Fremtidens fiskerinæring i Finnmark sett i nasjonal og global sammenheng

Møteleder, årsmøte, 

Takk for invitasjonen – det er alltid hyggelig å komme hjem til Finnmark og det er spesielt trivelig å få overvære årsmøte i Finnmark Fiskarlag.  

Aller først vil jeg få overbringe en hilsen fra statsråden til årsmøte. Hun er hjemme hos familien og datteren sin i dag etter en uke med statsbesøk i Portugal. Der nede var promotering av norsk sjømat en av de viktigste sakene. Portugal er Norges 5. største eksportmarked for sjømat, med klippfisk som viktigste eksportvare. De importerte i fjor norsk sjømat for 2,2 milliarder kroner. 

Bakgrunn

Jeg har blitt bedt om å innlede om framtidas fiskerinæring i Finnmark. Da er det aller først grunn til å dvele litt ved situasjonen i dag. Hvorfor tegner enkelte et så negativt bilde av denne? 

Mitt inntrykk er nemlig at det går godt for norsk fiskerinæring. Jeg er glad for at også Finnmark Fiskarlag er enig i at vi har hatt noen gode år med godt fiske og gode priser.  

Den helårsdrevne fiskeflåten hadde i 2006 et samlet driftsoverskudd på 1,7 milliarder kroner.

Fartøy hjemmehørende i Finnmark hadde en driftsmargin på 14,3 prosent i 2006, som var en økning på nesten 2 prosentpoeng i forhold til i 2005. Det viser at det er god butikk å drive fiske! 

Landindustrien i Finnmark er ikke lenger bare preget av pessimisme og nedleggelser. Vi hører om nyetableringer. To eksempler er Fjordlaks i Tufjord og Lean Fish i Kårhamn. Vi ser også jevnlig artikler i fiskeripressen om kystfiskerederier med god effektivitet og lønnsomhet.  

Det etableres både store, tradisjonelle bedrifter, og små nye nisjebedrifter. Personer og selskaper fra andre deler av landet, finner det interessant å etablere seg i Finnmark. Det er kamp om råstoffet – og det er til gunst for fiskerne!  

Tallene viser at fiskerinæringen har stor betydning for bosetting, sysselsetting og velferd i kystsamfunna i Finnmark. Den gir lys i husan. 

Naturgitte fortrinn

Fiskerne og fiskeindustrien i Finnmark har store naturgitte fortrinn. Dere har tilgang til gode fiskeressurser og rike fiskefelt, i de kystnære områdene. Denne naturlige nærheten til ressursene gir mange muligheter.  

For det første gir det gode driftsmuligheter for kystflåten. For det andre gir det muligheter til å drifte over større deler av året, enn hva tilfellet er i andre områder. Dette gir for det tredje gode muligheter for en differensiert flåtestruktur og en lønnsom fiskeindustri.  

Samlet sett har fiskerne og industrien i Finnmark fortrinn, som kan være stadig viktigere i markedsføring og salg av fisken både i Norge og i andre land.  

I bunn for enhver fiskeripolitikk ligger at man må ha en lønnsom fiskerinæring. Flere forsøker å skape et inntrykk av at regjeringa ikke er opptatt av at vi skal ha det.   

La meg derfor slå fast at det ikke er noen motsetning mellom rødgrønn fiskeripolitikk og god bedriftsøkonomisk lønnsomhet.  

God lønnsomhet i flåteleddet er et av målene i Soria-Moria erklæringen. Men i regjeringserklæringen lå også fast at fisken er fellesskapets eiendom, og at denne ressursen skal forvaltes på en måte som bidrar til å oppfylle distriktspolitiske målsettinger.  

Det er ikke noe uvanlig i politikken at man søker å oppnå flere formål samtidig. Vår politikk legger til rette for en fiskeflåte som:

• driver bærekraftig fiskeri
• er lønnsom
• bidrar til bosetting og aktivitet langs hele kysten
• har spredt eierskap, og
• består av både store og små fartøy. 

Vi harmoniserer ulike og i utgangspunktet kanskje motstridende formål. 

Ansvarlig og bærekraftig ressursforvaltning

Det er noen sentrale rammebetingelser som ligger fast i fiskeripolitikken. Råfiskloven, deltakerloven og stabil ressursfordeling er viktige stikkord. Disse tre rammebetingelsene har lagt fast over lengre tid. Det handler om byggeklosser som gir fiskerinæringen stabile og forutsigbare rammer å forholde seg til.  

Videre er det viktig å nevne en ansvarlig ressursforvaltning. Fiskerinæringen er basert på fornybare ressurser. Dette stiller krav til forvaltninga av ressursene. Det er avgjørende både for næringen og for samfunnet at de viltlevende marine ressursene blir forvaltet bærekraftig.  

