Samspill reiseliv og sjømatnæringen

Kjære alle sammen som er kommet sammen for å bidra på dette seminaret, eller skal jeg si bidra til denne tankesmia?

Jeg har blitt fortalt at dette er første gang reiseliv og fiskeri- og havbruksnæring er samlet slik for å utveksle ideer om hvordan samspillet mellom våre to næringer kan styrkes.

Både reiseliv og marin sektor er priorterte områder i Soria Moria - erklæringa, og understreker hvor stor vekt regjeringa legger på innovasjon og utvikling av disse to næringene.

Her ser vi Kalvåg i Sogn og Fjordane. Her har de satset aktivt på å utvikle både lokalt reiseliv og fiskeri- og havbruksnæring. Med tanke på å sikre bosetting i mange lokalsamfunn langs kysten, er det få næringer som utfyller hverandre så godt som nettopp reiseliv og marint.

Dette fordi både reiseliv og marin sektor har gode utviklingsmuligheter gjennom å satse på lokale fortrinn og lokale ressurser på en bærekraftig og miljøvennlig måte.
i dag har vi fått inn mange ressurspersoner fra hele landet, som skal legge fram konkrete erfaringer og eksempler som jeg håper vil inspirere oss til å tenke nytt.

Ikke minst er vi glade for å få høre mer om hvordan samspillet mellom mat og reiseliv foregår i land som Italia. Med utgangspunkt i den kjente matprovinsen Cuneo i Nord-Italia.
Regjeringa er opptatt av distrikts- og regionalpolitikk og betydninga av å jobbe på tvers av sektorer. Erfaringer viser at nyskaping og innovasjon ofte skjer i samspill mellom næringer som har felles interesser. For kystbasert reiseliv er også landbruk og kulturnæringene viktige medspillere.

Opplevelsen for kystturister skapes av en helhet. Den helheten som landskap, bygninger, aktiviteter og tilbud av spisesteder sammen utgjør.

Fylkeskommunene og Innovasjon Norge spiller sentrale roller for at målsettingene om nyskaping og utvikling skal virkeliggjøres. De forvalter en rekke virkemidler som kan tas i bruk for å utvikle samspillet mellom disse næringene. Riksantikvaren forvalter også midler som kan benyttes for å ta vare på kulturarven.  Innlandet har i lang tid vært bevisst verdien av kulturarven i turistsammenheng. Dette tror jeg vi langs kysten også kan bli flinkere til.

I denne sammenheng vil jeg også nevne at regjeringa for 2008 oppretter et nytt statlig investeringsfond med en egenkapital på 2,2 mrd. kroner. Fondet skal tilby langsiktig og risikovillig kapital til bedrifter. Marint og reiseliv er to av fem prioriterte satsingsområder for fondet.

Fagdepartementet for reiselivsnæringen, Nærings- og handelsdepartementet, vil i nærmeste framtid legge fram regjeringens nye Nasjonale strategi for reiselivet.

Lysbilde 3

Dette fotoet er fra Lofoten i mars i år. Her ser vi fiskebåten Symra, med fisker Roar Ellingsen i midten som tar inn en fisk, mens gjestene følger med i spenning. Båten er tilknyttet selskapet XXLofoten, som arrangerer opplevelsesturer for norske og utlandske tilreisende i Lofoten. På turen som fotoet er hentet fra, blir gjestene etterpå tatt med til land, hvor de får omvisning på et fiskemottak, før det hele blir avsluttet med at de tilbereder og hygger seg med sjømat på Henningsvær Bryggehotell.

Dette synes jeg er et flott eksempel på hvordan et lokalt samspill mellom fangst, foredling og reiseliv, har klart å skape en ettertraktet opplevelse av høy kvalitet. Forutsetningene ligger jo der – rett utenfor hotelldøra. De er bare blitt tilrettelagt. Dette er et godt eksempel på at én Hverdag kan være en attraksjon for noen som kommer fra en annen Hverdag. Det blir ganske enkelt eksotisk.

