Fiskeri- og kystminister Helga Pedersens foredrag til FHLs generalforsamling 2008

  
Kjære alle sammen!  

I den siste uke har vi alle vært berørt av det som har skjedd i Ålesund.   Når katastrofen skjer, blir alle i en liten by rammet.  Våre tanker går først og fremst til dem som ble direkte utsatt for ulykken og til deres pårørende.  

Jeg vil gi min honnør til brannmannskapet som på katastrofenatta med stort mot og med fare for eget liv, gikk inn den sammenraste blokka og reddet så mange som de klarte å få ut. Jeg vil også gi min honnør til folk i Ålesund som har vist samhold i en vanskelig situasjon, og stilt opp med praktisk hjelp og omsorg.   

Når jeg nå går over til innlegget mitt, så er det i visshet om at den norske sjømatnæringa fortsetter å vokse. I fjor eksporterte vi sjømat for 37 milliarder kroner. Næringa preges av dyktige mennesker, som gjennom kunnskap, pågangsmot og risikovilje har utviklet lønnsomme bedrifter. Jeg vil gi honnør til alle som hver dag står på for å sikre utviklinga av sine bedrifter, og dermed også bidrar til å skape verdier for samfunnet.   Som møteplass for sjømatnæringa er generalforsamlinga i FHL en av de viktigste. Som fagstatsråd vil jeg derfor benytte denne anledninga til å snakke om hvordan jeg - og regjeringa - vil bidra til å utvikle næringa videre.

I innlegget vil jeg konsentrere meg om to hovedområder:  

Jeg vil først se på hvilken plass sjømatnæringa har i Norge, og på hvordan samspillet mellom myndighetene og næringa har vært avgjørende for å lykkes. Deretter vil jeg kommentere noen aktuelle saker som opptar både dere og meg.  

Som verdens nest største eksportør av sjømat er Norge en stormakt i den internasjonale sjømathandelen. Ifølge Eksportutvalget for fisk eksporterer vi hver dag i gjennomsnitt 27 millioner måltider sjømat. Spør man folk i andre land hva de forbinder med Norge, er svaret ofte at de tenker på sjømat!   Sjømatnæringa har stor økonomisk betydning for Norge. Fordi næringa baserer seg på fornybare ressurser har den i tillegg et langsiktig potensial som mange andre næringer ikke har.  

Dessuten skaper sjømatnæringa aktivitet og grunnlag for bosetting langs hele vår lange kyst. Uten ei lønnsom fiskeri- og havbruksnæring ville det ikke vært mulig å opprettholde et variert bosettingsmønster og en levende kyst. For ett par dager kunne vi lese i Aftenposten om bygda Kårhamn på Seiland i Finnmark, der et ungt par i 2004 etablerte bedriften Lean Fish. Etableringa har ført til at folketallet i bygda har økt fra 25 til 51 og at gjennomsnittsalderen har sunket fra 60 til 41 år. Det er to særdeles driftige unge mennesker som har satset både med hode, hjerte og hender. Det de har fått til i Kårhamn, viser også hvor viktig fiskeressursene er for kystsamfunnene.   

Turistnasjonen Norge trenger også sjømatnæringa. Før jul i fjor la regjeringa fram en nasjonal strategi for reiselivsnæringa. En levende kyst er et av Norges viktigste fortrinn som turistnasjon. Flott natur, kombinert med god infrastruktur og levende kystsamfunn, gjør norskekysten til et reisemål i verdensklasse. Hvis vi i tillegg klarer å servere turistene god norsk sjømat, vil opplevelsen bli uslåelig.  

Min visjon for framtida er lys i husan og ei sjømatnæring som fortsetter å vokse – i sameksistens med både reiselivsnæringa, petroleumsnæringa, landbruksnæringa og andre næringer. For å kunne utvikle levedyktige lokalsamfunn langs kysten er disse samfunnene avhengig av å ha flere bein å stå på. Skal de tiltrekke seg den arbeidskraften de trenger til fiskeindustrien, må det på stedet også finnes muligheter for ektefeller med utdanning og karriereønsker innenfor andre bransjer. Aktivitet skaper aktivitet. Unge mennesker ønsker å være der det skjer.  