Fra vår side er det åpenbart at en bærekraftig forvaltning innebærer at vi skal høste av havets ressurser, slik vi alltid har gjort. Ressursene skal forvaltes slik at kommende generasjoner kan høste av ressursene, på samme måte som vi gjør nå. Det skal sikre en ansvarlig og bærekraftig ressursforvaltning. Og at fiskeressursene gir en stabil og høy avkastning over tid.  

Vi er langt på vei mot målet om en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Men det er nå engang slik at dette ikke er et mål man når en gang for alle. Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre.  

For fiskerne og fiskerinæringen kan det knapt finnes noe som er viktigere både nå og i fremtiden enn dette. En ansvarlig ressursforvaltning er grunnlaget for at vi i det hele tatt har en fiskerinæring.  

Reduksjon av det ulovlige fisket

Det samme gjelder en effektiv ressurskontroll. Det nytter ikke å ha en ansvarlig fastsettelse av kvoter dersom det bare fører til ulovlig og uregistrert fiske.  

Derfor har regjeringen fra første dag satt ressurskontroll høyt på agendaen. Fiskeri- og kystministeren og hennes regjeringskolleger har diskutert dette med sine kolleger i mange land. Vi har inngått kontrollavtaler, og det er iverksatt et regime med havnestatskontroll i regi av den Nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), som allerede har vist seg svært effektivt.  

Det ulovlige fisket i Barentshavet er etter våre anslag mer enn halvert fra 2005 til 2007. Fiskebåter som er involvert i ulovlig fiske blir svartelistet, og nektes anløp og tjenester i havner. Flere av de svartelistede skipene har faktisk nå blitt til spiker. Dette er en svært gledelig utvikling, og viser at regjeringas internasjonale arbeid for å bekjempe ulovlig fiske nytter.  

Dette kommer både norske og russiske fiskere til gode. 

Vi har oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater på kort tid, og jeg vil benytte anledningen her til å gi ros. Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark gjør en stor innsats i det praktiske arbeidet mot UUU-fiske. Den kompetanse og den innsatsen som vises fra Vadsøkontoret, sammen med Fiskeridirektoratet i Bergen har helt klart vært med å gi oss de resultater vi nå ser. Samtidig er kampen langt fra vunnet. Vi fortsetter derfor innsatsen mot ulovlig fiske på flere fronter. 

Heller ikke de internasjonale avtalene vi har fått på plass kommer av seg selv.

Kampen mot ulovlig fiske var et av temaene statsråden tok opp i politiske samtaler med den portugisiske fiskeriministeren, under statsbesøket i Portugal denne uken. Portugal er en av de store havnasjonene, som det er viktig å ha med seg på dette feltet. Dette var også et sentralt tema den nordatlantiske fiskeriministerkonferansen som foregikk på Malta i forrige uke.   

Vi har innført nye og fleksible regler i havressursloven for å kunne møte nye utfordringer. Med den nye loven styrker vi reglene for ressurskontrollen, også i forhold til ulovlige aktiviteter som begås i Norge av norske næringsutøvere.  

Det er gledelig at vi har fremgang i det internasjonale arbeidet med å bekjempe ulovlig fiske, og at omfanget av dette nå reduseres betydelig. Det viser at regjeringens innsats har virket, og at det har vært riktig å sette internasjonalt fokus på ressurskontroll.  

Økte ulovligheter i Norge?

Derfor er det ekstra trist at vi nå avslører nye ulovligheter her hjemme. For det første fordi ulovligheter aldri er akseptabelt. For det andre fordi det svekker vår troverdighet i det viktige internasjonale arbeidet med å bekjempe ulovligheter fra andre lands fiskere, når aktører i Norge opptrer på den måten som nå er avslørt.  

Det er viktig at alle, fiskere, kjøpere, forbrukere og særlig næringsorganisasjonene, tar klar avstand fra denne tendensen til mer ulovligheter her hjemme. Det er faktisk viktig for å kunne markedsføre fisken som lovlig fanget. Hvis dere ønsker å gjøre det, må dere ta konsekvensene og bidra til å rydde opp.  

For å vende tilbake til ressursforvaltning. Oppsummert vil jeg si at vi i dag har stabile kvoter som følge av en ansvarlig ressursforvaltning og en styrket ressurskontroll. Det er også gode priser på de viktigste fiskeslagene.  

Dette gir grunnlag for lønnsomhet i fiskerinæringen.  

