Om regjeringens fiskeripolitikk

Jeg har blitt invitert til å innlede om Regjeringens fiskeripolitikk. Utgangspunktet for den fiskeripolitikken vi ønsker å føre er nedfelt i Soria Moria-erklæringa, og regjeringa har store ambisjoner også når det gjelder fiskeri. Rike naturressurser gir oss et fortrinn som vi til vårt felles beste må forvalte og utnytte på en god måte. Vi har fisken som i mange århundre har dannet grunnlag for verdiskaping og bosetting langs kysten, vi har vannkraft, olje og gass har gjort oss rike, og vi har vakker natur som trekker turister til landet. I tillegg har vi et høyt kunnskapsnivå og små forskjeller, noe som borger for at vi skal kunne gjøre det godt her i landet!

Regjeringen har så langt oppnådd mye, men det gjenstår fortsatt utfordringer som vi skal løse.

For å få et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger og lage god politikk, er det svært viktig for meg å møte og få innspill fra representanter fra næringa. Fiskebåtredernes forbunds representantskapsmøte er i så måte en viktig arena.

Jeg vil benytte denne anledningen til å snakke om hva Regjeringen allerede har gjort og hva vi ønsker å gjøre. Først vil jeg ta opp noen overordnede satsinger som har stor betydning for fiskerinæringen og fiskeflåten. Deretter vil jeg komme inn på de mer dagsaktuelle sakene som angår fiskeflåten, og til slutt vil jeg si noe om markedsutfordringene og hvordan Regjeringen arbeider for å møte disse.

Fiskerienes sentrale plass i Regjeringens nordområdestrategi

Et av Regjeringens viktigste strategiske satsingsområder i årene som kommer er: Å utnytte mulighetene i nordområdene.

Regjeringens helhetlige nordområdestrategi ble lansert 1. desember i fjor. I strategien stakes kursen ut for en ambisiøs, samlet og samordnet nordområdepolitikk.

Nordområdestrategien fokuserer på mulighetene. Kunnskap er strategiens ”nav”. Gjennom økt kunnskap skal vi utløse verdier, ta bedre vare på miljøet og utvikle nordområdene.

Og det er ingen tvil om at det ”lukter fisk” av strategien: Forvaltning og utnyttelse av de levende marine ressursene og sjøtransport, sikkerhet og beredskap står helt sentralt. Dette gjenspeiles i flere viktige tiltak i strategien. Og omvendt: Nordområdene er helt sentrale interesseområder for meg som fiskeri- og kystminister. Barentshavets fiskerikdom og de transport og beredskapsmessige utfordringer knyttet til petroleumsaktivitet på norske og russiske felt illustrerer et sammensatt interessespenn.

Forvaltningsplanen for Barentshavet er selvfølgelig et viktig verktøy for bærekraftig utnytting av ressursene i nord. Og la meg gjøre dette helt klart: Selv om en såkalte ”driver” av Regjeringens oppmerksomhet på nordområdene er mulighetene innfor olje- og gassektoren så skal dette ikke gå på bekostning av fiskeri- og havbruksnæringens muligheter i dag eller i fremtiden.

MS Server - forlis utenfor Fedje

Oljevern og sjøsikkerhet er en viktig del av nordområdestrategien, og en sentral del av fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Både min og veldig mange andres oppmerksomhet har de siste dagene vært rettet mot nettopp dette.

Ulykken med MS Server utenfor Fedje viser at oljevern og sjøsikkerhet er høyst aktuelle og viktige satsningsområder. Dessverre er det slik at det ikke er mulig å unngå at slike ulykker også vil skje i fremtiden. Det er derfor svært viktig at vi har et slikt apparat som kystverket, som er i stand til og trenet til å håndtere slike situasjoner.

Det vil ikke være riktig av meg å kommentere en pågående aksjon nærmere, men jeg vil vente til røyken har lagt seg. I etterkant vil vi gå grundig og kritisk inn for å evaluere aksjonen for å se om det er ting som kan gjøres bedre i fremtiden.