Hovedgrunnen til at jeg trives så godt som Fiskeri- og kystminister er nettopp sjømatnæringas betydning for hvordan Norge ser ut. Jeg mener at sjømatnæringa er så sterk – og bør derfor ha så stor selvtillit – at den har sin naturlige og selvsagte plass i et samspill med andre næringer. Jeg er sikker på at sjømatnæringa skal klare å hevde seg, både i den internasjonale konkurransen om forbrukernes gunst, og i forhold til andre næringer i Norge.  

Det er mange grunner til at den norske sjømatnæringa har lykkes så godt som den har gjort. Det naturgitte utgangspunktet med fiskeressurser, rent og kaldt hav og en kyst som egner seg for oppdrett, gir fordeler. Så har vi selvsagt dyktige næringsaktører. Og sist, men ikke minst vil jeg nevne samspillet mellom myndighetene og næringa. Nettopp samspillet har vært viktig for å utvikle ei lønnsom og bærekraftig næring.  

Jeg skal ta for meg noen eksempler på det.  

Stortinget har slått fast at våre ville fiskebestander tilhører fellesskapet. Det samme gjelder kystområdene som brukes til oppdrettsaktivitet. Fiskeri- og havbruksnæringa nyter med andre ord godt av samfunnets felles naturressurser. At myndighetene vil sikre at bruken skjer på en bærekraftig måte, er derfor naturlig. I tillegg ønsker vi å sikre at ressursene brukes på en måte som tjener samfunnet som helhet. Så er jeg klar over at næringas muligheter til å bidra positivt til samfunnsutviklinga, er avhengig av at bedriftene tjener penger. Myndighetene ønsker derfor både å skape forutsigbare rammevilkår for dere som næringsaktører, og ta hensyn til at sjømatnæringa konkurrerer globalt.  

Internasjonale endringer i sjømathandelen stiller krav til både næringsaktører og myndigheter. Jeg forstår at det kan være en utfordring å kombinere markedets krav om effektivitet og stordriftsfordeler med regjeringas mål om aktivitet og sysselsetting langs hele kysten. Jeg mener imidlertid at næringas regnskapstall de siste par årene viser at politikken som ble presentert i Soria Moria-erklæringa, har klart å balansere samfunnets og bedriftenes interesser.  

I tillegg til en konkurransedyktig fiskeri-, havbruks- og næringspolitikk, bidrar regjeringa med konkrete tiltak for å styrke næringa. To eksempler på dette er Marint investeringsfond og Marint verdiskapingsprogram.   

Mattrygghet og fiskehelse er et annet område hvor myndigheter og næringa har et tett samarbeid og sammenfallende interesser. Her gjør Mattilsynet et veldig viktig arbeid. Selv om det kan være tøft å få Mattilsynets søkelys rettet mot seg, tror jeg de fleste ser at konsekvensene ute i markedene kan bli langt større dersom noe svikter med hensyn til mattrygghet eller fiskehelse. I tillegg til umiddelbare negative effekter i form av redusert eksport, kan omdømmet til norsk sjømat svekkes på lengre sikt. Å bygge opp tillit og omdømme er vanskelig og tar lang tid, men å bryte ned tillit og omdømme går veldig raskt.   Også i prosessen for å bedre markedsadgangen for norsk sjømat samarbeider myndighetene tett med næringa. Vi opplever et konstruktivt samspill både med næringsorganisasjonene og enkeltbedrifter. Jeg ønsker å trekke fram Russland-saken som et eksempel på et slikt godt samarbeid. Jeg er glad for at vi nå har mottatt signaler om at restriksjonene som ble varslet på pelagisk import, likevel ikke blir innført. Så skal vi arbeide videre for at også laks skal kunne eksporteres fritt til Russland.  

Markedsarbeid er at annet viktig område. Gjennom Eksportutvalget for fisk har næringa og myndighetene sammen bidratt til økt markedsføring av norsk sjømat. EFF nyter fordelene av å være en del av det offisielle Norge, men er gitt frihet til å bestemme hvor, og hvordan markedsarbeidet skal utføres.  

Et viktig virkemiddel for vekst og lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringa er forskning. Mye av suksessen til havbruksnæringa kan nettopp tilskrives forskningsinnsats over mange år. Et systematisk arbeid rundt avl av laks har gitt oss en laks som vokser raskt, har god kvalitet og er frisk. I tillegg kommer forebyggende fiskehelsearbeid som vaksiner, ernæring og driftskunnskap som i dag er grunnlaget for at vi har en sterk oppdrettsnæring.  

