Historisk arkiv

Færre smutthull for fiskejuksere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Kronikk av justisminister Knut Storberget og fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Bærekraftig forvaltning av fiskeressursene er en forutsetning for at fiskerinæringa skal tjene penger og at det skal bo folk langs kysten også i framtida. Med en forsvarlig høsting av våre fiskebestander har Norge en verdifull, fornybar marin ressurs som vil fortsette å være en sterkt etterspurt kilde til mat og glede for forbrukere i godt over 150 markeder. Den største trusselen mot en trygg forvaltning av fiskeressursene er det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket. Regjeringa har i løpet av de to siste årene engasjert seg sterkt for å bekjempe svartfisket, og positive resultater begynner nå å vise seg.

Bærekraftig forvaltning av fiskeressursene er en forutsetning for at fiskerinæringa skal tjene penger og at det skal bo folk langs kysten også i framtida. Med en forsvarlig høsting av våre fiskebestander har Norge en verdifull, fornybar marin ressurs som vil fortsette å være en sterkt etterspurt kilde til mat og glede for forbrukere i godt over 150 markeder. Den største trusselen mot en trygg forvaltning av fiskeressursene er det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket. Regjeringa har i løpet av de to siste årene engasjert seg sterkt for å bekjempe svartfisket, og positive resultater begynner nå å vise seg. 

Internasjonalt samarbeid viser resultater

Å bekjempe kriminelle aktørers tyverier av verdens marine ressurser er denne regjeringens høyest prioriterte fiskeripolitiske sak. De mange ulike tiltakene viser allerede samfunnsøkonomiske resultater. Reduksjonen i overfisket i Barentshavet fra 2005 til 2006 var på hele 23 prosent på torsk og på 55 prosent på hyse. Dette tilsvarer hundrevis av millioner kroner i førstehåndsverdi på fisk.

På det nylig avsluttede forhandlingsmøtet i den norsk-russiske fiskerikommisjonen, fikk reduksjonen i overfisket en direkte følge for størrelsen på enkelte fiskekvoter i Barentshavet til neste år. Kommisjonen vedtok at russiske og norske fiskere får en høyere kvote på torsk i 2008, enn det vi hadde fått dersom overfisket hadde fått fortsette i samme målestokk som før. Dette viser at innsatsen mot svartfiske virker, noe som kommer lovlydige fiskere langs kysten til gode. Resultatet av forhandlingene viser at bekjempelsen av svartfisket ikke er noe Norge kan gjennomføre alene. Et godt internasjonalt samarbeid er avgjørende for at vi skal lykkes. Norge har også etablert et nært samarbeid med EU og femten andre land i denne kampen. I de årlige fiskeriforhandlingene med EU, Færøyene, Grønland og Island er ulovlig, urapportert og uregulert fiske høyt på dagsordenen.

Videre er det viktig at Norge samarbeider med andre land på flere nivåer. I dag har Norge og Russland et godt samarbeid mellom landenes fiskerimyndigheter, på folkevalgt regionalt nivånivå, mellom landenes fiskeriorganisasjoner og kystvakter. På justisminister Storbergets møte med den russiske riksadvokaten, ledelsen i innenriksministeriet og ledelsen for grensetjenesten i Moskva nylig, ble det diskutert å styrke samarbeidet mellom landenes politi- og påtalemyndigheter i saker som omhandler svartfiske. Det er ønskelig at politi- og påtalemyndighetene kan arbeide tettere for å få til en mer konsekvent håndheving og sanksjonering ved brudd på reglene for fisket.

Internasjonalt har Norge påtatt seg en lederrolle i arbeidet mot ulovlig fiske. Utfordringene er globale, samtidig som det er regionale forskjeller i hvordan utfordringene må møtes. Det er gledelig og viktig at norske forslag om internasjonale tiltak de siste åra har fått sterk støtte i blant annet FN. I fjor ble en bindende havnestatskontrollavtale vedtatt. I Vest-Europa og Russland er det nå innført havnestatskontroll av all frossenfisk som landes. Avtalen vanskeliggjør landinger av svartfisk i Europa, og gjør dermed ulovlig fiske mindre lønnsomt.

Fartøy som har deltatt i ulovlig fiske, får ikke lande fangst i Norge og blir nektet omlasting og andre støttefunksjoner i havn. For utenlandske fartøy som skal lande frossenfisk i Norge, blir det krevd bekreftelse fra flaggstaten om at fisk som ønskes landet, er fisket i tråd med regelverket. Vi har fornyet og utvidet kontrollavtaler med andre land, og et stort arbeid er lagt ned i fora som FN og FAO for å få et bedre internasjonalt havnestatsregime som kan stanse landinger av svart fisk.

Å øke omfanget av fellesinspeksjoner fra norske og russiske kontrollmyndigheter i europeiske havner er også et satsingsområde. Eksisterende tosidige kontrollavtaler skal fornyes og utvides. Vi ønsker også å inngå kontrollavtaler med flere land som kan være samarbeidende nasjoner i kampen mot ulovlig fiske.

Norsk ressurskontroll

Norsk ressurskontroll vil fortsatt være effektiv med betydelig og tydelig tilstedeværelse fra Kystvakten på fiskefeltene i norske havområder. I Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2008 foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 10 millioner kroner til tiltak mot ulovlig fiske, blant annet for å kunne øke tallet på inspeksjoner der utenlandske fartøy lander frossen fisk i Norge. Utvikling av lover og forskrifter knyttet til ressurskontroll omfattes også av bevilgningen. Likeledes er det et mål å utvikle dataverktøy som kan effektivisere og forenkle ressurskontrollen. Over Justisdepartementets budsjett er det foreslått å avsette 13 millioner til styrking av politiets driftsbudsjett, som blant annet skal gå til å styrke etterforskningen av fiskefusk.

Kompetanse i politiet for å etterforske de vanligste overtredelser innen fiskerikriminalitet, har fram til nå ikke vært sentral i politiutdanningen. I begynnelsen av september bevilget derfor regjeringen midler til et forprosjekt for å utrede et slikt utdanningsopplegg ved politihøgskolen i Bodø.

EU tar grep

EU-kommisjonen arbeider nå med vidtgående tiltak som retter oppmerksomheten mot hvordan man skal unngå at ulovlig fisk havner på det europeiske markedet. EU-kommisjonen ønsker å etablere en offentlig svarteliste over fartøy som har fisket ulovlig, og innføre restriksjoner slik at de ikke lenger kan bruke europeiske havner. I tillegg skal det utarbeides en sertifiseringsordning som sikrer at fisk er lovlig fanget. Kommisjonen har i forslaget konkludert klart på at tiltaksplanen skal omfatte alt fiske i EU-farvann i tillegg til i internasjonalt farvann. Forslaget er tydelig på at ulovlig fanget fisk skal hindres fra å komme inn i verdikjeden. Temaet ble fulgt opp på møtet i Lisboa den 29. oktober, der EUs fiskeriministere har ulovlig fiske på dagsorden. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen deltok på møtet, og ser frem til at Europa i fellesskap arbeider for å komme til enighet om tydelige og effektive måter å forhindre svartfisken fra å finne nye veier inn i Europa. Ulovlige uttak av verdens marine ressurser skal bekjempes. I et internasjonal samarbeid igangsettes nå tiltak etter tiltak som samlet sett skal gjøre svartfisket ulønnsomt. Vårt mål er å gjøre tjuvgodset mindre verdifullt og dermed mindre attraktivt for de kriminelle.