Oljevern

Oljevernberedskapen er Regjeringens ansvar og vi jobber kontinuerlig for å gjøre den bedre. Vi jobber med skadeforebyggende tiltak. Viktig i den sammenheng er etablering av ny trafikksentral i Vardø, etablering av seilingsleder lenger fra land på strekningen Vardø – Røst og tradisjonelle navigasjonshjelpemidler og tjenester. I tillegg jobber vi med skadebegrensning dersom ulykken skulle være ute. Kystverket avholder årlig rundt 30 praktiske oljevernøvelser med nasjonale og internasjonale aktører. Det er utplassert oljevernutstyr i en rekke depoter langs kysten og om bord på slepebåter, kystvaktsfartøy og Kystverkets egne oljevernfartøy. Det gjennomføres også kurs i strandsoneberedskap.

Seilingsleder

Ulykken utenfor Fedje illustrer hvor viktig dette arbeidet er, og i den forbindelse er etablering av trygge seilingsleder et sentralt moment. Seilingsleder ble lansert som et tiltak for å ivareta Norges interesse i å holde kysten og sjøområdene rene og fri for oljesøl, samtidig som sjøfartsnæringens og fiskerinæringens interesser i sikker navigasjon og ferdsel ivaretas. I desember 2006 fikk Norge fullt gjennomslag i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, for innføring et sammenhengende routeing-system på strekningen mellom Vardø og Røst.

Bakgrunnen for ønsket om et slikt seilingssystem var den økende transporten av russisk olje i transitt langs norskekysten, og prognoser som viser ytterligere økning. Seilingsledene flytter dermed de store oljetankerne ut fra kysten og reduserer faren for at vi får en ulykke tilsvarende som med MS Server med en fullastet tanker.

Seilingsledene skal være på plass innen juli 2007. Ved siden av seilingsledene og det automatiske idenfikasjonssystemet for skip (AIS), er sikkerheten ytterligere styrket ved etablering av den nye trafikksentralen i Vardø. Denne har ansvaret for overvåkning av seilingsledene og er bemannet 24 timer i døgnet året rundt.

Jeg vil også i tiden fremover fortsette arbeidet med trygging av ferdselen til sjøs og arbeidet med beredskap mot akutt forurensing.

I lys av hendelsen utenfor Fedje er det viktig å presisere at det for tiden pågår et arbeid med å innføre seilingsleder også utenfor Vestlandet og utenfor Sørlandet. Begge disse områdene har betydelig skipstrafikk og mye av denne går i dag svært nært land. Disse områdene har også stor petroleumsaktivitet og fiskeriaktivitet. Det er derfor viktig å etablere seilingsleder også her, til gagn for både miljøet, skipsfartsnæringen og ikke minst fiskeriene.

Ressurskontroll - UUU

For både miljøet og fiskeriene er også den neste saken jeg vil snakke om av stor betydning.

Regjeringen har i fra det øyeblikket vi inntok regjeringskontorene prioritert arbeidet for å bekjempe det ulovlige, urapporterte og uregulerte (UUU) fisket svært høyt. UUU-fisket truer både bestandene og næringsgrunnlaget for lovlydige fiskere, og det er kritisk at vi lykkes i denne kampen. Dette er en utfordring vi ikke kan løse alene, og Norge har i samarbeid med andre land oppnådd svært mye i 2006 hva gjelder å finne løsninger som kan få bukt med ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Vi har fått med oss alle medlemmene av NEAFC på å vedta et helt nytt regime for havnestatskontroll som skal tre i kraft 1. mai 2007. Vi har inngått nye bilaterale kontrollavtaler og intensivert samarbeidet med EU-kommisjonen i 2006, med det mål for øye å bedre fiskerikontrollen i de europeiske landene. Som dere sikkert kjenner til har dette ført til en dramatisk bedring av kontrollen i flere europeiske land. Resultatene av mindre uregulert fiske ser vi: gode priser og høyere kvoter for flere pelagiske bestander.

På mange måter har en ganske liten norsk fiskeriforvaltning inntatt en lederrolle i det europeiske arbeidet mot UUU-fiske. Dette er jeg stolt av at vi har klart å utrette med ganske små ressurser og nærmest mot alle odds. Denne høye profilen forplikter: vi må sørge for å ha orden i eget hus når vi er så aktive internasjonalt for å få bukt med overfiske. Derfor fikk vi i desember støtte i Stortinget for nye tiltak som skal ramme støttetjenester for UUU fartøy i norske havner. Disse tiltakene er helt i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser om havnestatskontroll.

