Bedre føre var…

Kronikk av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen på trykk i Fiskeribladet Fiskaren 22. august 2008

Regjeringa har satt seg høye mål med sin nordområdestrategi - vi skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nord. Som ansvarlig statsråd for sjøsikkerhet og oljevernberedskap har jeg et særskilt ansvar for å oppfylle denne målsetningen.

Føre-var-prinsippet blir ofte trukket frem i miljøsammenheng. På få områder har dette prinsippet en mer konkret betydning enn når det gjelder forebygging av ulykker til sjøs. Det er heller ikke vanskelig for meg å komme med et eksempel på hvilke problemer vi kan komme ut for dersom vi ikke hele tiden sørger for å være i forkant av begivenhetene. Historien er nok kjent for de fleste.

I desember 1994 var slepebåten ”Podvonik Marinesko” underveis fra Murmansk til India med krysseren ”Murmansk” på slep. Utenfor Finnmark røk slepet, og "Murmansk" grunnstøtte julaften 1994 utenfor Sørvær i Hasvik kommune.
I dag har vi helt andre forutsetninger for å hindre at fartøy som "Murmansk" havner i fjæresteinene. Det handler om forebyggende tiltak som å etablere trafikksentraler, den siste strategisk plassert i Vardø, og å ha en god slepeberedskap. I forslaget om ny havne- og farvannslov som regjeringa la fram for Stortinget i slutten av juni foreslås også tydeligere hjemler for inngrep overfor fartøy i fare- og ulykkessituasjoner.
Ved hjelp av Kystverkets bakkebaserte AIS-nettverk ville et slikt slep i dag blitt nøye fulgt av trafikkledere, trente for å reagere i slike situasjoner. Samarbeid og informasjonsutveksling med Russland er også utviklet de siste årene. Trafikklederne i Vardø kan i dag følge et slikt slep fra det kommer over grensen fra russisk side til det igjen forlater norske interesseområder.

Som en oppfølging av regjeringens nordområdestrategi og forvaltningsplanen for Barentshavet ble det etablert seilingsleder med trafikkseparasjon utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø – Røst med virkning fra 1. juni 2007. Den stadig økende trafikken av oljetankere går nå lengre ut fra kysten, noe som gir oss en mye bedre responstid og handlingsrom dersom et fartøy kommer i vansker. Vi arbeider nå med å få på plass liknende systemer sørover langs kysten. Samtidig oppgraderer vi statens oljeverndepoter langs kysten og på Kystvaktens og Kystverkets egne fartøy.

Å styrke sjøsikkerheten på Svalbard er også en målsetting i nordområdestrategien. Også der har vi resultater. Havne- og farvannsloven ble gjort gjeldende fra 1. mai i år. Dette betyr at Kystverket nå har det samme ansvar for sjøsikkerheten på Svalbard som ellers i landet. Innføringen av loven betyr at en rekke forskrifter av betydning for sjøsikkerheten blir gjort gjeldende på øygruppen. I tillegg er det fastsatt en forskrift om skipsrapportering, som vil gi trafikksentralen i Vardø oversikt over den etter hvert nokså omfattende cruisetrafikken i området.

Informasjon om skipsbevegelser og annen aktivitet er avgjørende for forvatningen av våre kyst- og havområder. Internasjonalt skjer det en rivende utvikling når det gjelder havovervåkning. I den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO arbeides det med å få de siste brikkene på plass for det satellittbaserte systemet for identifikasjon og sporing av fartøy, LRIT (Long Range Identification and Tracking). Det forventes at vi fra januar 2009 vil kunne motta informasjon om alle større fartøyer som befinner seg ut til 1000 nautiske mil fra kysten.

Norge er langt fremme når det gjelder utviklingen av et satellittbasert AIS system. Et slikt system, som vil gi oss oversikt over skipstrafikken i våre interesseområder i nord, vil være viktig redskap i det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet og ikke minst for ressursovervåkning og i kampen mot ulovlig fiske.

For å få gjennomslag for norsk politikk og prioriteringer i nordområdene er det viktig å ha kvalitetssikret informasjon som er fremstilt på en tilgjengelig måte. Vi har mange gode informasjonskilder med både historiske data og med sanntidsdata fra havområdene i nord. Det mangler imidlertid en overordnet koordinering av de ulike systemene. Som en oppfølging av nordområdestrategien leder Fiskeri- og kystdepartementet og Utenriksdepartementet arbeidet med å utrede mulighetene for et helhetlig overvåkings- og varslingssystem. Som et ledd i regjeringas Barents 2020-satsing, leder SINTEF et forprosjekt som skal se på mulighetene for å etablere et slikt integrert overvåkings- og varslingssystem for nordområdene.

Denne regjeringa tar et helhetlig grep for å styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen i nordområdene. Dette arbeidet er imidlertid ikke avsluttet, og behovet for tiltak må kontinuerlig vurderes ut i fra utviklingen i risikobildet. Regjeringa vil derfor også i tiden framover bidra til at dette arbeidet har høy fokus, slik at sannsynligheten for, og konsekvensene av, en eventuell hendelse tilsvarende "Murmansk", ytterligere reduseres.