Om regjeringens politikk innen flåtefornyelse og om ferskfiskstrategien

 

Politisk rådgiver John Erik Pedersen, Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskerikonferanse – forskning og utvikling i fiskeflåten
Svolvær 6 – 7. desember 2007

Takk for invitasjonen.

Jeg har fått en todelt oppgave i og med at jeg skal snakke både om flåtefornyelse og om ferskfiskstrategien. Som så mye annet innen fiskerinæringa er det en nær forbindelse mellom disse to tema. For å sitere tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland – alt henger sammen med alt.

FLÅTEFORNYELSE
I vår næring er det i hvert fall sånn. Særlig tydelig ser man dette om man forsøker å innta et helhetlig verdikjedeperspektiv. Avstanden fra fiskeren på Røstbanken til konsumenten i Sao Paulo eller i Tokyo kan nok være lang, men forbindelse er der – og forbindelsen er god dersom alle i kjeden tenker kvalitet! Kvalitetsarbeidet begynner på havet, og godt utstyr gjør det enklere å bevare kvaliteten.

Noen vil kanskje si at det er et lite paradoks at det er overkapasitet innenfor nær sagt alle ledd i næringa, og kanskje særlig på flåtesida. Samtidig ser vi at det i flåten - og da særlig i kystflåten – er et reelt behov for fornying. Andre ser denne utvikling som en strukturell konsekvens. Uansett innfallsvinkel - utviklingen i næringen, i markedene og i samfunnet totalt sett, gjør fornyelse nødvendig.

I Stortingsmelding nr 21 om strukturpolitikk for fiskeflåten som ble lagt frem 16. mars i år vises det bl.a. til at det gjennom store deler av etterkrigstiden har det vært bred tverrpolitisk enighet om at fangstkapasiteten i fiskeflåten må tilpasses ressursgrunnlaget. Dette bidrar til en bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene og til en økonomisk bærekraftig fiskeflåte som igjen bidrar til å legge grunnlaget for investeringer i flåten, til trygge arbeidsplasser og levende kystsamfunn. Utviklingen har vist at dette er lettere sagt enn gjort.

Det er imidlertid et politisk ansvar å finne den rette balansen mellom bedriftsøkonomiske hensyn og samfunnspolitiske hensyn. I Soria Moria-erklæringen viser regjeringen til at den vil legge forholdene til rette for at vi skal ha en differensiert næring der aktørene varierer i størrelse.

I erklæringen understrekes det at fiskeressursene er fellesskapets eiendom og at fiskeflåten skal bidra til aktivitet og verdiskaping langs hele kysten. Det heter videre at fiskeflåten skal være moderne, variert og lønnsom.

Jeg har registrert at Landsdelsutvalget har viet behovet for fornying i fiskeflåten stor oppmerksomhet den siste tid. De er, som jeg har ønsket å få frem, ikke alene om det.

Innovasjon Norge er myndighetenes verktøy når det gjelder tilretteleggelse og gjennomføring av en lang rekke næringsutviklingstiltak. I 2006 bevilget Innovasjon Norge nesten 4,6 milliarder kroner til ulike næringsutviklingstiltak. 17 prosent av dette – det vil si 783 millioner kroner – ble rettet mot marin sektor. Det alt vesentlige – 650 millioner kroner som lån – det tilsvarer 83 % av midlene tildelt vår sektor. Videre gikk 131 millioner kroner til ulike tilskudd og 2 millioner kroner til garantier.

Den overlegent største tjenesten i Innovasjon Norges portefølje overfor vår næring er lavrisikolån til nybygg og ombygginger i fiskeflåten. Dette er lån på kommersielle vilkår basert på vurderinger av driftsgrunnlag og inntjeningsmuligheter i det enkelte prosjekt. Det er fastsatt kriterier for innvilgelse av lånesøknad der blant annet krav til registrering på blad B – at man har vært aktiv fisker i minst tre år – står sentralt.

Vi vet alle at bankstrukturen er vesentlig endret her til lands i løpet av ganske få år. Den lokale banks handlingsrom er blitt svekket. Innovasjon Norges rolle er på mange måter blitt viktigere enn før og på måter som ikke har vært tilsiktet. Innovasjon Norges samlede fiskerikompetanse ligger mange hestehoder foran tilsvarende i en gjennomsnittlig bank. Noe som har ført til at Innovasjon Norges vurderinger av de ulike prosjekter svært ofte blir førende for hvorvidt private investorer og banker lar seg involvere i finansiering av et prosjekt.

