Fiskeri- og kystministerens tale på representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes forbund 2008

Dirigent, styreleder, delegater og gjester. 

Først av alt – takk for invitasjonen. Det er en glede å få være tilstede på representantskapsmøtet til Fiskebåtredernes Forbund i Ålesund. Det er bestandig hyggelig å komme til kysten!

I Ålesund, som for så mange andre kystsamfunn i Norge, har fiskerinæringa en stor betydning for næringsliv, bosetting og sysselsetting. Det er regjeringen seg veldig bevisst. Derfor er det hyggelig å registrere at 2007 var et godt år for eksport av norsk sjømat.  

Ny eksportrekord

Totaleksporten i 2007 var på 37 milliarder. Det er det høyeste tallet som noen gang er registrert. Eksporten av hvitfisk økte med 627 millioner, og endte opp på hele 10,4 milliarder. Gode priser på viktige produkter som fersk filet, saltfisk og klippfisk, er hovedårsakene til verdiveksten. 

Lønnsomhetsanalysen fra Fiskeridirektoratet viser at den helårsdrevne fiskeflåten i 2006 hadde et samlet driftsoverskudd på 1,7 milliarder kroner. Det innebærer en driftsmargin på 15,5 prosent, som er i samme størrelsesorden som i 2005.  

Blant mange gledelige tall, er det også grunn til å trekke frem en positiv utvikling både for torsketrålerne, for de konvensjonelle fartøyene over 28 meter og ikke minst for de pelagiske trålerne. 

Det er i det hele tatt hyggelig å konstatere at det går svært godt for norsk fiskerinæring.  - Og at det ikke er noen motsetningmellom rødgrønn fiskeripolitikk og god bedriftsøkonomisk lønnsomhet. God lønnsomhet i flåteleddet er et av målene som er skissert i Soria-Moria erklæringen. men i regjeringserkæringen lå også fast at fisken er fellesskapets eiendom, og at denne ressursen også skal forvaltes på en måte som bidrar til å oppfylle distriktspolitiske målsettinger. Den nye strukturpolitikken er et av våre viktigste virkemidler i så måte.

Men; det er fremdeles noen kystsamfunn som sliter. Dette er noe regjeringa er opptatt av. Gjennom Marint verdiskapingsprogram retter vi derfor en særlig innsats mot utsatte kystsamfunn. Slik kan det – i samspill med for eksempel reiseliv – skapes aktivitet, vekst og optimisme også i disse områdene. 

Fiskeripolitiske utfordringer har et videre perspektiv enn før. Jeg synes derfor det er positivt at representantskapsmøtet i dag velger å se fiskeri-, nærings- og miljøpolitikk i sammenheng.   

Fremtidsutsikter, de viktigste bestandene

Men først litt om fremtidsutsiktene for de viktigste bestandene.  

I Barentshavet er det fremgang for flere bestander. Bestanden av torsk er i god forfatning. Hysebestanden og seibestanden er også i god forfatning.  

Og samtidig er omfanget av det ulovlige fisket redusert. Derfor er kvotene på torsk i Barentshavet nå høyere enn de ville vært, dersom det ulovlige fisket hadde pågått i samme omfang som før. Dette er en direkte følge av reduksjonen i svartfisket, og viser at innsatsen nytter. Men vi er ennå ikke i mål. Derfor vil kampen mot UUU-fiske fortsatt ha veldig høy prioritet, fra regjeringas side. Og det er viktig at også næringa fortsetter å engasjere seg i dette spørsmålet.  

I Nordsjøen er seibestanden i svært god forfatning, og hysebestanden er godt over føre-var nivå. ICES antar at tobisbestanden har økt, og at øyepålbestanden nå er over et føre-var nivå. Tallene er noe usikre, men dette er likevel svært positive signaler.  

Nordsjøsilda har hatt sviktende rekruttering 6 år på rad. Derfor reduserte Norge og EU kvoten med 25 prosent for 2007, og med 41 prosent for 2008.  

