Tildekking - best for miljøet

Regjeringen tar forurensningsfaren fra kvikksølvet i ubåtvraket på alvor. Basert på kunnskapen vi har i dag har jeg nå besluttet at vraket skal dekkes til der det ligger. Det sikrer at kvikksølvet isoleres fra de marine omgivelsene og at forurensningsfaren elimineres. En heving av vraket ville ha medført en større fare for forurensning enn en tildekking. Årlige undersøkelser og kontroller i etterkant skal sikre trygghet også i framtida.

Den 9. februar 1945 ble den tyske ubåten U-864 torpedert av den engelsk ubåten HMS Venturer utenfor Fedje i Nord-Hordaland. Hele besetningen om bord omkom. I 2003 ble vraket funnet på 150 meters dyp. Undersøkelser i regi av Kystverket høsten 2003 påviste kvikksølv i bunnsedimentene ved vraket. Omfattende undersøkelser i 2005 bekreftet at kvikksølvforurensningen stammer fra vraket.

Fedje og området rundt er et flott naturområde, flittig benyttet til rekreasjonsformål og et viktig område for fiske. For å hindre at fiskeredskap kommer i kontakt med den forurensede havbunnen ved vraket, fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet i fjor en forskrift om fiske- og ferdselsforbud ved vraket.

Målet for Kystverket har hele tiden vært å finne den beste løsningen for miljøet, både på kort og på lang sikt. Kostnadene ved å gjennomføre de nødvendige tiltak har vært underordnet miljøhensynet i denne saken.

For å kunne gi en faglig forsvarlig anbefaling om hvordan forurensningsfaren fra vraket best kan håndteres, gjennomførte Kystverket i samarbeid med bl.a. Geoconsult ytterligere feltundersøkelser i 2006. Kystverkets undersøkelser av og rundt ubåten i 2005 og 2006 har kostet til sammen 43 millioner kroner. Dette har vært avgjørende for å skaffe til veie nødvendig kunnskap om vrakets tilstand og forholdene på havbunnen rundt. Kystverket har videre konsultert en rekke uavhengige og anerkjente fagmiljøer, blant annet Det norske Veritas, NIVA, NGI, Havforskningsinstituttet og Smit Salvage. Kystverket har også hatt uformelle drøftelser med Eide Marin.

Jeg mottok Kystverkets anbefaling om håndtering av kvikksølvlasten den 18. desember 2006. Kystverket anbefaler en tildekking av både vrak og forurenset havbunn for å isolere kvikksølvet fra vannmassene og opptak i levende organismer. Isoleringen oppnås ved først å dekke til med et lag fin olivinsand, opp til 12 meter tykkelse ved vrakdelene. Olivinsand har den spesielle egenskapen at den binder kvikksølv. Over dette laget legges det ytterligere et lag av grovere sand for å hindre erosjon. Tildekkingen dimensjoneres slik at den både sikrer isolering av forurensningen i vraket og sedimentene, og bidrar til å stabilisere havbunnen mot å rase ut.

Det har vært innvendt at en tildekking bare utsetter problemet. Til det vil jeg si at vi har høstet mange gode erfaringer med tildekking av kvikksølv på sjøbunn, blant annet i havneområder. Det lar seg ikke gjøre å bevise at de rundt 30 vellykkede tildekkinger av kvikksølv vi har erfaring med i dag, holder til «til evig tid». Vi har for kort historisk erfaring på dette området. Derfor kommer vi til å gjennomføre et strengt oppfølgingsprogram, med årlige kontroller og målinger av sedimenter rundt det tildekkede vraket. Videre vil jeg påpeke at tildekking ikke er et irreversibelt eller statisk tiltak.

Den siste måneden har jeg mottatt mange protester på e-post og i brev. Lokalbefolkningen på Fedje har gått i fakkeltog for heving av vraket. Dette er engasjerte folk som alle skriver det samme: Vraket av U-864 må fjernes! Det synes jeg er en forståelig reaksjon. En heving kan ved første øyekast virke som den eneste og beste måten for å bli kvitt risikoen. Hvorfor velger vi så ikke dette alternativet?

Det norske Veritas (DnV) har foretatt en vurdering av den samlede miljørisikoen ved henholdsvis tildekking og heving. DnV har både vurdert risikoen som er knyttet til gjennomføringen av tiltakene og risikoen etter at tiltak er gjennomført. Heving har klart størst miljørisiko på kort sikt. Miljørisikoen på lang sikt vil være relativt lav uavhengig av hvilket tiltak som velges. Den samlede miljørisikoen ved heving av vraket er større enn ved en tildekking. Hvordan kan noen mene dette?

Fagmiljøene påpeker at en heving er en komplisert operasjon som innebærer stor fare for spredning av kvikksølvforurensning til helt nye områder. Områder som i dag er rene. En ukontrollert spredning av kvikksølv ved heving kan skje på to måter. For det første kan ødelagte kvikksølv­beholdere og løst kvikksølv i vraket lekke ut ved selve hevingsoperasjonen, og under forflyttingen av vraket til mer skjermet farvann. For det andre vil det under en heving være stor fare for en ukontrollert spredning av de allerede forurensede sedimentene til helt nye områder. Et annet risikomoment er ammunisjonen i vraket som må uskadeliggjøres og fjernes. Jeg mener dette er en så alvorlig sak at vi ikke kan ta sjansen på en operasjon med så mange risikofaktorer.

I løpet av de siste ukene har Eide Marine gjennom media foreslått en heving med en spesialkonstruert grabb. En slik grabb er enda ikke konstruert og metoden er aldri prøvd før. Dette bringer inne nye usikkerhetsmomenter. Det kan vi ikke tillate oss. De samme innvendinger i forhold til ukontrollert spredning av forurensning til områder som i dag er rene, gjør seg dessuten gjeldende for dette alternativet.

Vraket av U-864 med kvikksølvlast har ligget der det ligger fra 1945 og frem til i dag. Jeg er enig med Fedjes befolkning i at det er på tide å rydde opp. Jeg tar sikte på å sette i gang arbeidet med tildekking av vraket og de forurensede områdene så snart det er praktisk mulig, kanskje allerede til sommeren. Vi har gode erfaringer med at en tildekking vil isolere kvikksølvet fra de marine omgivelsene.

Jeg er trygg på at vi nå har kommet til den beste løsningen for miljøet, både for Fedje og for Norge.