Mange av de som besøker kysten vår, ønsker å ta del i kystpreget på de stedene de besøker, gjennom tilrettelagte, men likefullt ekte opplevelser: turer med fiskebåt, visningsanlegg for havbruk og tradisjonell fisketilvirkning, fugle- og hvalsafari eller kystkultur i form av matlaging, tradisjoner og lokal historie.

En bærekraftig utvikling innebærer imidlertid at beskatninga av fiskeressursene i havet skjer innenfor forsvarlige rammer. For å begrense det kvantumsorienterte turistfisket ble det innført en utførselskvote i 2006, på 15 kg filetert fisk per person.

Regjeringa vil holde fast på denne utførselskvoten. Men vi vil samtidig undersøke omfanget og effektene av fisketurismen, både med hensyn til ressurssituasjonen og verdiskaping. Når resultatene fra undersøkelsene er klare, vil de kunne gi grunnlag for å vurdere en ny, helhetlig regulering av turistfisket.

Jeg kommer jo selv fra Finmark, ikke så lang fra Bugøynes – Kongekrabbens ”hjemsted”. Kongekrabben er jo sjømat på sitt aller, aller beste og en av ”naturens ambassadører” for Finnmark. Når Kongekrabben fra Bugøynes serveres på de beste restauranter i Europa, er vi finnmarkinger naturlige nok stolte over det.

Den årlige lokale Kongekrabbefestivalen som trekker gjester fra inn- og utland, viser jo nettopp at dette er et skreddersydd konsept også for Finnmark.

Lokalmat på menyen er et prosjekt som ble lansert i slutten av september i år. Her er også kongekrabben fra Bugøynes valgt ut som råvare for lokalmatmenyen. Prosjektet skal skape vekst og utvikling for lokale produsenter – og ikke minst gi gjester fra inn- og utland unike matopplevelser. Dette er et spennende prosjekt i samarbeid mellom næringsaktører og råvareprodusenter – og som staten også har gitt støtte til.
Slik situasjonen er i dag, er det likevel ikke en selvfølge å få servert Kongekrabbe, eller annen sjømat, verken i Bugøynes eller på andre steder langs Finnmarkskysten. Og jeg tror ikke Finnmark er spesiell i så måte. Vi kan ikke si oss fornøyd med sjømatens plass på norske serveringssteder. Ikke minst gjelder dette for mange lokale kystsamfunn.

Det er nok flere grunner til at det er slik.

Fiskeri- og havbruksnæringa har tradisjoner for å være eksportorientert. Og mange vil si at næringa ikke har gitt det norske markedet nok oppmerksomhet.

I samtaler med norske kokker kommer det ofte opp at de etterlyser bedre tilgang på gode sjømatprodukter. Å ha tilgang på gode råvarer er jo en avgjørende forutsetning for å kunne tilberede og servere gode sjømatretter.

Inntrykket er at tilgangen på sjømat har vært i en positiv utvikling noen steder, ikke minst i de større byene. Men totalt sett har ikke konsumet av sjømat innenfor hotell- og restaurantsektoren økt de siste årene. Vi har fortsatt en lang vei å gå, ikke minst med tanke på leveranser til større og mindre lokalsamfunn langs kysten.

Når det gjelder tilgangen av sjømat i lokalsamfunn med en aktiv fiskeri- og havbruksnæring, har vi kanskje noe å lære av land som Italia, hvor matprodusenter prioriterer salg lokalt gjennom fabrikkutsalg. Motivasjonen er ikke utelukkende ønsket om å tjene penger på slikt salg, men også at bedriftene ser på seg selv som selvsagte leverandører for sitt lokale hjemmemarked. Dette handler også om å skape en lokal stolthet for de matproduktene som en produserer. 

Departementet har fått henvendelser om å være med å gjøre det lettere for lokale serveringssteder å få levert sjømat direkte fra lokale fiskere. Slike leveranser berøres både av praktiseringen av Råfiskloven, dvs systemet vi har etablert for å føre kontroll med hva som fiskes og av Mattilsynets regelverk.
Fra departementets side er vi nå i kontakt med andre berørte myndigheter for å se om det er mulig å gjøre det lettere med lokale leveranser av råstoff, særlig i områder hvor dette i dag er vanskelig å få til på grunn av regelverket.