Tall fra den siste kartlegginga av forskningsinnsatsen, viste at det i 2005 ble brukt over 800 millioner kroner til havbruksforskning i Norge. Myndighetene bidro med godt over halvparten av dette, og har dermed finansiert store deler av kunnskapsutviklinga innenfor havbruk. Marin forskning vil også bli prioritert av regjeringa i framtida. Kunnskap og forskningsresultater er en forutsetning for en videre positiv utvikling av marin sektor – og ikke minst for å sikre at høsting og produksjon skjer på en bærekraftig måte. Her skal vi være langsiktige. Et resultat av langsiktig arbeid er at   den norske fiskeriforvaltninga i fjor ble kåret til verdens beste. Undersøkelsen var en studie utført av University of British Columbia. Den evaluerte fiskeriforvaltninga til 53 kyststater, og ble gjennomført på oppdrag fra WWF.  

Norske fiskerier er basert på prinsippet om en bærekraftig forvaltning. Det betyr at vi lytter til havforskerne og har satt i verk tiltak for å bygge opp bestander som havforskerne vurderer som truet. Et eksempel er lodda som er totalfredet. For fisket av kysttorsk har vi også lagt klare begrensninger, men vi har valgt en noe mer langsiktig strategi enn f. eks det miljøvernorganisasjonene ønsker. Vår strategi betyr at det tar noe lengre tid før bestandene er oppe på ønsket nivå igjen.  

Grunnen til at vi har valgt en slik tilnærming er at total stopp av fiske på kysttorsken vil få dramatiske konsekvenser for næringsliv og bosetting langs kysten. Det er viktig å få fram at fordi det er umulig å hindre at man får torsk som bifangst, vil en fredning av kysttorsken også måtte føre til stans i fisket etter andre arter. Jeg er helt overbevist om at det er mulig å bygge opp bestanden av kysttorsk uten av vi i mellomtida utrydder fiskerne og fiskeindustrien langs kysten.  

Jeg vil imidlertid legge til at forvaltninga kontinuerlig følger opp resultatene av tiltakene som er satt inn, og vi vil raskt kunne sette inn tøffere tiltak dersom det skulle vise seg å bli nødvendig.  

Så skal vi glede oss over at den Nordøst Atlantiske torsken som fiskes i Barentshavet – og langs kysten under Lofotfisket – er i god forfatning.

Kampen mot det ulovlige fisket i Barentshavet er en av regjeringas viktigste fiskeripolitiske saker. Ifølge ferske tall fra Fiskeridirektoratet ble det ulovlige overfisket av torsk i Barentshavet halvert fra 80.000 tonn i 2006 til ca. 40.000 tonn i 2007. Disse tallene viser at det nytter å kjempe mot svartfisket. Vi har vunnet det første slaget, men vi må belage oss på en langvarig innsats for å vinne kampen mot ressurskriminalitet. Kampen mot svartfisket vil fortsatt ha høy prioritet og være en viktig del av regjeringas arbeid for å sikre at vi forvalter fiskeressursene våre på en bærekraftig måte.  

At fjorårets rømmingstall fra havbruksnæringa er nær halvert sammenliknet med 2006, er en positiv utvikling. Dette er bra – og jeg ønsker å gi honnør til næringa som har tatt problemet på alvor og brukt store ressurser på å sikre seg mot rømming. Jeg er også glad for at FHL har satt seg konkrete mål for hvordan næringa skal nærme seg målet om nullflukt. Men – selv om utviklinga går i riktig retning, er dessverre fjorårets rømmingstall fortsatt for høye. Det er ulike årsaker til rømming. Samfunnet har klart gitt uttrykk for at rømming er uakseptabelt, og derfor er det også viktig at det blir tatt tak i de næringsaktørene som viser uaktsomhet eller opptrer uforsvarlig i forhold til denne problematikken. I tillegg til miljørisikoen så ødelegger de omdømmet til næringa og til Norge som sjømatnasjon. Derfor syns jeg at det er positivt at Økokrim har bedt politi- og påtalemyndigheter om å prioritere dette området høyere. Dette vil bidra til at anmeldelser blir etterforsket, påtalt og kommer opp for domstolene.  

