Bærekraft gir resultat

Kronikk av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i Fiskeribladet Fiskaren 27. juni 2008

De marine levende ressursene i nord er grunnlaget for næringsrettet tilstedeværelse og aktiv forvaltnings- og forskningsinnsats i store deler av våre nordområder. Verdien av fiskeriene i nord, størrelsen på de norske havområdene samt godt forvaltede fiskebestander gjør Norge til en fiskeristormakt og fiskeriene til en betydelig sektor innenfor norsk økonomi.

Et effektivt internasjonalt samarbeid om delte fiskebestander er en grunnpilar i norsk fiskeriforvaltning. Samarbeidet med statene rundt Nordøst-Atlanteren er godt forankret regionalt i Kommisjonen for fiske i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC) og bilateralt med en rekke land.

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) har nylig lagt frem sine anbefalinger for de viktigste fiskebestandene i nord. Nordøstarktisk torsk anses å ha god reproduksjonsevne og beskattes bærekraftig. ICES anbefaler en økning i fisket med 43.000 tonn torsk til neste år, til totalt 473 000 tonn. Det er flere år siden det ble anbefalt et tilsvarende høyt uttak av denne bestanden. ICES har i sine beregninger lagt til grunn at overfisket i Barentshavet er betydelig redusert, fra 166 000 tonn i 2005 til 41 000 tonn i 2007.

Det er liten tvil om at samarbeidet med Russland og EU har vært viktig for å oppnå dette, både bilateralt og i multilaterale fora. Et eksempel på slikt samarbeid har vært samarbeidet om det nye regimet for havnestatskontroll i NEAFC. Dette regimet har vært avgjørende for å redusere overfisket i vår region. Norge har også tatt initiativ til et globalt regime som likner på dette, og det blir avholdt tekniske konsultasjoner i FAO om dette i juni 2008.

Det er hyggelig å kunne vise til at vårt arbeid internasjonalt har gitt resultater, men vi kan ikke slippe fokuset knyttet til overfiskeproblematikken. Det er min målsetting å holde overfisket nede på et så lavt nivå som mulig, og aller helst skulle jeg ønske at vi kommer ned på tilnærmet null overfiske. Det er likevel hyggelig å kunne konstatere at et målrettet arbeid mot overfisket har bidratt til at lovlydige fiskere nå kan vente seg en økt pott i 2009.

Vi har hele tida vært klar over at de aktørene som står bak det urapporterte fisket ville forsøke å omgå våre mottiltak. Når mange havner stenges er det naturlig at noen kan forsøke å frakte svartfisk til lands. EU arbeider nå med en forordning der et av tiltakene er å utvide grunnprinsippene i NEAFCs havnestatsregime til å stoppe import av svartfisk og fiskeprodukter til EU, også landeveien. Dette er et modig tiltak som vil gi utfordringer for norsk næring og norske myndigheter framover.

For nordøstarktisk hyse anbefaler ICES en økning i fisket med 39.000 tonn til totalt uttak på 194 000 tonn i 2009. Også denne bestanden oppgis å være i svært god forfatning, med historisk høy gytebestand og særdeles god rekruttering.

Bestanden av sei er også på et høyt nivå historisk sett. ICES har anbefalt et uttak på 225 000 tonn i 2009, mens Havforskningsinstituttet har anbefalt 214 000 tonn. Dette er noe lavere en den fastsatt kvoten for inneværende år (247 000 tonn), men er likevel høyt historisk sett.

For kysttorsk er det dessverre ikke registrert noen vesentlig bestandsendring, og ICES har derfor videreført anbefalingen om null fangst også for 2009. I praksis betyr dette at vi må søke å holde uttaket på et så lavt nivå som mulig, og fortløpende vurdere hvilke tiltak som er best egnet for å bl.a. skyve beskatningen av torsk over på den nordøstarktiske torskebestanden. Det vil ikke være aktuelt å innføre totalforbud mot alle fiskerier hvor det er risiko for fangst av kysttorsk, men jeg vil ha særlig oppmerksomhet rettet mot situasjonen for kysttorsk.

For blåkveite er det ikke gjennomført nye bestandsberegninger, og tilrådningen fra ICES er som for de siste to årene – dvs. at uttaket bør være mindre enn 13 000 tonn. Dette vil selvsagt bli lagt til grunn ved fastsettelse av neste års reguleringer. Heller ikke for uer-bestandene er det gjennomført nye bestandsberegninger, og de siste års rådgivning er gjentatt for 2009. Rådet er å ha yngelbeskyttende tiltak, ikke direktefiske og strenge bifangstbestemmelser, noe som i stor grad har vært fulgt opp fra norsk side de siste årene.

Vi har utfordringer knyttet til enkelte bestander, og for disse vurderer vi fortløpende hvilke reguleringstiltak som er mest hensiktsmessige. Målsettingen er å bygge opp igjen disse bestandene, men i mellomtiden må det også tas visse hensyn til næring, tradisjoner og kystsamfunn. Dette kan innebære at det velges løsninger som gjør at det kan ta noe tid å bygge opp en bestand. En bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser er imidlertid helt grunnleggende for norsk fiskeriforvaltning.

Det er gledelig å kunne konstatere at det står så godt til med de største og viktigste bestandene av bunnfisk i nord at 2009 ligger an til å bli et historisk godt år i kvotesammenheng. Dette kan ikke bare skyldes tilfeldigheter eller ”flaks” ved at ”naturen er på vår side”, men må også kunne tilskrives det faktum at Norge har en av verdens beste fiskeriforvaltninger.

Regjeringa jobber kontinuerlig for å sørge for at dagens forvaltning blir enda bedre. Vi ser tydelig at velfunderte forvaltningsregler virker og at situasjonen i våre farvann slett ikke er så negativ som utsagn fra enkelte skulle tyde på. Høstingspotensialet kan økes for enkelte bestander – det er vi bevisste på, men generelt sett vil historien vise at vår høsting er bærekraftig slik at kommende generasjoner også kan høste av havets rikdommer.