Det er likevel ingen grunn til å legge skjul på at det fremdeles foregår et betydelig uregulert fiske på hvitfisk i Barentshavet. For oss ser det ut til at denne aktiviteten nå i større grad foregår langt øst i Barentshavet (i Russisk økonomisk sone), men at det totale overfisket endelig er på retur. Jeg tør påstå at vi i dag likevel har bedre informasjon om det uregulerte fisket enn noen gang før, og jeg konstaterer at Kystvaktens kontroller i 2006 har ført til at flere UUU fartøy er blitt tatt. At vi fra høsten 2006 har fått fartøykvoter og satellittsporingsdata fra russiske myndigheter er et betydelig framskritt som gir oss bedre oversikt over aktiviteten i Barentshavet enn noensinne.

Hvis vi skal se på hva framtida vil bringe, er jeg overbevist om at systemer for sporing vil komme på plass i løpet av noen år, både for å holde ulovlig fanget fisk borte fra markedet, og kanskje også for å miljømerke fisk fra bærekraftig forvaltning. Det er stor etterspørsel etter slik merking, og jeg konstaterer at store kjøpere i Europa og USA er villige til å betale for slike produkter, i et marked med stadig større kjøpekraft. Jeg kan nevne at FKD tidligere denne uken hadde et møte med sentrale aktører i sporingsarbeidet. Som en oppfølging vil vi ta initiativ til å opprette et Sporingsforum bestående av aktørene fra møtet og andre aktuelle deltakere. Forumet vil møtes jevnlig. Slik kan vi som myndigheter og næringsaktørene selv bli gjensidig informert om arbeidet som pågår, og sammen diskutere veien videre.

 

Havnestatsavtale i Nord-Øst-Atlanteren (NEAFC)

Ett av de mest gledelige gjennombruddene vi har hatt i kampen mot UUU fiske kom i november i fjor, da årsmøtet i NEAFC vedtok et omfattende system for havnestatskontroll. Dette kom etter at det hadde lyktes oss å overbevise flere og flere medlemsland, og ikke minst EU, om at dette var en farbar vei for å få redusert piratfiske i våre farvann. Jeg vil hevde at dette i realiteten er et opplegg som vil bli stående som en milepæl i kampen mot overfiske i global sammenheng.

Regimet skal tre i kraft allerede fra første mai i år, og vi jobber intenst med å få på plass implementeringen. De tekniske sidene ved hvordan dette skal fungere i Norge vil bli fastsatt i løpet av våren. Når dette havnestatsregimet er iverksatt, vil ikke noe europeisk land ha mulighet til å vri seg unna kravene til forsvarlig havnestatskontroll.

FN resolusjon om utarbeidelse av en bindende havnestatsavtale
Når vi nå har fått gjennomslag for økt havnestatskontroll i NEAFC blir neste oppgave å utvide liknende opplegg til å gjelde også utenfor NEAFCs konvensjonsområde. Derfor har Norge for lengst startet arbeidet med å få en prosess i FN-systemet som skal resultere i et globalt, bindende regime for havnestatskontroll for fiskeriene. Jeg er stolt over at vi i New York i mai 2006 fikk FN med oss på dette. Neste skritt blir nå å starte den praktiske prosessen i FAO som kan resultere i at vi får et globalt regime for havnestatskontroll.

Nå kan man innvende at det vil være land som på kort sikt vil ha problemer med å gjennomføre slike prosedyrer, og jeg skal ikke nekte for at dette er utfordrende. Imidlertid viser erfaring at slike nye instrumenter gir grunnlag for økt mellomstatlig samarbeid, mer informasjon og normer for opptreden som danner referanser for hvordan ressurskontrollen skal utøves. Når vi nå er inne i et langsiktig løp for å utforme en bindende havnestatsavtale gjennom FN, bør vi absolutt ha med oss at Norge nylig har lykkes i FN-systemet når det gjelder etableringen av nye seilingsleder.

