Fiskeri- og kystminister Helga Pedersens åpningstale Nordisk Ministerråd, Svolvær 6. juli 2006.

Kjære nordiske kolleger, venner, kjære alle sammen. På vegne av det norske formannskapet har jeg den glede å åpne Nordisk Ministerråds sommermøte her i Lofoten.

Som fiskeri- og kystminister er jeg stolt over å ønske dere velkommen til Lofotens hovedstad Svolvær. Dette er et vakkert og svært viktig øyrike for regionen og for Norge. Plassert nord for polarsirkelen og med en velsignet varme fra Golfstrømmen, er dette øyriket bebodd av driftige og gjestfrie mennesker med en sterk tilknytning til naturen.

Jeg vil påstå at det var her i Lofoten at den norske fiskerieksporten hadde sin vugge. Hver vinter kommer gyteklar torsk, skrei, fra Barentshavet inn til Vestfjorden utenfor Lofoten for å gyte. Før ble gjerne dette Lofotfisket omtalt som et Klondyke der alle tjente seg rike. Dette stemte nok ikke helt med virkeligheten. Mange gjorde riktignok gode fangster, men det var den dyktige fiskeren som stort sett gjorde det best også her.

Klart hav, ren luft og en passe kjørlig vind har gitt Lofoten det beste naturlige miljøet for produksjon av tørrfisk. Tørket skrei har blitt eksportert fra Lofoten i over tusen år. I 1432 drev en italiener i land på Røst ytterst i Lofoten. Han ble så begeistret for tørrfisken at han rapporterte om sin gastronomiske opplevelse til selveste paven. Dermed gikk den første ordren fra Roma til Lofoten. Og det viktige Italia-markedet var for alvor åpnet.

Mye har skjedd siden den gang. I 2005 ble det hengt 14.700 tonn rå fisk på hjeller her i Lofoten. Eksportverdien av tørrfisken samme år var på 646 millioner norske kroner. Over halvparten av denne eksporten gikk til Italia, mens våre naboland, Sverige og Danmark, utgjorde det tredje og det fjerde største markedet for tørrfisk fra Lofoten.

I århundrene som har fulgt har fiske, fisketilvirkning og eksport av fisk vært en hovednæring langs store deler av norskekysten. Lofoten er et godt eksempel på den spennvidden vi har i næringen i dag. Foruten Loftfisket etter torsk er sildefisket og oppdrett av laks blitt stadig viktigere for regionen. Og så er det i dette området vi finner de fleste av de norske hvalfangerne.

Men jeg kan jo ikke stå her i denne forsamlingen å bare snakke om fiskens betydning for Lofoten. Jordbruket betyr selvfølgelig også mye for øyriket. Vestvågøy kommune er faktisk en av de største landbrukskommune i Nord-Norge. Her produseres meieriprodukter og spesialiteter. Lofotlam er et eksempel på et lofotprodukt av ypperste klasse. Ikke bare er kjøttet av den aller beste kvaliteten. Produsentene har også gjort et betydelig markedsføringsarbeid, hvor de geografiske fortrinnene for produksjonen har blitt fremhevet og gitt produktet en merverdi.

Varmen fra Golfstrømmen har bidratt til at øyriket har et rikt dyre og planteliv. Her finnes havørn og øyene ytterst i Lofoten er viden kjent for sine fuglekolonier. Øyenes skjønnhet, renhet og varierte natur har også ført til at mer enn 200.000 besøker øyene hvert år. Jeg håper alle dere får tid til å oppleve noe av det Lofoten har å by på. Morgendagens utflukt til Trollfjorden vil garantert bli en opplevelse.

Oppslutningen rundt dette sommermøtet her i Lofoten er så stor. Dette viser at det er stor interesse i de nordiske land for å holde fast ved vårt viktige samarbeidet.

Første del av dagen i dag skal vi følge opp diskusjonene som har vært på seminaret i Bodø tirsdag og onsdag. Vi skal diskutere et tema som jeg personlig er svært opptatt av, nemlig kyst- og bygdeutvikling. Den norske Regjeringa prioriterer også dette arbeidet høyt. For tre uker siden la regjeringa frem en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringa vil gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og utvikle sine evner. Det skal legges til rette for en bred satsning på næringsutvikling, lokal tjenesteproduksjon, kultur og samferdsel for å sikre verdiskaping i hele landet. Jeg er derfor glad for at dette temaet også blir heist så høyt innenfor det nordiske samarbeidet. Dette blir spennende.

På seminaret i Bodø som mange av dere har deltatt på, har det vært fokusert på suksesshistorier. Bygder og samfunn som har opplevd kriser, og som har reist seg igjen. Det er utrolig viktig å fokusere på dette. Det nytter å gjøre en innsats og ha tro på det man gjør! Alle er viktige i denne sammenhengen. Vi er avhengige av de menneskelige ressursene for å lykkes med å bevare og utvikle sterke lokalsamfunn.

En bærekraftig forvalting av ressursene er nødvendig for at vi skal lykkes med å opprettholde bosetningen i distriktene. En trussel mot bærekraftig forvaltning av de marine ressursene er tyvfisket. Det så kalte IUU-fisket. På nordisk kan vi kalle det for de tre u-er: ulovlig, urapportert og uregulerte fiske. Dette fisket har nådd et enormt omfang. Fjorårets tyvfiske av torsk i Barentshavet er anslått til ufattelige 137.000 tonn og en førstehåndsverdi på 1,5 milliarder norske kroner. Tyvfisket av uer på Reykjanes-ryggen anslås til ca. 30.000 tonn årlig.

Virksomheten synes å være gjennomorganisert. Noen bestiller, tjuveriet utføres og tjuvgodset selges videre. Aktiviteten tapper havet for ressurser og våre kystsamfunn tappes for store verdier. Jeg snakker om tap av lokal verdiskaping, tapt sysselsetting og økt fare for fraflytting.

Utfordringene knyttet til det ulovlige fisket opptar den norske Regjeringa sterkt. Jeg har drøftet tiltak mot ulovlig fiske og tiltak mot landing av ulovlig fisket råstoff med mange av mine nordiske og europeiske ministerkolleger. Alle land vi har ført samtaler med har tatt sterk avstand fra ulovlighetene. Det er viktig at vi fortsetter å arbeide kontinuerlig med å få til tette internasjonale samarbeidsformer. Samarbeid på tvers av grenser er helt avgjørende for at vi skal lykkes. Internasjonalt samarbeid og bindende avtaler er veien å gå.

Våre nordiske land har mye å by på. Fantastisk natur og utsøkte råvarer. Vi har alle mye å tjene på å dyrke våre særegenheter. Dette vil vi få igjen både ved økt turisme, men også ved økt verdiskapning innefor produksjon av førsteklasses matvarer. Utvikling av de nordiske særegenhetene vil også bidra til å ta vare på kulturen vår.

Den moderne forbruker i alle verdens markeder er opptatt av ernæringsspørsmål og mattrygghet. Kvalitetsmerking og branding basert på økologiske fakta blir stadig med attraktivt. Vi må ta forbrukerens krav på alvor. Vi må derfor sikre at våre primærnæringer innenfor matproduksjon har et så godt omdømme. På denne måten er vi også med på å legge grunnlag for en levedyktig fiskeri-, oppdretts- og landbruksnæring og dermed en positiv utvikling av kyst-, bygd og landdistriktene.

Jeg gleder meg til i dag. La Lofotens vakre natur gi oss inspirasjon til gode diskusjoner og spennende gruppearbeid. Takk for oppmerksomheten og lykke til med møtet!