Vi vet at bestandssituasjonen for torsk i Nordsjøen fortsatt er alvorlig. Det er derfor oppmuntrende at ICES nå antyder at det er mulig å bygge opp bestanden igjen. Dette må vi få til. 

Forholdet til våre viktigste avtaleparter

De viktigste bestandene Norge høster av, forvalter vi sammen med andre kyststater. 

EU har utviklet seg til å bli en svært viktig og god partner for Norge i fiskerispørsmål. Jeg vil særlig trekke frem samarbeid om kontroll av pelagiske fangster, og samarbeid i kampen mot UUU-fiske.  

Regjeringa har i lang tid fremført Norges motstand mot EUs utkastpolitikk, og vi ser nå at det er positive ting på gang. EU vil også se på bruk av mer selektive redskaper.  

Samarbeidet med EU er en nøkkel for god fremtidig forvaltning og et bedre beskatningsmønster, i Nordsjøen og Skagerrak.  

Det er knapt noe annet land som er viktigere for norsk fiskerinæring og norsk fiskeriforvaltning, enn Russland. Vi er naboer, som sammen har ansvaret for en bærekraftig forvaltning av de delte bestandene i Barentshavet. Samtidig er Russland et av de viktigste enkeltmarkedene for norsk sjømat. 

Som dere alle vet har vi i to år opplevd store utfordringer på dette markedet. Det startet med importrestriksjoner for oppdrettfisk, og i fjor høst fikk vi beskjed om at dette også kommer til å gjelde for eksport av pelagisk fisk fra og med 2008. Russiske veterinærer var på to inspeksjonsbesøk av pelagiske anlegg i 2007. Signalet fra russisk veterinærtjeneste er at fra mars eller april i år vil kun bedrifter godkjent av russisk veterinærtjeneste ha anledning til å eksportere pelagisk fisk til Russland. 

Norske myndigheter arbeider kontinuerlig med å bedre adgangen til det russiske markedet. Russland er Norges viktigste marked for pelagisk fisk, og arbeidet med å bedre markedsadgang har høy prioritet. Mattilsynet har en tett og hyppig og god dialog med den russisk Veterinærtjenesten. Vårt mål er at alle som ønsker det, skal få anledning til å bli inspisert og godkjent for eksport til Russland. Så langt har vi ikke lyktes med dette, og derfor har vi lagt vekt på at så mange som mulig blir inspisert og godkjent.  

Videre ser vi blant annet på mulighetene for en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Russland. Dette blir i tilfelle aktuelt når Russland blir medlem i Verdens handelsorganisasjon. 

Når det gjelder forvaltningssamarbeidet, har vi i det store og hele lykkes godt sammen med Russland. Det er få havområder igjen på kloden, hvor så rike fiskebestander er så godt forvaltet som i Barentshavet.  

Jeg tror det første slaget mot ulovlig fiske i Barentshavet langt på vei er over. Dette har vi vunnet sammen. Samtidig som vi med rette er stolte av dette, skal vi være klar over at problemet med svartfiske ikke er endelig løst. Aktører innen organisert kriminalitet søker alltid ulovlig profitt. Derfor må vi være i forkant. Havressursloven foreslår å styrke reglene om ressurskontroll.

Ulovlig fiske

Jeg skal komme tilbake til forslaget til ny havressurslov, men nevner her at vi foreslår å styrke reglene om ressurskontroll, og særlig reglene fot tiltak mot ulovlig fiske. Dette gjelder blant annet sporing og merking av fisk, og regulering av omlasting.  

Dette vil stille nye krav til næringsaktørene. Jeg forventer at næringen tar et selvstendig ansvar for å sikre dokumentasjon for at produktene dere handler med er lovlig fanget. Vi vil ta i bruk hjemmelen så snart som mulig, men vil ta hensyn til at næringa må ha kommet noe lenger i arbeidet med å innføre helkjedesporing.  

