysttorskbestandene av torsk nord for 62°N. Instituttet skal videre legge kysttorskgruppens rapport til grunn med tanke på de områder som er av størst betydning å få økt kunnskap om. Havforskningsinstituttet vil for inneværende år bruke 23,5 millioner kroner på kysttorsk. Dette er en økning på 20% i forhold til 2005.

Medlemmene i kysttorskgruppen signaliserte tidlig at de ønsket å drøfte reguleringsopplegget for vern av kysttorsk. Da dette ikke var en del av mandatet for gruppen ble drøftingen av dette avvist av gruppens leder. Gruppen er nå gitt nytt mandat som både tar for seg en evaluering av årets reguleringsopplegg og forslag til tiltak for vern for de neste år. Jeg har registrert at dette i all hovedsak har blitt godt mottatt i næringen.

Det har avstedkommet kritikk at det ikke fulgte utredningsmidler med ved opprettelsen av kysttorskgruppen i fjor. De deltakende organisasjoner har selv dekket sine kostnader ved sin deltakelse. Det er nå rettet opp ved at det fremover er satt av midler for å dekke gruppens kostnader.

Kongekrabbe

Så har vi også hatt i sving en arbeidsgruppe som har gjennomgått hele den norske kongekrabbeforvaltningen. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling til departementet i mars.

Det har allerede vært mye debatt om arbeidsgruppas konklusjoner, og det er bra. Så vil jeg understreke at det gruppa har kommet med er forslag. Regjeringen vil trekke konklusjoner om framtidas kongekrabbeforvaltning etter grundig debatt og høring. I første omgang er neste års deltakerkriterier sendt på høring, og så vil vi lage en mer omfattende sak om kongekrabbepolitikken som sådan.

Rettferdig fordeling

Rettferdig fordeling er pilar nummer 2 i vår fiskeripolitikk. Soria Moria slår fast at verdiskaping fra fellesskapets fiskeressurs i størst mulig grad skal komme befolkningen langs kysten til gode og sikre aktivitet.

Regjeringa vil jobbe for å legge til rette for lønnsomme arbeidsplasser både i flåteleddet, i havbruksnæringa og i landindustrien. Regjeringa sin politikk skal legge til rette for at store og små lokalsamfunn langs kysten skal kunne utvikle seg i en positiv retning.

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning, men er ikke alene en garanti for å få til dette. For regjeringa er det et mål at fiskeressursene skal forvaltes som fellesskapet sin eiendom, og sikre en moderne, variert og lønnsom flåte som skal bidra til aktivitet langs hele kysten.

Den forrige regjeringa innførte en rekke strukturtiltak, som etter min mening ikke hadde tilstrekkelig legitimitet. Derfor oppnevnte regjeringa Strukturutvalget, og innførte strukturstopp mens utvalget er i arbeid.

Arbeidet i strukturutvalget er godt i gang, og skal som dere vet, levere sin rapport 15. august. Rapporten skal både evaluere gjennomførte strukturtiltak og komme med forslag for en ny strukturpolitikk

Når vi bestemmer oss i disse spørsmålene, så skal vi med andre ord gjøre det på et best mulig faktisk grunnlag og på bakgrunn av en skikkelig prosess og debatt.

Kysten vår fortjener en politikk som bygger på solid kunnskap og på grundige diskusjoner der ulike hensyn, fordeler og ulemper blir veid opp mot hverandre. En politikk som er godt fundert har langt bedre forutsetning til å vare lenge og til å gi forutsigbarhet både for næring og samfunn langs kysten.

Rekruttering

Regjeringa vil arbeide for en bærekraftig og lønnsom kystflåte, som både nå og i framtida skal være en konkurransedyktig og attraktiv arbeidsplass, også for ungdommen. Rekruttering er derfor viktig.

Det er i dag dyrt for nye aktører, og særlig for ungdom, å etablere seg med eget fartøy med egne kvoter. Soria Moria-erklæringen sier at ”Regjeringen vil opprette rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Regjeringen vil legge til rette for å få ungdom til å søke fag innen fiskeri- og havbruk.”

Regjeringa vil derfor sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede og foreslå en modell for rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringa.

Evalueringer av tidligere gjennomførte rekrutteringskvoteordninger viser at erfaringene har vært blandet. Blant annet ble mange fartøy med rekrutteringskvote solgt kort tid etter tildeling. Som følge av stor pågang har det også vært tvister om kriteriene for tildeling, og mange som i samme periode ikke kvalifiserte til adgangsregulert fiske i gruppe I har følt seg urettferdig behandlet.

Det er derfor en utfordring å få i stand en rekrutteringsordning som tar høyde for kjente utfordringer, og som samtidig treffer den riktige målgruppa og virker etter formålet.

Det er mange spørsmål som er relevante her: Hvilke fiskerier skal ha rekrutteringskvoter, hvor mange og hvor store kvoter som skal deles ut og hvilket kvotegrunnlag kvotene skal tas fra? Videre må kriteriene for å kunne søke og vilkårene for fisket på kvoten avklares. Ikke minst er det sentralt å lage et opplegg som gjør det økonomisk realistisk for ungdom å etablere seg – og å fortsette – i fiskeryrket.

Vi vil be om at arbeidsgruppen skal ha forslagene sine klar til 15. august. Arbeidsgruppen har også mandat til å se på andre tiltak for å bedre rekrutteringa.

Avslutning

Norsk fiskerinæring høster av en fantastisk naturressurs, og næringa sitter på mye kunnskap. Det gir et meget godt utgangspunkt for å utvikle hele kysten til levende samfunn der folk ønsker å bo. Jeg ser fram til den videre debatten om hvordan vi skal sikre lys i husan.

Takk for oppmerksomheten.