Nox-avgiften - Fondsløsning

Så til behovet for å redusere Norges NOx-utslipp. Den nye NOx-avgiften som er vedtatt innført fra 1. januar i år har skapt heftig debatt. Den nye avgiften vil gi betydelige merkostnader for de berørte fartøyene, og det er forståelig at næringen helst ville vært denne foruten. Det har vært en tett og konstruktiv dialog mellom de berørte næringene og myndighetene om konsekvenser av avgiften, overgangsordninger og mulige alternativer for å redusere utslippene.

Samarbeidet mellom myndighetene og næringene har ført til at det nå blir lagt opp til overgangsordninger knyttet til refusjon av avgift for reduserte utslipp for de som inngår avtale om NOx-reduserende tiltak innen 1. juli 2007, samt refusjon i 2007 for de som gjennom målinger kan dokumentere lavere utslipp enn det som myndighetene legger til grunn. Den viktigste endringen kan imidlertid bli den nye hjemmelen for unntak for NOx-avgift dersom det inngåes forpliktende miljøavtaler med myndighetene.  Det er innledet dialog om en mulig avtale mellom Miljøverndepartementet og representanter for næringene. Fra næringenes side er det satt fokus på et eget næringens NOx-fond som det viktigste virkemiddelet for å sikre en tilstrekkelig reduksjon i NOx-utslippene.

Jeg har registrert at bl.a. FHL utad har operert med et anslag på årlige innbetalinger fra de berørte fartøyene på 3-5 kr pr. kg NOx-utslipp, i fht. en NOx-avgift på 15 kr pr. kg NOx-utslipp. Dersom det viser seg mulig å få på plass en miljøavtale, og anslagene for nødvendige innbetalinger er tilnærmelsesvis riktige, vil merkostnadene for næringene kunne bli vesentlig mindre enn ved en NOx-avgift.

Staten etablerer et eget NOx- reduserende tilskudd som kan gi inntil 100 pst støtte til kostnadseffektive NOx-reduserende tiltak for fiskeflåten. Basert på foreløpige anslag for kostnader for tiltak for de berørte fiskefartøyene ble det vedtatt en bevilgning på 75 mill. kroner i 2007, samt en fullmakt til å gi ytterligere tilsagn på inntil 200 mill. kroner. Dersom det blir en miljøavtale vil de som ønsker å delta i miljøavtalen ikke kunne motta statlige tilskudd til NOx-reduserende tiltak. Hvor stort behovet for statlige tilskudd er med andre ord usikkert.

Det opplegget som nå er vedtatt er derfor et godt utgangspunkt for at myndighetene og næringslivet i fellesskap kan bidra til at de negative konsekvensene for næringslivet blir så små som mulig. Samtidig som utslippene av NOx reduseres.

Fiskeflåtens rammebetingelser

Så langt har jeg tatt opp saker som har stor betydning for at vi også i fremtiden skal ha bærekraftige bestander og et rent hav. Jeg tror nok dere er like opptatt av de rammebetingelsene og reguleringene som gjelder for fiskeflåten spesielt.

Struktur i fiskeflåten

La meg starte med en sak som har fått masse oppmerksomhet i året som gikk, og som helt sikkert vil bli debattert også i år: Strukturordninger for fiskeflåten.

Jeg trenger kanskje ikke rekapitulere hele historien, men jeg vil gi følgende korte riss likevel:

Kapasitetstilpasning av fiskeflåten bidrar til en bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser. En økonomisk bærekraftig fiskeflåte legger grunnlaget for langsiktige arbeidsplasser og investeringer i flåten. Og legger med det grunnlaget for levende kystsamfunn. Tverrpolitisk enighet om strukturtiltakene sikret tidligere langsiktig stabilitet.

De endringene som ble gjort av den forrige regjeringen, ble gjennomført til tross for en tydelig opposisjon på Stortinget. Og til tross for betydelige innvendinger fra andre deltakere i samfunnsdebatten. Disse motforestillingene ble blant annet fremført her på Bristol i 2005, av representanter for de nåværende regjeringspartiene. Det burde derfor ikke komme overraskende, verken på dere eller andre, at den nye Regjeringen etter valget ønsket å gå gjennom dette politikkområdet på nytt.

Men ja, jeg kan i og for seg forstå at dere tok en offensiv holdning og kritiserte Regjeringen for dette. Jeg er helt enig – både som fiskeriminister og som næringsminister – i at stabilitet i rammebetingelsene er første bud for å legge til rette for næringsutvikling. For å trekke til seg dyktige folk og nødvendig kapital.