Fiskehelse har vært et hett tema de siste månedene. I tråd med internasjonale standarder og regler har Norge i de siste 15 årene foretatt systematiske undersøkelser for å kunne avdekke et eventuelt VHS-virus i oppdrettsanlegg. Virus-utbruddet i Storfjorden er det første som er påvist i denne perioden. Norge har som ambisjon å være fri for de mest alvorlige sykdommene innenfor oppdrett. Og det er derfor viktig å ta grep for å hindre at sykdommen sprer seg. Jeg er også glad for at FHL har signalisert sin støtte til dette ambisjonsnivået.  

Lakselus er et alvorlig problem for oppdrettsnæringa og for villfisken. Selv om utvikling av resistens hos lakselus ikke er et nytt problem, er det en utfordring vi tar på alvor. Utfordringa krever at både myndigheter og næringa gjennomfører tiltak for å begrense problemene.  

Mattilsynet arbeider nå med en ny forskrift hvor de viktigste tiltakene er hjemler for fleksibel tiltaksgrense, synkronisert avlusing og koordinert brakklegging av lokaliteter. Det er også viktig at næringa på sin side følger opp problemene med lakselus, blant annet med vaksineutvikling og bruk av biologisk avlusing.  

Sykdomsforebygging er viktig. De nylig publiserte tallene for antibiotikabruk for 2007 viser at næringa er blitt flink til å forebygge sykdom. Det ble totalt brukt 649 kg antibiotika – som er en halvering i forhold til 2006 - for å produsere mer enn 700 000 tonn fisk. Riktig bruk av vaksiner, sammen med gode driftsrutiner, gode lokaliteter og sunn skepsis ved kjøp av levende fisk, er viktig for å forebygge sykdom.  

Problemene som den chilenske havbruksnæringa opplever, viser hvor viktig ei sterk havbruksforvaltning er. Norge har i dag ei bærekraftig havbruksnæring, og dette gjør det mulig for regjeringa å legge til rette for en fortsatt vekst i oppdrettsproduksjonen i årene som kommer. Vi vil derfor som kjent tildele nye oppdrettskonsesjoner for laks og ørret i 2009.  

Samtidig som jeg lover dere vekstmuligheter gjennom nye konsesjoner, vil jeg anbefale at kampen om økt MTB avblåses. Regjeringa har vedtatt at økt biomasse skal tas ut i nye tillatelser, og ikke i økt MTB.  

Jeg har også fått en rekke henvendelser fra næringa angående utmåling av overtredelsesgebyr for biomasseoverskridelser. Jeg mener utmålingsmetoden er god, og at den ivaretar prinsippet om at det ikke skal lønne seg å bryte regelverket. For å komme næringa i møte, vil jeg likevel gi dere mulighet til å presentere alternativer til dagens utmålingsmetode.  

For å sikre næringa økt tilgang på areal til havbruksproduksjon, vurderer som kjent regjeringa å innføre ei arealavgift. Gjennom arealavgiften vil kommunene få et økonomisk incentiv til å legge til rette for økt havbruksproduksjon. Næringsorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner har vært invitert til å komme med sine syn på saken, og regjeringa vil legge fram si endelige vurdering til høsten – i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.  

Noen ord om sjømat som mat.  

Jeg ønsker å befeste og styrke sjømaten sin plass i det norske kostholdet. Fiskeri- og kystdepartementet skal i all sin politikkutforming legge til grunn at det er trygg og sunn mat som produseres. Fornøyde forbrukere og næringas renommé er viktig for å øke verdiskapinga.   Fiskeri- og kystdepartementet er ett av tre departementer som har ansvar for mat. Helse- og omsorgsdepartementet har hovedansvaret for mattrygghet, Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for mat fra land, mens vi har ansvaret for sjømaten.  

Mat- og forbrukerpolitikken skal sikre forbrukerne helsemessig sunn og trygg mat av god kvalitet. I regjeringas ferskfiskstrategi som vi presenterte i fjor, la vi stor vekt på å sikre kvaliteten på norsk sjømat. Ved landing bør all fisk ha en kvalitet som gjør at landsida fritt kan velge produksjons- og bearbeidingsmåte. Kvaliteten må selvsagt også vektlegges gjennom resten av verdikjeden. Vi er nå godt i gang med å sette tiltakene i strategien ut i livet. Generelt vil jeg si at vi være kan stolt av den sjømaten vi sender ut til forbrukerne over hele verden.  

