Fiskeri- og kystminister Helga Pedersens tale ved åpningen av Kongelig Norsk Båtforbunds ting 2008

Kjære forsamling,
God morn alle sammen! Det er en glede for meg å åpne det første Båttinget som holdes i Finnmark. Jeg håper at dere har fått ”sjøgangen” ut av kroppen og er klare for et spennende båtting i Øst-Finnmark.

Norge er en kystnasjon – og vår velstand er bygget på det som kommer fra havet: skipsfart, fiske, havbruk og petroleumsnæringa. Nye muligheter er havvindmøller og andre fornybare energikilder, oppdrett av nye arter og marin bioprospektering.

Så er Norge et land skapt for båtliv og gode dager på sjøen! Brukerne av fritidsbåter utgjør en stor og stadig voksende gruppe, og båtliv er en viktig del av det norske friluftslivet. En kilde til både naturopplevelser, måkeskrik, glede og avstressing. Kongelig Norsk Båtforbund er derfor en viktig organisasjon i forhold til bruken av kysten til fritidsformål.

Men forbindelseslinja til dere går gjennom Kystverket. Det er Kystverkets regionkontor i Arendal som har ansvar for fritidsflåten. Men selv om regionkontoret ligger i Arendal betyr det selvfølgelig ikke at det bare er på Sørlandskysten det er aktuelt å bruke fritidsbåter.  Det blir stadig flere som bruker fritidsbåter – også langs finnmarkskysten.

Felles mål om sjøsikkerhet
Myndigheter og forbundet har et felles mål, og det er at vi skal ha en kyst som er trygg og tilgjengelig for fritidsflåten. Derfor er det viktig at vi samarbeider for hindre ulykker knyttet til bruk av fritidsbåter.
For å forebygge ulykker er det viktig at de som ferdes på sjøen, forstår at de må ha kunnskap om sjøvett og sikkerhet. I de siste årene har myndighetene sammen med Redningsselskapet og forsikringsselskaper kjørt flere informasjonskampanjer om sjøsikkerhet.

Obligatorisk båtførerbevis fra NHD
Høsten 2006 satte regjeringa i gang arbeidet med en utredning om obligatorisk båtførerbevis for førere av fritidsbåter.
Bakgrunnen var den kraftige økninga i ulykker til sjøs, flere båter med stor motorkraft og mangelfulle kunnskaper om ferdsel på sjøen.

En arbeidsgruppe avga 30. april i fjor sin innstilling til Sjøfartsdirektoratet.  Deretter har Direktoratet hatt saken på bred høring, og den er nå til behandling i Nærings- og handelsdepartementet.

Sjøfartsdirektoratet hadde lagt opp til en innføring av obligatorisk båtførerbevis fra 1. juni i år. NHD har nå utsatt fristen fordi det er behov for en grundig gjennomgang, og fordi det vil være for liten tid for båtførerne å tilpasse seg den nye ordninga.

I denne sammenhengen har jeg lyst å trekke frem Rapporten for obligatorisk båtførerprøve fra den oppnevnte arbeidsgruppa. Sjøfartsdirektoratet har fortalt meg at Kongelig Norsk Båtforbund gjorde en formidabel innsats i arbeidet med denne rapporten. I forbindelse med arbeidet anbefalte KNBF at arbeidsgruppa burde gjenoppstå i ett nytt Sakkyndig råd for fritidsfartøy.

Sjøfartsdirektoratet har nå fått i oppdrag i løpet av 2008, å gjenopprette Sakkyndig råd for fritidsfartøy, som et redskap for å arbeide med ønsker og anbefalinger knyttet til fritidsbåter, fritidsbåtbruk og sjøsikkerhet.

I dag er båtførerbeviset en frivillig ordning. I den sammenhengen kan det være på sin plass å nevne at firmaet Norsk Test AS, som utsteder båtførerbevis på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet, ligger nettopp her i Kirkenes.
Vis sjøvett (tidligere Sjøvettkampanjen) skal bidra til økt bevissthet om sikkerhet og miljø hos alle som ferdes på og ved sjøen i fritida. Vis sjøvett er et nettverk av frivillige, som koordineres av Sjøfartsdirektoratet. En viktig målgruppe er skolebarn – for at de skal lære seg gode sjøvett-vaner og ikke uvett fra starten av. En person med lang erfaring i sjøvettopplæring påstår at nest etter barn er det bare kvinner som er mottakelig for å ta inn nytt sjøvett! Menn bør derfor læres opp mens de er gutter! Fra spøk til alvor: sjøvettinformasjon ser ut til å virke. For selv om det blir flere fritidsbåter, er det heldigvis blitt færre dødsulykker.