Men nettopp derfor må dere også se at det var uheldig at man gjennomførte endringer i strukturpolitikken, uten bred politisk oppslutning. Uten den tverrpolitiske enigheten som hadde preget dette området tidligere.

Når Regjeringen nå snart skal gå de siste rundene på den stortingsmeldingen som skal legges frem om strukturordninger for fiskeflåten, er det derfor nettopp disse samlende løsningene vi leter etter. Og som vi skal prøve å finne sammen med dere og andre aktører.

Jeg skal ikke her og nå si noe om Regjeringens forslag. Diskusjonen får komme, når meldingen er lagt frem. Men jeg vil oppfordre både forbundet og den enkelte av dere, til å studere meldingen nøye når den kommer. Vi har alle et ansvar for at debatten blir konstruktiv, og at det deretter blir ro rundt løsningene. Vår ambisjon er å komme fram til en samlende løsning, og at vi skal finne fram til denne i løpet av den nærmeste fremtid.

Leveringsvilkår

En annen sak som det er naturlig å ta opp i denne forsamlingen er leveringsvilkår for torsketrålerne, som nylig er endret. 

For ett år siden fikk vi en evalueringsrapport fra Fiskeriforskning som påpekte at ordningen ikke fungerte i henhold til formål og forventninger. Vi sendte deretter ut et høringsnotat med utgangspunkt i denne rapporten, og de erfaringer man for øvrig har gjort med praktiseringen av ordningen. Siktemålet var å finne fornuftige løsninger som kunne bidra til sysselsetning i distriktene og dermed realisere en distriktspolitisk og samfunnsmessig gevinst.

De foreslåtte endringene innebar en betraktelig innskjerpelse av vilkårene knyttet til leveringsplikten.

Høringsuttalelsene påpekte at forslagene ikke ville gi de tilsiktede resultater. Særlig merket vi oss fiskeindustriens behov for fleksibilitet for blant annet å kunne disponere og utnytte tilgjengelig råstoff og mulighet for spesialisering, begge deler en nødvendig forutsetning for å kunne drive lønnsom industri. 

Regjeringen har lyttet til næringen. Forslaget om salgsplikt ble ikke gjennomført og de andre endringene er relativt begrensede i forhold til det opprinnelige forslaget.  Det har også vært viktig for oss å ivareta kommunenes synspunkter.  Det mener vi at vi har fått til.

Nåværende tilbudsplikt og omfang av leveringsplikten blir videreført, mens det blir innført en bearbeidelsesplikt for 70 % av torsken omfattet av leveringsplikten. På denne måten sikres at leveringspliktig råstoff faktisk blir bearbeidet og derved bidrar til sysselsetning og bosetning i distriktene. 

For at leveringsplikt skal få den tilsiktede virkning, må det være løpende kontakt mellom kjøper og selger.  Så lenge det ikke er andre bånd mellom fartøyeier og landanlegg enn leveringsvilkåret, har det vist seg at samhandlingen mellom fangstledd og produksjonsledd kan være problematisk.  For å sikre at slik kontakt etableres, stilles det nå krav om kontakt mellom fartøyeier og tilgodesette bedrifter. Det skal utarbeides forpliktende halvårige planer som må sendes til Fiskeridirektoratet, og planene skal inneholde når man tar sikte på å fiske og til hvem man tar sikte på å selge fangsten.

Distriktskvote

En annen sak det har vært mye debatt knyttet til er distriktskvoteordningen. I fjor høst ble det gjennomført en prøveordning med levering av distriktskvote i Nordland, Troms og Finnmark. Ordningen har som formål å legge til rette for tilførsel av råstoff til fiskeriavhengige disktrikter. Dette skal skape aktivitet, sysselsetting og verdiskaping i de aktuelle distriktene.

Svært lite av distriktskvoten ble fisket den første tiden av prøveperioden. Årsakene var sammensatt, men blant annet tilgjengelighet, vær og opprinnelige kvoter påvirket dette. For å medvirke til at kvoten ble tatt økte vi trålernes distriktskvote. Samtidig ble konvensjonelle fartøy som deltok i ordningen gitt fritt fiske innenfor den avsatte distriktskvoten.