Foruten lån på vanlige kommersielle vilkår tilbyr også Innovasjon Norge risikolån. Dette vil være dyrere lån – gjerne med et rentenivå som ligger to-tre prosent over ordinære lån. Innovasjon Norge har også muligheter til å bidra med tilskudd til fornying av produksjonsutstyr. Slike ordninger preges av klare begrensninger nedfelt i statsstøtteregelverket og i internasjonale forpliktelser, særlig ved avtaler i regi av verdens handelsorganisasjon – WTO.

Vi kjenner eksempler på at unge fiskere sliter med å få finansiert sin første båt. Ofte skyldes dette at egenkapitalen er liten eller nærmest ikke-eksisterende. Det er eksempler på at fiskerkjøpere bidrar til finansiering ved investering i fiskebåter. Dette kan bidra til å løse et umiddelbart problem, men kan på sikt medføre uheldige bindinger mellom fisker og fiskekjøper.

Gjennom det Marine Verdiskapingsprogrammet (MVP) har departementet i samråd med Innovasjon Norge skapt et nytt verktøy for styrking av marin sektor. Vesentlige deler av MVP retter seg mot tiltak som vil gjøre vår næring mer markedsrettet, men det er også plass i programmet for tiltak på andre områder.

I forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslår regjeringen at det blir opprettet et nytt statlig investeringsfond, med en ramme på 2,2 milliarder kroner. Av dette er 500 millioner satt av til investeringer i marin sektor. Formålet er å styrke marint næringsliv gjennom økt tilgang på langsiktig og kompetent risikokapital.

Dette vil være viktig for den videre utvikling av mange små og mellomstore marine bedrifter og rederier langs kysten. Mange av disse opplever ofte at avstanden, ikke bare til markedet og sluttbrukeren, men også til banken og de private kapitalinvestormiljøene kan bli svært stor.

Det nye investeringsselskapet som skal etableres for å forvalte fondet skal foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene. Det kan investeres i alle typer virksomheter tilknyttet marin sektor og i alle faser i en bedrifts utvikling. Fra tidlig vekstfase til ekspansjon. Hovedvekten av investeringene skal imidlertid kanaliseres til den tidlig fasen.

Vi ser at viktige deler dagens ordninger for næringsutvikling i marin sektor ikke er treffsikre nok og vi er i ferd med å gå igjennom kriteriene departementet har nedfelt i de såkalte Fiskeripolitiske retningslinjer. Disse legger føringer på Innovasjon Norges aktivitet og handlingsrom på marin sektor.

Handlingsrommet begrenses også, som jeg har vært innom, av det internasjonale statsstøtteregelverket. I tillegg til en gjennomgang av de fiskeripolitiske retningslinjer vil departementet også undersøke hvorvidt handlingsrommet utnyttes fullt ut. Det skal nedsettes en felles arbeidsgruppe med deltakere fra departementet og Innovasjon Norge for å se nærmere på problemstillingen. Denne gjennomgangen tar utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen der det blant annet heter
at regjeringen vil:

• ”sette i verk et program for fornyelse av kystflåten”, og videre
• ”gi investeringstilskudd gjennom Innovasjon Norge for investeringer innen kystflåten”.
 
For å oppsummere. Vi har altså tre innfallsvinkler:
• de fiskeripolitiske retningslinjer og Innovasjon Norges virksomhet generelt,
• muligheter i det marine verdiskapingsprogrammet, og
• utforming av kriterier for anvendelse av det marine investeringsfondet.

REKRUTTERING
Jeg vil benytte anledningen til kort å komme inn på et tema som vel faller utenfor mine to hovedanliggender her i dag. Jeg tenker da på rekruttering – et viktig tema som har stått på dagsorden i årevis.

Som kjent ble Fiskerinæringens kompetansestyre – FINKO – avviklet i 2002 etter at den forrige regjeringen strøk bevilgningen til FINKO fra statsbudsjettet. Departementet har drøftet etablering av en alternativ ordning som kan ivareta mange tidligere Finko-funksjoner, med sentrale næringsorganisasjoner. Departementet vil i nær fremtid informere om ordningen, inklusive departementets finansielle bidrag.

Rekrutteringsarbeidet innholder også andre elementer, så som skole- og lærlingekvote, og det vi har kalt etablering som fartøyeier. Jeg vil kort kommentere sistnevnte.