Andre som bruker kysten
Farvannene langs kysten har mange funksjoner. De er viktige for både fiskerinæringa og petroleumsvirksomhet. Vi må også anta at utviklinga går i retning av at nye næringer kan komme på banen og ønske å bruke farvannene.
Aktiviteten øker langs kysten vår, og konkurransen om ferdsel i kystsonearealene blir stadig større. 
Også bruken av fritidsbåter i kystområdene forventes å vokse. Når stadig flere og voksende brukergrupper melder sin interesse, krever det at bruken av kystområdene må samordnes.  Det må legges vekt på god framkommelighet og krav til sikker ferdsel i kystsonen.

Regjeringa er opptatt av tiltak som styrker sjøsikkerheten. En av Fiskeri- og kystdepartementets viktigste oppgaver er å redusere faren for akutt forurensning fra skip. Fyr, merker, skilting og fysisk utbedring av farleiene skal sørge for at framkommeligheten og sikkerheten er best mulig. I tillegg kommer lostjenesten, trafikkovervåking, navigasjonshjelpemidler, sjøkart osv. Hensikten med disse tiltakene er først og fremst å hindre store ulykker med omfattende konsekvenser for samfunnet. Men det er ikke bare store skip som nyter godt av disse tjenestene. En positiv virkning er at også fritidsbåtene langs kysten kan ha glede og nytte av dem.

Det gode liv på sjøen er avhengig av at det er trygt å ferdes der, men en levende kystkulur er også viktig både for fastboende, turister og fritidsbåter. For aktiviteten langs kysten av Norge er det viktig å tenke nyskapende slik at ny næringsvirksomhet kan vokse frem sammen med de tradisjonelle kystnæringene. Utvikling av reiseliv og fokus på en levende kystkultur er eksempel på dette.
 
Som en oppfølging av Soria- Moria erklæringa lanserte regjeringa i desember 2007 ”Regjeringens reiselivsstrategi - Verdifulle opplevelser”.

Noen slike verdifulle opplevelsene står på programmet for utflukter som dere har mulighet for å delta på mens dere er her, har jeg forstått. Tilbudet om kongekrabbesafari er et eksempel på en slik helhetlig opplevelse av kystkultur. Her kan deltakerne lære om krabben, være med på krabbefiske og endelig – avslutte med et måltid rykende fersk kongekrabbe! Dette synes jeg er et flott eksempel på hvordan et lokalt samspill mellom fangst, foredling og reiseliv, har klart å skape en ettertraktet opplevelse.

Fisketurismen er en viktig del av reiselivsnæringa, og skaper både sysselsetting, aktiviteter og verdiskaping langs kysten. Mulighetene er store. Men samtidig er det svært viktig at beskatninga av fiskeressursene skjer innenfor forsvarlige og bærekraftige rammer slik at også våre barn kan få oppleve gleden av en fisketur på fjorden. Når det gjelder akkurat kongekrabben står den i alle fall ikke på rødlista over utrydningstruede arter!  Så den kan absolutt spises med god samvittighet! – Og alle her har lov til å ta opp 10 krabber i løpet av året.

Det er i det hele tatt gledelig å registrere at kystkulturen mer og mer kommer i vinden. I løpet av 2008 skal det etableres et etatsmuseum for Kystverket. Gjennom museet håper vi å få vist frem hva kysten har betydd og betyr for hvordan både næringsaktiviteter og bosetting har utviklet seg.

Å ta vare på kystkulturen betyr også å ta vare på for eksempel fyreiendommer. Fyr som Kystverket ikke lenger har behov for i tjenesten, kan leies ut slik at folk flest kan ta dem i bruk til rekreasjon og fritid. Her i Finnmark er for eksempel Slettnes, Kjølnes og Vardø fyrstasjoner leid ut og åpnet for overnattingsgjester. 

Fiskerinæringas behov for fiskerihavner har i enkelte tilfeller også endret seg. Når det gjelder de aktive fiskerihavnene, skal behovet til fiskerinæringa alltid gå foran. Men fiskerihavner som ikke er næringsaktive, kan selges og benyttes til andre og nye formål. Her bør de som er interesserte i fritidsbåt følge med, og holde kontakt med Kystverket.
Til slutt vil jeg ønske Kongelig Norsk Båtforbund og dere alle lykke til med seminarene og debatten her på tinget. Med dette erklærer jeg Båttinget 2008 for åpnet!

Takk for meg.