11. desember ble det åpnet for at distriktskvotene kunne leveres fryst og dette satte fortgang i leveransene. Distriktskvoten måtte likevel være levert innen nyttår. Status er at trålernes kvantum ble tatt med god margin og totalt sett ble rundt 3/4 av distriktskvoten fisket.

Når evalueringen av fjorårets prøveordning foreligger vil det bli tatt stilling til videreføring og justeringer av ordningen.

Reguleringene for utøvelse av fisket i 2007

Bærekraftig forvaltning av ressursene er en forutsetning for fiskeriaktiviteten i både nære og fjerne farvann, og i den forbindelse er de årlige reguleringene for utøvelsen av fisket viktig. Nå som vi nettopp har gått inn i et nytt reguleringsår vil jeg gjerne benytte anledningen til å si litt om reguleringen av fisket i 2007.

Internasjonale og regionale avtaler samt ulike fiskeriforvaltningsorganisasjoner legger premisser for hvilke elementer som må tas inn i våre reguleringsforskrifter. Samtidig er Norge aktivt med i disse prosessene for å overføre elementer fra vårt regelverk til de internasjonale eller regionale prosessene.

Mange reguleringer er videreført som i fjor, men for enkelte arter er det gjort noen justeringer. Ut over dette er det likevel noen vanskelige spørsmål;

Som et eksempel var det knyttet stor spenning til videreføring av sperrelinjen i Vestfjorden i fisket etter norsk vårgytende sild. NVG-sild har som kjent endret vandrings- og overvintringsmønster de siste år, et forhold som kan medføre liten tilgjengelighet av sild i Vestfjordsystemet. Det ble derfor i fjor høst besluttet at de indre deler av Vestfjorden og fjordene innenfor skulle forbeholdes den minste kystflåten. Det ble etablert en linje i Vestfjorden hvor fartøy over 70 fot måtte holde seg utenfor i fisket etter NVG-sild. Kystflåten ble med dette splittet, noe som medførte til dels sterke reaksjoner. Reaksjonene var både positive og negative. Jeg er derfor glad for den samlede innstillingen fra Norges Fiskarlag vedrørende havdelingen for første halvår 2007 som medførte at forskriften på dette punktet ble endret ved nyttår.

Sildeavtale

I morgentimene i dag ble EU, Færøyene, Island, Norge og Russland enige om en kyststatsavtale om forvaltningen av norsk vårgytende sild for 2007. Partene er enige om et totalt uttak på 1 280 000 tonn. Dette er i tråd med havforskernes anbefaling. Avtalen innebærer at Norge får en andel på 61 %. Den norske kvoten blir på 780 800 tonn.

Den nye fordelingsnøkkelen gir Norge den høyeste andel av totalkvoten som har vært oppnådd siden fempartsforvaltningen av norsk vårgytende sild ble innledet i 1996. Dette er positivt.

For Norge har det vært et overordnet hensyn å få på plass et forsvarlig og bærekraftig forvaltningsregime for denne bestanden som er den største i Nord-Atlanteren. Norge gått foran og tatt ansvar.

Den fempartsavtalen som nå er inngått, representerer et betydelig fremskritt i forvaltningssamarbeidet om fiskeressursene i Nord-Øst-Atlanteren. Alle de viktige fiskebestandene i våre farvann er nå underlagt regulering.

Dette forvaltningssamarbeidet utgjør et avgjørende element i kampen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske (IUU-fiske).

Markedsperspektivet

Som dere alle vet eksporterer vi mesteparten av den fisken vi høster fra havet, og markedsperspektivet må stå sentralt i det arbeidet som både dere og vi gjør.

Når vi går inn i det nye året har vi ferske eksporttall å forholde oss til. Det er satt eksport­rekord på 35,6 milliarder kroner. Men samtidig som tallene ser pene ut for oppdrett og deler av torskesektoren, så sliter pelagisk sektor. Jeg tenker da først og fremst på markeds­situasjonen i Russland, og at eksporten til Japan har gått tilbake.

Vi må konstatere at næringen er sterkt avhengig av enkeltmarkeder og at endringer på slike enkeltmarkeder - enten vi snakker om importrestriksjoner eller sterke endringer i markeds­prisene, gjør næringen sårbar – særlig fordi det er snakk om et fåtall markeder. Det er i slike situasjoner nødvendig å ha flere bein å stå på, samtidig som langsiktig tenkning i markeds­strategien må ligge i bunn.