Lysbilde 5

På dette fotoet ser vi kjøkkensjefer fra De Historiske Hoteller og Spisesteder i sving på et fagkurs tidligere i år – med tema fersk kveite og skrei som råvare. Kurset, som samlet et 30-talls kjøkkensjefer, var tilrettelagt i samarbeid med Eksportutvalget og Innovasjon Norge.

I etterkant har De Historiske hoteller og Spisesteder rapportert om økt forbruk av både kveite og skrei sammen med økt interesse for sjømat generelt.

Det er forbrukerne av norsk sjømat som til syvende og sist er inntektskilden til alle deler av fiskeri- og havbruksnæringa. Reiselivsnæringa, i Norge og i utlandet, er en av fiskerinæringas aller viktigste kundegrupper. Som leverandør må sjømatnæringa aktivt stimulere serveringssteder til å bruke mer sjømat. Tiltak for å inspirere og lære opp kokker og serveringspersonal er sentrale virkemidler i denne sammenheng.

For mange kokker framstår enkelte sjømatprodukter som krevende å bruke. Derfor er det kanskje særlig viktig for fiskerinæringa å jobbe aktivt med opplæringstiltak. Jeg syns det er svært positivt at det nå er etablert et aktivt samarbeid mellom Eksportutvalget, NHO Reiseliv og Innovasjon Norge for å øke og forbedre tilbudet av norsk sjømat på norske serveringssteder.

   
Jeg har blitt fortalt at klippfisk- og tørrfisknæringene, gjennom sitt markedsutvalg i Eksportutvalget, nylig har bestemt å øke innsatsen betydelig på det norske markedet.
En slik økt satsing gleder meg, fordi jeg er sikker på at restaurantgjester og forbrukere er svært mottakelige for å prøve mange gode sjømatprodukter som til nå stort sett har gått til eksport. Boknafisk er et godt eksempel. Den er rett og slett en undervurdert rett i Norge. Den er en skatt som må gjenoppdages!

Jeg er sikker på at en troverdig markedsføring av Norsk Sjømat i utlandet, i sterkere grad enn tidligere, vil være knyttet til at sjømaten holder kvalitetsmål – også på det norske markedet. På samme måte som en norsk reisende forventer å finne god vin i Frankrike, vil en franskmann forvente å finne god sjømat i Norge.

Lysbilde 6

Her ser vi en reklameplakat fra en av Eksportutvalgets kampanjer for å markedsføre norsk laks i Frankrike. Det er vel ikke tvil om at denne plakaten også selger Norge som reisemål på en utmerket måte. Det viktigste for sjømatnæringa er selvsagt å fremme salget av norsk sjømat og for reiselivet å fremme Norge som et attraktivt reisemål. Men for begge næringene er mange av de samme særpregene ved kysten vår sentrale i budskapene som formidles.

Sjømatnæring og reiseliv er de to næringene i Norge som satser mest på felles markedsføring og profilering i utlandet. Det er gledelig at Eksportutvalget for fisk og Innovasjon Norge Reiseliv nå satser på enda tettere kontakt og samarbeid. Jeg har stor tro på at gevinsten vil være større gjensidig gevinst i viktige markeder for begge næringene.

Jeg er glad for å kunne si at det dere nettopp så, også har vært en forhåndsvisning av noen av de mange sjømatrettene som vil bli servert til lunsj senere i dag.

Fra departementets side ser vi fram til mange gode innspill på dagens møte.

I den grad det kommer fram forslag som berører virkefeltet vårt, vil vi ta dette med oss i vårt videre arbeid for å legge forholdene best mulig til rette for et godt og mangesidig samspill mellom reiseliv og sjømatnæringa.

Da gjenstår det bare å ønske dere lykke til med et inspirerende møte!