Men samtidig mottar departementet med jevne mellomrom  bekymringsmeldinger om at kvaliteten på sjømaten på førstehånd i for mange tilfeller er for dårlig, og at dagens tilsynsaktivitet i for liten grad klarer å håndtere dette. Det ønsker vi å gjøre noe med. Jeg har derfor bedt Mattilsynet om å sette i verk en nasjonal tilsynskampanje ved landing av fiskeråstoff.

Mattilsynet vil forsterke tilsynet med hvordan håndteringen av fisk foregår – både om bord i fartøy og på anlegg som tar i mot og videreforedler fisk. Kampanjen vil også fokusere på råstoffkvalitet og hygienekrav. Ansvaret for at kvaliteten er god, og at regelverket etterleves, ligger hos den enkelte aktøren. FHLs medvirkning i arbeidet med tilsynskampanjen er derfor svært viktig.  

Et annet viktig tiltak i ferskfiskstrategien er kvalitetsforumet. Forumet er nå under etablering med representanter fra fiskernes og fiskeindustriens organisasjoner, handelsleddet og myndighetene. Målet med arbeidet i kvalitetsforumet er å fremme kvaliteten på norske sjømatprodukter. Derfor vil de vurdere tiltak som omfatter hele verdikjeden. Forumet vil bli ledet av markedsdirektør i Eksportutvalget for fisk, Merete Kristiansen, og jeg er glad for at også FHL har meldt seg til aktiv tjeneste. Jeg har store forventninger til kvalitetsforumet, og vil følge arbeidet tett framover.  

I tillegg til kvalitet er det viktig å bidra til økt kunnskap og informasjon om sjømatens rolle i vårt daglige kosthold. Ut fra et helsemessig perspektiv er målet å øke forbruket av fisk og annen sjømat i Norge. Vitenskapskomiteen har slått fast at både barn og voksne bør spise mer fisk – både som middagsmat og som pålegg. Fiskeri- og kystdepartementet har sammen med Helse- og omsorgsdepartementet og Eksportutvalget for fisk satt i gang prosjektet Fiskesprell rettet mot barnehager og skoler. Barn liker nemlig fisk – dersom ikke vi voksne forteller dem noe annet!  

At sjømaten har helsemessige fordeler ønsker vi å dokumentere enda bedre, et ønske som vi etter hvert deler med en rekke andre land. Sjømat og helse vil derfor være tema for en stor internasjonal konferanse som departementet og Nasjonalt Institutt For Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES) arrangerer i Bergen i mai i år.  

Fiskeri- og kystdepartementet støtter opp om flere arrangementer som vil gi innenlands profilering av sjømat. Et eksempel er europamesterskapet i kokkekunst – Bocuse d’Or Europe – som skal arrangeres i Stavanger til sommeren. Bocuse har som kjent valgt norsk laks og norsk lam som hovedingredienser til konkurransen. I tillegg til den internasjonale markedsføringa som arrangementet gir, er det en gylden mulighet til å gjøre norske forbrukere oppmerksomme på hvilke unike råvarer vi rår over!  

Et annet eksempel er prosjektet Det Norske Måltid. Gjennom fylkesvise konkurranser skal de beste norske råvarene fra både sjø og land kåres. Til slutt skal det hele munne ut i årets kåring av Det Norske Måltid. Jeg håper at dette prosjektet vil gi inspirasjon til serveringssteder over hele landet.  

Hjemmemarkedet er viktig – også som utstillingsvindu for norsk sjømat. I tillegg til den direkte økonomiske betydninga det har, er hjemmemarkedet viktig for sjømatnæringa sitt omdømme i befolkninga. Jeg ønsker at nordmenn skal føle stolthet for norsk sjømat, og kjenne seg trygge på at vår fiskerinæring er basert på bærekraftige prinsipper.  

Så vil jeg helt til slutt takk for det gode samarbeidet som departementet har med FHL. Vi er ikke alltid enige, men det viktige er at vi deler synet på hovedretninga som utviklinga av den norske sjømatnæringa skal ha.  

Takk for oppmerksomheten.