Jeg vil også trekke fram det internasjonale samarbeidet gjennom den Nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC). Dette fungerer meget bra. Særlig er havnestatskontrolltiltakene som ble innført fra 1. mai i fjor, viktige og som har vist seg å være en effektiv måte for å begrense ulovlige aktiviteter.  

Det er oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater på kort tid. Fiskebåter som er involvert i ulovlig fiske blir svartelistet, og nektes anløp og tjenester i havner. Flere av de svartelistede skipene har faktisk nå blitt til spiker. Det er meget positivt. 

En utfordring er nå at enkelte av skipene som driver med ulovlige aktiviteter, nå går til fjernere havner. Vi har for eksempel sett anløp i de nordlige delene av Afrika. Derfor har vi inngått en avtale med Marokko, som gir resultater – svartelistede fartøy nektes nå anløp i marokkanske havner. Og vi vil fortsette å jage fartøy som bedriver ulovligheter lengre og lengre vekk. Lang frakt medfører at svartfisk blir mindre verdt, og vil til syvende og sist gjøre det ulovlige fisket lite lønnsomt. 

Gjennom internasjonalt samarbeid greier vi altså å gjøre det stadig vanskeligere for disse aktørene å lande svart fisk.  

Vi har derfor tatt initiativ til en global, bindende avtale om havnestatskontroll. Jeg har tro på at vi skal få dette på plass. Da vil de som driver uregulert, uregistrert og urapportert fiske møte stengte havner over hele verden. Dette vil bli et meget godt og viktig verktøy i kampen mot UUU-fiske. Det er viktig for dem som lever av fiskerinæringa i fattigere land enn Norge.

Jeg ser samtidig muligheter for å intensivere oppfølging av fiskerikriminalitet i våre egne områder.

Tettere samarbeid mellom fiskeri- og justissektoren

Det rettes nå ytterligere oppmerksomhet mot fiskerikriminalitet innen justissektoren. For å bekjempe organisert kriminalitet på dette nivået er det viktig at politiet har god kunnskap om aktivitetene.  Regjeringa har derfor gitt ekstra midler for å få i gang etter- og videreutdanning om fiskerikriminalitet ved Politihøyskolen i Bodø.  

MSC

Så over til et annet men beslektet tema. Næringa ønsker å MSC-merke norsk sei. Jeg har forståelse for at dere mener det er nødvendig fordi seien konkurrerer med annen fisk som er miljømerket. Mange europeiske innkjøpere, sier at de kun vil handle med miljømerket fisk. MSC har dessuten troverdighet som miljømerke.  

Kravene fra sertifiseringsbyrået har stilt fiskeriforvaltningen overfor prinsipielle problemstillinger. Moody Marine har bedt oss om å endre på metoder for bestandsestimering – metoder ICES går god for. Det er problematisk. ICES har en særskilt posisjon i vår forvaltning. Vi kan ikke uten videre godta noe som kan oppfattes som en underkjenning av ICES sin autoritet. 

Videre; staten skal sørge for at vi har en bærekraftig forvaltning. Kostnader som påløper utover dette knyttet til betingelser stilt for å få et miljømerke på norsk fisk, ser jeg det som rimelig at næringa selv dekker. 

Klima

Så over til vår tids aller største utfordring, som også påvirker fiskerinæringen, nemlig: klimaspørsmålet.  Alle, eller i hvert fall nesten alle, er enige om at klimaet på jorda endrer seg. Vi har også i tidligere tider hatt tilsvarende varme perioder. Problemet er at vi nå skulle ha vært inne i en nedkjølingsperiode. Men prognosene fra FNs klimapanel tyder på at det går den andre veien: Et varmere, våtere og villere klima. 

I klimameldinga gikk regjeringa inn for at Norge skal ha ambisiøse klimamål, med konkrete tiltak for å nå målene. Med utgangspunkt i meldinga inviterte vi opposisjonen til forhandlinger for å skape et bredt flertall for en offensiv klimapolitikk. Det forliket vi kom frem til, gir oss en langsiktig politikk som kan bestå, uavhengig av skiftende regjeringer. Opposisjonen skal ha ros for å ha vært med på dette.  