Det vil bli mer sild og makrell på markedet i 2007. Hvilke pris- og markedsmessige utslag vil dette gi?

For det er ikke bare norske myndigheter som regulerer – og det merker vi godt når vi snakker om vår sterke eksportavhengighet og markedsadgang. Det er ingen selvfølge at vi skal ha fri adgang til andre lands markeder – ofte vil importlandet også ha et ord med i laget når det gjelder vilkårene for import eller sågar ha noe igjen for å åpne for økt import.

Det er disse utfordringene myndighetene møter nærmest daglig og som har direkte betydning for næringen. La meg understreke at markedsadgangspørsmålet i alle dens fasetter har høy prioritet i departementet. Vi bruker betydelige ressurser på å vedlikeholde og forbedre vårt forhold til EU som ett av våre hovedmarkeder. Vi er aktivt med i WTO-forhandlingene og vi følger opp med å fremforhandle nye avtaler i regi av EFTA som har direkte og positiv betydning for norsk fiskerinærings eksportvilkår. Ett satsingsområde er Asia. Vi arbeider nå mye med India, Kina, Japan, Korea og andre viktige eller potensielt viktige markeder. Vi håper at vi skal se resultater at dette arbeidet i overskuelig framtid.

Men markedsadgang er ikke bare et spørsmål om toll. Vi har over tid oftere og oftere blitt konfrontert med handelshindre i form av nye krav knyttet til import, særlig i forhold til sanitær- og veterinære bestemmelser, senest i forbindelse med Russlandssaken. Dette krever høy årvåkenhet og langsiktighet i vårt arbeid. Myndighetene har et hovedansvar for denne typen bestemmelser, men det er samtidig klart at næringen både har et ansvar for og møter betydelige utfordringer i forhold til fiskens og næringens omdømme. 

Ulike grupper av importører, forbrukere og interesseorganisasjoner stiller nå stadig høyere og strengere krav til fiskens beskaffenhet, enten det gjelder spesielle kvalitetskrav, spørsmål om fiskevelferd, bærekraftig høsting, sporbarhet i forhold til om fisken er lovlig fanget, bare for å nevne noen av de mer aktuelle problemstillingene.

Det er positivt å registrere at disse spørsmålene tas på alvor i næringa. Det som kreves nå er samarbeid og oppfølging, og vi på myndighetssiden følger opp på vår side.

Marint verdiskapingsprogram

 
En viktig del av Regjeringens oppfølging på markedssiden er det marine verdiskapingsprogrammet. Programmet skal stimulere til markedsbasert innovasjon.

Jeg har forventninger om at Verdiskapingsprogrammet vil gi positive resultater for hele marin sektor fra ”bunn til munn”- og fiskeflåten er en blant flere viktige målgrupper.

Det rapporteres om betydelig interesse for Verdiskapings­programmet. Om lag 40 nettverk har så langt meldt sin interesse til operatøren - Innovasjon Norge – hvorav mange nå kjører forprosjekt. De beste av disse får gjennomføre hovedprosjekt. Spennet i nettverkenes ”forretnings­ideer” er stort, og flåteleddet er med i flere av dem.

Fra 2007 skal programmet ha et særlig fokus på kystsamfunn med behov for omstilling. Videre vil det bli rettet oppmerksomhet mot områder jeg antar er av særlig interesse for fiskeflåten. Det gjelder for eksempel fangsbasert oppdrett, markedsføring av ferskfisk og verdiskaping basert på biprodukter.

Det er ressursene og mulighetene i havet – fisk, skipsfart og petroleum - som har lagt grunnlaget for den velstanden og velferden vi har i Norge i dag. Mange av Norges fremste muligheter for fremtiden ligger også i havet og i de marine næringene. Dette er muligheter som regjeringen vil jobbe aktivt for at vi tar i bruk.

Men for å vende tilbake til der jeg startet: for å lage en best mulig politikk og gode beslutninger for framtida, så er vi avhengig av gode innspill fra dere. Jeg takker for oppmerksomheten, og gleder meg til å høre hva dere har på hjertet.