Første møte med bedriftene i MVP-omstilling

Velkommen!

Det er fint å se at så mange bedrifter har valgt å komme hit – på tross av lang reisevei - for å høre mer om omstillingstilbudet gjennom Marint verdiskapingsprogram. Selve tilbudet vil bli presentert av Innovasjon Norge og PWC. Jeg ønsker først å fortelle om hvorfor vi som departement har finansiert Marint verdiskapingsprogram med 75 millioner kroner hvert år– og hvorfor vi har forventninger til at programmet også skal erfares nyttig for dere.   

Norge har fortrinn for å produsere og selge sjømat av unik kvalitet. Det vet vi alle. Spørsmålene vi må stille oss er:

1. Leverer vi god nok kvalitet slik kunden vil ha produktet?
2. Får vi godt nok betalt for sjømaten og den kvaliteten vi leverer?  

Selv synes jeg historien bak Lofoten Stockfish Company illustrerer poenget med spørsmålene mine godt. Noen av tørrfiskprodusentene i Lofoten reiste til Italia for å møte og lære mer om kundene sine. Det gjorde de. De fikk også inntrykk av at de italienske traderne tjente gode penger. I alle fall hadde de fine biler. Flottere enn de i Lofoten. Ja, egentlig lurte de norske produsentene på om ikke traderne tjente MER enn de?  

De erfarte en ting til. Fordi de italienske traderne handlet med andre tørrfiskprodusenter – også fra Lofoten, kunne de presse prisene.   

Resultatet ble Lofoten Stockfish Company, et nettverk av 9 tørrfiskprodusenter – som har dannet felles salgsselskap og ikke lenger kan spilles ut mot hverandre.  

Det er også tanken bak Marint verdiskapingsprogram. Gjennom samarbeid og økt kunnskap om markedet skal bedriftene kunne tjene LITT mer på sine produkter.  

Mange argumenter, som Norges høye kostnadsnivå, vårt generelt høye kompetansenivå og tilgangen til sjømatressurser av unik kvalitet tilsier at flere norske produsenter bør etablere seg inn mot de best betalende markedene. Samtidig er dette kunder som stiller omfattende krav til sjømaten og leveransene rundt. Produsenter som oppfyller kundens krav, styrker derimot sin posisjon for å bli en foretrukken leverandør.  

Dette handler i stor grad om å kjenne kundens behov. For mange små norske produsenter kan det være utfordrende å tilby leveranser som oppfyller alle kundens krav fra kvalitet til bærekraft. Dere representerer både små bedrifter og er fra små kystsamfunn – med de vanskeligheter det gir for å ansette den kompetansen bedriften trenger. Det er derfor vi mener at nettverk kan være en god løsning. Gjennom nettverk kan bedriftene forta en arbeidsdeling. En arbeidsdeling som er nødvendig for å levere kvalitet samtidig som de henter hjem og deler nødvendig markedsinformasjon. Slik kan de stadig forbedre leveransene mot den enkelte kunde. Dermed styrker de sin posisjon for å bli en foretrukken leverandør. Slik sett kan de styrke sin mulighet for å få bedre betalt.  

Til nå er det etablert 14 slike nettverk med støtte av MVP. Vi ønsker at flere bedrifter i nord kan bli kjent med tilbudet og se om dette er en aktuell løsning for deres bedrift.  

Helga har hele tiden vært opptatt av at bedrifter i områder som kjemper med fraflytting, skal kunne få særlig hjelp. En stor del av bevilgningen til Marint verdiskapingsprogram skal derfor rettes inn mot disse områdene og bedriftene her. Samtidig skal tilbudet ikke erstatte de tradisjonelle omstillingsmidlene. Våre midler rettes derfor mot bedriftene. Disse midlene skal benyttes til å utvikle eller også finne ideer som kan gi dere økt lønnsomhet. 

Hvilke prosjekter og ideer er det så vi ønsker å støtte gjennom omstillingsmidlene i Marint verdiskapingsprogram? 

• Dette kan være ideer dere kan realisere i egen bedrift. 
• Det kan like godt, og ikke minst være ideer som kun kan realiseres gjennom et tettere strategisk samarbeid med andre marine bedrifter.  

Hvem dere skal samarbeide med er deres beslutning. Men jeg vil ikke legge skjul på at vi har forventninger til et tettere samarbeid mellom flåte- og landsida. Tobø fisk er her et eksempel vi har forventninger til.  

Vi tror et tettere samarbeid er en vei å gå for å øke kvaliteten på sluttproduktet. Kvalitet slik kunden vil ha produktet, enten sjømaten skal være fersk eller oppfylle særskilte miljøkrav. Et tettere samarbeid er også viktig for å få tilgang til og utnytte hverandres kunnskap. For eksempel for å målstyre de ulike leveransene til de kundene som vil ha akkurat den størrelsen eller den kvaliteten. Dette handler i stor grad om å kjenne – og formidle kundens behov til både de som fisker, bearbeider og selger. Hvis kunden vil ha fisk på 5 kg, er det ikke nødvendigvis god butikk i det lange løp å også sende med fisk på både 1 og 2 kg i samme leveranse. Hvis kunden vil ha fast og fersk fisk til sine mest kresne kunder bør han ikke få tilsendt fisk hvor kjøttet er heller vassent etter for hardhendt pumping. Det betyr ikke at det ikke finnes et marked for fisk som er 2 kg eller mindre fast i fisken.  

• Muligheten for lønnsom omstilling kan også ligge i samarbeid med annet næringsliv. Et eksempel er reiseliv, som både Loppa, Hasvik og Måsøy satser på.

Ute gjenkjennes Norge som sjømat-landet. Vi kan anta at mange av turistene som kommer til Norge har forventninger til opplevelser og måltider som smaker salt og ferskt. Jeg tror også at reiselivsbransjen gjennom et bedre samarbeid med fiskere og sjømatbedrifter kan tilby turistene et opphold med mer særpreg – noe ikke alle andre land kan konkurrere med. Det trenger vi, når vi ikke kan lokke med sydentemperaturer. Det trenger vi også som et høykostland og som landet hvor myggen trives.  

Vi har forventninger til at resultatene av denne innsatsen gir økt lønnsomhet. Vi har også forventninger til at den samtidig skaper mer fornøyde kunder i Norge så vel som i utlandet. Fornøyde kunder tror jeg er de beste budbringere for å øke interessen for sjømat og for en karriere som lukter fisk. Deres bedrifter utgjør viktige hjørnestener for å kunne arbeide og bo langs kysten. Hvis vi skal lykkes i arbeidet med å opprettholde livskraftige kystsamfunn, trenger vi både lønnsomme bedrifter og at ungdommen har interesse for en marin karriere.  

Måsøy, Hasvik og Loppa er valgt ut sammen med 6 andre områder i Norge for en særlig innsats gjennom Marint verdiskapingsprogram. Innovasjon Norge har gjort en grundig og god innsats. De har nå fått meg seg PWC på laget, som skal hjelpe dere med å utvikle de ideene som kan øke deres lønnsomhet.  

Helga og vi andre i departementet er ivrige etter å høre hvilke erfaringer og muligheter som kommer ut av denne innsatsen. Jeg vil derfor enda en gang takke dere for at dere kom hit i dag – og ønske lykke til videre.