Ikke minst dere, som høster av naturen, har interesse i at vi får kontroll over klimaendringene. 

Det er ingen som med sikkerhet kan si hvordan utviklingen vil bli, på lang sikt. Det vi vet, er at klimaendringene vil få konsekvenser for fiskerinæringen som for alle andre samfunnsområder.  

Fiskerinæringa er sannsynligvis en av de næringene som vil merke klimaendringene mest, når været blir villere og mer ustabilt.  

Klimaendringene vil slå ulikt ut i Nordsjøen og i Barentshavet. Nye fiskearter kan komme inn i Norges forvaltningsområder, og kjente kommersielle arter kan gli over i andre lands områder. Dette gir nye utfordringer for næring, forvaltning, forskning og lokalsamfunn.  Kongekrabben er bare en forsmak på hva vi kan se for oss i framtida.

Det betyr også at vi alle, som privatpersoner og som forbrukere, må ta valg som reduserer våre egne ”klimaavtrykk”. Ingen, verken privatpersoner eller næringer, kan satse på at alle andre tar ansvar.  

For fiskerinæringa er det to utfordringer som krever omstilling: 

For det første – fiskerinæringa må tilpasse seg endringer i fiskebestandenes utbredelse og lokalisering. Dette vil også få konsekvenser for kystsamfunna.

For det andre – fiskerinæringa må redusere de negative klima-påvirkningene, fra egen aktivitet.  

For fiskeflåten kan både små og større endringer redusere utslippene. Tiltak som stimulerer til ytterligere energieffektivisering, må vurderes. Eksempler er bedre propeller, optimal marsjfart, energigjenvinning, utvikling innenfor fangst og redskapsteknologi, bruk av gassbasert hovedmaskineri.  

Endringen av størrelsesbegrensningen for store kystfartøy gir for eksempel fleksibilitet, til å legge til rette for mer miljøvennlige driftsformer. 

Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund har foreslått flere konkrete tiltak som vil bidra til å nå våre klimamål.  

Jeg er svært glad for at dere har tatt tak i denne utfordringa. Om kort tid vil jeg opprette en arbeidsgruppe med representanter fra næring, forvaltning og forskning. Denne skal kartlegge eksisterende problemer, og skissere løsninger som kan bidra til redusert utslipp av klimagasser.  Dere er herved invitert til å være med på arbeidet.

Klimamerking av fiskeprodukter

Fokus på miljø har ført til at stadig flere blir opptatt av at maten de kjøper, skal være miljøvennlig. Vi vet fra undersøkelser i Sverige og Storbritannia at et flertall av forbrukere ville lagt om vanene sine, dersom de hadde hatt denne type informasjon. 

Det er satt ned en ekspertgruppe i regi av Teknologirådet, som skal utrede klimamerking av mat. Målet er å gi forbrukerne informasjon om hvor mye klimautslipp maten vi spiser, bidrar med. Også i Fiskeri- og kystdepartementet jobber vi med dette spørsmålet.  

Jeg tror fersk fisk på norske middagsbord, fisket med miljøvennlige fartøyer og redskaper, vil komme godt ut sammenlignet med andre produkter. Produkter fra fiskefartøy som kan dokumentere lave utslipp, kan oppnå konkurransefortrinn i markeder med økende miljøbevissthet.  

Klimamerking kan ytterligere bidra til å forsterke nærings omdømme som miljøvennlig og bærekraftig, og bidra til at det å tenke klima blir lønnsomt.  

NOx

Så til en gjenganger: NOx-avgiften.  

Arbeidet med en miljøavtale har av forskjellige årsaker tatt mye lengre tid enn ønskelig, og jeg forstår godt at dere har vært utålmodige! Det er derfor svært gledelig at det nå foreligger en miljøavtale mellom myndighetene og de berørte næringene.  