Fiskeri- og kystdepartementet nedsatte 15. mai 2006 en arbeidsgruppe med mandat til å utrede en modell for rekrutteringskvoter eller andre ordninger som kan sikre ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Utvalget leverte sin rapport 1. september 2006. Rapporten har senere vært på en bred høring hvor de berørte parter er gitt anledning til å uttale seg.

I tillegg har næringskomiteen i innstillingen til Stortinget om strukturpolitikk for fiskeflåten (Innst. S. nr. 238 (2006-2007)) uttalt at det innen rammen av strukturpolitikken må skapes rom for nyrekruttering.
 
I rapporten er det framlagt to forslag til tiltak til hvordan sørge for at fiskere får en mulighet til å etablere seg som fartøyeier. Flertallet foreslår støtte til lån og/eller tilskudd administrert av Innovasjon Norge til kjøp i det ordinære marked, mens mindretallet foreslår å dele ut rekrutteringskvoter til ungdom under 30 år.
 
Rapporten fra arbeidsgruppen har ikke utredet hvordan en eventuell tilskuddsordning bør utformes. Det er imidlertid skissert flere mulige alternativ for en rekrutteringskvoteordning.
 
Det er ikke utredet hvorvidt fiskere, for eksempel som mannskap i lukket gruppe i kystflåten eller på havgående fartøy, vil makte å reise tilstrekkelig egenkapital for å få lån til kjøpe seg fartøy med tillatelser.
 
Det er altså konsekvenser og problemstillinger som må kartlegges og utredes, før departementet kan presentere noe konkret i oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport og de innspill næringskomiteen kom med i forbindelse med behandlingen av struktursaken. Departementet er imidlertid godt i gang med dette arbeidet.
 

FERSKFISKSTRATEGIEN
La meg så ta for meg regjeringens ferskfiskstrategi som ble presentert av fiskeri- og kystministeren under Husøy-dagan i august i år. I denne strategien er flåtefornying et av flere viktige element.

Både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk har vært utslagsgivende for regjeringens fokus på kapitalisering av et av Norges viktigste komparative fortrinn – nemlig nærhet til ettertraktede og verdifulle fiskeressurser.

Med ny regjering fikk vi også en ny politikk. Visjonen er at folk skal kunne bo og bosette seg der de ønsker. For å få dette til er regjeringen opptatt av helheten i politikken, av å arbeide på tvers og sørge for at politikk på de ulike sektorer trekker i samme retning. Slik sett blir ferskfiskstrategien et redskap for økt lokal verdiskaping og for utvikling av trygge lokalsamfunn, for realisering av visjonen.

Imidlertid har vi sett at industriens mulighet til økt satsing på produksjon av ferske produkter har vært hemmet av at en stor andel av råstoffet som landes ikke er kvalitetsmessig egnet til produksjon av f.eks fersk filet. En annen utfordring – og kanskje den viktigste, er å sikre tilgjengelighet av råstoff gjennom hele året, ikke bare i toppsesongene. For å få best mulige avtaler med kunder i Europa er det viktig å kunne tilby kontinuerlige leveranser, noe som i dag er vanskelig som følge av fangstmønsteret i de norske fiskeriene.

Hovedformålet med ferskfiskstrategien er at den blant annet skal bidra til:
• Kontinuitet, gjennom jevnere tilførsel av råstoff året rundt.
• Kvalitet, på råvaren og produkter som tilbys i markedene.
• Samspill og samarbeid, innenfor og mellom oppdrett og fiskeri.
• 
I ferskfiskstrategien foreslås det 10 tiltak som skal bidra til å realisere disse målene.

1. Stimulering av levendelagring
Her er det identifisert tre tiltak.
• Det vil som en prøveordning over tre år bli gitt kvotestimulans til fartøy som driver levendefangst.
• Regjeringen vil endre regelverket slik at fisk kan holdes i mellomlagring i inntil 12 uker før fisken må slaktes eller overføres til et havbruksanlegg.
• Det vil bli gitt støtte til investeringer i fartøy og infrastruktur med sikte på levendefangst.                 

2. Stimulering til økt satsing på torskeoppdrett
I denne sammenheng vises det til allerede igangsatte programmer som for eksempel det marine verdiskapningsprogram.

3. Endring av størrelsesbegrensningen for den store kystflåten
Dagens øvre størrelsesbegrensning i kystflåten foreslås endret fra en lengdegrense på 28 meter til en lasteromsbegrensning på 300 kubikkmeter.