Virksomheter som slutter seg til denne avtalen, slipper å betale NOx-avgift i tre år i første omgang. Til gjengjeld må man forplikte seg til konkrete utslippsreduksjoner.  

Avtalen innebærer at næringsorganisasjonene oppretter et Næringslivets NOx-fond, og at virksomheter som slutter seg til avtalen, betaler inn til fondet i henhold til sine NOx-utslipp. Fondskapitalen vil benyttes til å gi støtte til NOx-reduserende tiltak.

Det er fondet selv som skal bestemme hvor mye som skal betales av den enkelte, og hvordan pengene skal brukes. Innbetalingene antas å bli betydelig lavere enn dagens NOx-avgift på 15 kroner per kilo.  

Forutsatt at ESA godkjenner avtalen, så legges det opp til at alle som slutter seg til avtalen vil få fritak fra NOx-avgiften fra 1. januar 2008. Når det gjelder innbetalt avgift for 2007, så er det dere som har forhandlet fram avtalen og akseptert opplegget slik det ligger.

Ny havressurslov

Så til et litt mer anonymt tema: Ny havressurslov, som nå ligger til behandling i Stortinget.  

Saltvannsfiskeloven lever et stille liv, i forhold til for eksempel råfiskloven og deltakerloven. Men den ligger bak og regulerer mye av virksomheten, både i næringen og i forvaltningen. Den rollen skal havressursloven overta.  

Formålet med loven skal være å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom ressursforvaltning, og å medvirke til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Dette er med andre ord både en næringslov og en miljølov.  

Loven skal gjelde for høsting og annen utnytting av alle viltlevende marine ressurser og det tilhørende genetiske materialet. Havressursloven vil altså favne videre enn saltvannsfiskeloven, og skal gi grunnlag for en ansvarlig, helhetlig ressursforvaltning.  

Vi innfører derfor et forvaltningsprinsipp i havressursloven. Dette prinsippet pålegger myndighetene jevnlig å vurdere hva slags forvaltningstiltak som er nødvendige, for å sikre en bærekraftig forvaltning. Fiske vil være tillatt, inntil det blir innført reguleringer. Men myndighetene pålegges en mye klarere plikt enn i dag til å vurdere tilstanden til de ulike bestandene. Disse vurderingene kan lede til at flere fiskerier blir kvoteregulerte. 

Loven slår fast at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Dette etablerer ikke en statlig eiendomsrett i privatrettslig forstand, men er et klart uttrykk for statens ansvar for og rett til å forvalte ressursene, til beste for fellesskapet.  

Tilgang til marine genressurser er ikke regulert i dag. Havressursloven innfører hjemler for å regulere undersøkelse og uttak av ressurser i forbindelse med marin bioprospektering. Det er også foreslått at staten kan kreve økonomisk godtgjørelse fra de som utnytter norsk marint genetisk materiale. Begrunnelsen er at utnyttelse av slikt materiale kan gi en betydelig økonomisk gevinst, som fellesskapet bør få del i – på samme måte som ved utnyttelse av petroleumsressursene.   

Loven innfører en plikt til å føre all fangst av fisk i land (utkastforbud), dersom det ikke er gjort unntak i forskrift. Det er et kraftig signal om at vi mener at fisk som er høstet, skal tas vare på. I dag gjelder ilandføringsplikten kun for de kommersielt viktigste artene.     

Jeg har tidligere nevnt at vi styrker reglene om ressurskontroll. I tillegg gjør vi sanksjonsreglene mer fleksible ved å innføre regler om overtredelsesgebyr, eller lovbrotsgebyr som det heter i lovforslaget. Da kan noen av de sakene som i dag blir anmeldt til politiet, avgjøres ved en administrativ straffereaksjon.  

Kvalitet på norsk sjømat og hygiene ved produksjon 

Så må jeg si litt og kvalitet og hygiene. Det har de siste dagene vært mange oppslag i media om uhygieniske forhold og dårlig kvalitet ved noen norske sjømatvirksomheter. Fordi vi i dag er svært opptatt av å leve sundt og spise mer sjømat, får slike oppslag får stor oppmerksomhet. La det være helt klart: ansvaret for å ha rutiner for hygiene ligger hos den enkelte virksomhetsaktør.  

Hygiene og kvalitet på norsk sjømat er generelt god. De siste dagers mediaoppslag minner oss likevel på hvor viktig det er for norsk sjømat sitt omdømme, å levere produkter av god kvalitet.

Kvalitet er også sentralt i regjeringens ferskfiskstrategi. Mattilsynet vil i år ha en sjømatkampanje. - Jeg håper resultatet av den runden, vil bekrefte at næringa tar hygiene og kvalitet på alvor.

Rekruttering

Det var mye om fisken. Nå over til den som fisker fisken. Det er ikke tilstrekkelig at det er fisk i havet. Norske fiskefartøy trenger arbeidskraft.  

Samtidig har dagens ungdom flere muligheter enn tidligere, ved valg av utdanning og yrke. Identitet, interesse, drømmer, yrkesmessige fremtidsutsikter, arbeidsmiljø og forventede lønnsbetingelser er sentrale faktorer når fremtidens arbeidstakere gjør sine valg.  

Det betyr at vi må starte rekrutteringsarbeidet på et grunnleggende nivå: Hvordan kan vi tegne et bilde av næringen som gjør den til et attraktivt yrkesvalg for ungdommen? Hvordan kan vi styrke opplæring og høyere utdanning for å få ungdom til å velge fiskeryrket? 

Ansvaret ligger dels hos myndighetene og dels hos næringa. Næringa må selv være aktive overfor ungdommene. 

Fra Fiskeri- og kystdepartementets side vil vi også sette i gang et nytt prosjekt for å øke rekrutteringen til marin sektor. Det vil i første omgang bli bevilget 3,6 mill kroner hvert år i 3 år over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for å finansiere to stillinger som skal jobbe aktivt med tiltak og samordning for å øke rekrutteringen til marin sektor. Prosjektet legges administrativt til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og lokaliseres til Trondheim. Det vil bli opprettet en styringsgruppe for prosjektet. Her Fiskebåtredernes forbund vil bli invitert.    

I tilegg til dette har vi flere andre tiltak på gang. 

Hvordan kan terskelen for å etablere seg som fartøyeier gjøres lavere for unge, motiverte fiskere? Vi utreder dette nå, og vil snart sende våre forslag på høring. Jeg er sikker på at det vil bli en konstruktiv debatt om disse. 

Og hvordan kan fiskeflåten best være i stand til å konkurrere om kvalifisert, sertifisert arbeidskraft? Stortingets næringskomité har bedt om en analyse av hvordan rammebetingelsene påvirker konkurransen om arbeidskraften. Her er det satt i gang et arbeid, og vi vil komme tilbake til saken når dette er gjennomført. 

Men like viktig er det at næringa selv er aktive og tar ansvar. Derfor er innsatsen fra Fiskebåtredernes Forbund særlig gledelig. Dere har gått i bresjen for resten av næringa, og gjør en veldig god rekrutteringsjobb. Jeg vil gi dere ros for den tette kontakten med opplæringskontorene, de mange lærlingeplasser, kadettprogrammet, innovativ markedsføring av yrkesmulighetene i næringen og god informasjonsformidling. 

Jeg merket meg også at Roaldsnes AS før jul fikk en utmerkelse fra Fiskerifaglig Opplæringskontor for Nordre Sunnmøre, for å være en foregangsbedrift når det gjelder rekruttering. Dette er gode eksempler som vi trenger.

Jeg har stor tro på at fiskeflåten også i fremtiden vil være bemannet av dyktige fiskere som tjener godt.  

Merk: Den publiserte versjonen er nå sammenholdt med framføringen og oppdatert i etterkant av møtet.