4. Stimulering til linefiske
Det legges opp til økning i agnkvotene og at det blir avsatt torsk til bifangst om høsten.

5. Kvotebank
Vi ønsker å gi økt fleksibilitet ved å gi muligheter for overføring av en andel av kvoten fra ett år til det påfølgende.

6. Distriktskvote
En prøveordning med levering av distriktskvote innenfor en avsetning på 3 484 tonn ble gjennomført høsten 2006 og, med enkelte endringer, videreført i 2007.

Det foreligger et alternativt forslag som vi vurderer, nemlig å erstatte distriktskvoteordningen med en bifangstkvote. Selv om dette ikke gir muligheter for å styre leveranser til konkrete plasser, er det mye som taler for at en slik ordning vil føre til at større andeler av våre kvoter i andre fiskerier vil bli tatt. Dette gjelder særlig sei og hyse. På den måte føres det større volumer på land, noe som vil kunne kompensere for bortfallet av mulighetene for å styre fangster til konkrete anlegg.

7. Leverings- og bearbeidingsplikten
For å legge til rette for stabilitet og forutsigbarhet i råstofftilførselen mellom fartøy og landanlegg, har regjeringen innført krav om at fartøyeieren i samråd med bedriftene skal legge fram halvårlige planer for drift og levering.

8. Bedre kvalitet gjennom tettere oppfølging av regelverket
Her er det utviklet en pakke bestående av de fire elementer.
• Det vil i 2008 bli gjennomført en nasjonal tilsynskampanje ved landing av råstoff.
• Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vil i samarbeid med salgslagene gjennomgå rutinene for tilsyn på kaikanten.
• FKD vil nedsette et Kvalitetsforum med representanter fra fiskenes og fiskeindustriens organisasjoner, handelsleddet og myndighetene.
• Det vil bli innført merkekrav til fisk som omsettes til forbruker i Norge.

9. Kvalitetsstandarder for ferske sjømatprodukter
På dette området vil arbeidet med utvikling av kvalitetsstandarder for flere ferske sjømatprodukter bli prioritert.

10. Økt samspill mellom villfisk og havbruksnæringen
Igjen viser ferskfiskstrategien til det marine verdiskapningsprogram som skal fremme markedsorientert samarbeid og utviklingstiltak i næringen. I tillegg vil departementet i 2008 revidere de fiskeripolitiske retningslinjene som gir føringer til Innovasjon Norges virksomhet på marin sektor. Vi vil legge vekt på prioritering av lån og tilskudd til prosjekter som:
• fremmer et bedre samarbeid i verdikjeden generelt og i særlig grad mellom havbruksnæringen og villfisknæringen, og da spesielt knyttet til tilførsel av fersk råstoff
• fremmer utviklingen av nye arter i havbruksnæringen
• fremmer økt samarbeid mellom oppdrett og villfangstnæringen om felles infrastruktur som mottaksanlegg/slakterier.
 
Fiskeri og kystdepartementet har igangsatt arbeidet med å få omsatt de foreslåtte tiltakene til praktisk handling. Tiltakene som berører fangstleddet og som vil ha konsekvenser for reguleringsopplegget for fisket i 2008 har vært på høring med høringsfrist 5. november d.å. Saken ble drøftet på reguleringsmøte 22-23 november og direktoratet og departementet arbeider nå med utforming av forskrifter som vil bli kunngjort før årsskiftet.

I oktober sendte vi på høring et forslag som innebærer endring i regelverket for fangstbasert akvakultur ved at mellomlagringsperioden for villfanget fisk som holdes i merd før overføring til akvakulturanlegg, foreslås utvidet fra 4 til 12 uker. Høringsfristen utløper i morgen – 7. desember. Øvrige tiltak som er foreslått i ferskfiskstrategien er under forberedelse og vil bli iversatt så snart som det er praktisk mulig.

Til slutt vil jeg vise til at departementet fortløpende vil følge med og vurdere om de foreslåtte tiltakene har tilstrekkelig effekt for å nå de målene vi har satt oss. Jeg ser ikke bort ifra at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å foreslå supplerende tiltak ut over de 10 jeg har nevnt.  Jeg vil også understreke at det ikke er departementet alene som vil være ansvarlig for å iverksette og gjennomføre tiltakene. Uten at næringen selv deltar aktivt i arbeidet med å få dette til, vil det ikke under noen omstendigheter være mulig å nå de målene vi har satt oss.   

Takk for oppmerksomheten.