Rødgrønn fiskeripolitikk

Vi har gjort en rødgrønn kursendring for å styrke fiskerinæringen og kystsamfunnene, også i Finnmark. Fiskeressursene skal gi grunnlag for en god lønnsomhet i næringa, og samtidig oppfylle distriktspolitiske målsetninger.  Jeg registrerer at Finnmark Fiskarlag ikke applauderer denne kursendringen. Samtidig konstaterer dere at det nå går godt for fiskerinæringa og at unge folk nå satser på næringa. Beklager årsmøte, men jeg tror det her er en sammenheng mellom det vi gjør og det som skjer. 

Jeg vil særlig trekke fram tre saker der vi har gjort og gjør en kursendring; strukturpolitikken, marint verdiskapingsprogram og rekruttering.  

Struktur

Regjeringa har vært opptatt av å finne fram til en strukturpolitikk som er en balansert og fornuftig videreføring av den linja det var tverrpolitisk enighet om fram til 2003. Det er mange hensyn som må avveies, og vi har hatt som intensjon å ivareta både de bedriftsøkonomiske og de samfunnspolitiske hensynene. 

Vi legger - i større grad enn den forrige Regjeringa - vekt på den samfunnsbetydninga som fiskerinæringa har.  Ikke minst de samfunnsmessige virkningene av strukturordningene. Lavere kvotetak, det vil si hvor mange kvoter som kan samles på ett fartøy, og den nedre grensen på 11 meter, skal nettopp begrense graden av strukturering – av hensyn til kystflåtens betydning for mange små lokalsamfunn langs kysten.  

Vi tror ikke at økt kvotetak vil komme lokalsamfunnene til gode.  

Det er godt mulig at et økt kvotetak ville komme den enkelte fisker til gode - på kort sikt. Men det vil også gi færre fiskere. Konsekvensene for fiskerne ved at lokalsamfunna sliter, og at det ikke er fiskerkolleger i nærheten, ville etter hvert også merkes for den som kjøpte ut alle sine fiskerkollegaer. 

I tillegg er det grunn til å fokusere på utnytting av andre ressurser enn torsk.  

Vi er svært opptatt av at flest mulig av de viltlevende marine ressursene skal utnyttes. I dag ser vi at det er en høyere utnyttelsesgrad av torskekvotene, enn av kvotene på sei og hyse. Ved å utnytte disse kvotene fullt ut kan den enkelte fisker også styrke driften sin.  

Fiskeressursene tilhører fellesskapet. Dermed er det ikke bare slik at det er fiskernes interesser alene som skal ivaretas i forvaltningen av ressursene. Vi er opptatt av fiskerinæringas rolle for lokalsamfunnene.  

Vi ønsker å styrke båndene mellom livet på kysten, og aktiviteten om bord på og rundt fiskebåten. Vi ønsker å styrke bosetting, sysselsetting og velferd i kystsamfunnene. Vi ønsker levende lokalsamfunn og en spredt bosetting.  

Marint verdiskapingsprogram

I tillegg til den klassiske fiskeripolitikken arbeider vi med omstillingstiltak i berørte fiskerikommuner. Derfor har vi blant annet etablert et marint verdiskapingsprogram.  

Gjennom dette programmet tilbys virksomheter i fiskerinæringa ulike virkemidler som skal styrke det langsiktige markedsarbeidet. Målet er at bedriftene skal få mer penger igjen for produktene de selger. 

Et tettere samarbeid mellom små norske produsenter, gir økte muligheter for disse i markedet. Bedriftsnettverk rettet mot markedsarbeid en av hovedpilarene i det marine verdiskapingsprogrammet. 

Vi tror det ligger store fordeler i et tettere samarbeid mellom flåtesida og landsida, ikke minst med tanke på kvalitet. En kunde som ønsker et bestemt produkt og som opplever at han ikke får dette, vil ikke føle lojalitet til leverandøren. Negative erfaringer bidrar tvert om til at kundens lojalitet svekkes. Leverandøren øker faktisk indirekte sin egen konkurranse om kunden.  

Når flere leverandører samarbeider eller når det er tettere dialog mellom fisker og kjøper, kan det være lettere å styre de ulike leveransene, til de kundene som vil ha akkurat den størrelsen eller den kvaliteten. Vi ser nå de første eksemplene på at samarbeid i forpliktende nettverk faktisk gir en høyere pris for produktene.  

Jeg vil derfor sterkt oppfordre dere til å sjekke ut om Marint verdiskapingsprogram er interessant for dere.  

En annen hovedpilar i marint verdiskapingsprogram er å rette en særlig innsats mot utsatte kystsamfunn. I slike områder skal det stimuleres til omstilling og utvikling.  

Det er valgt ut tre områder i Finnmark som det skal satses særskilt på gjennom marint verdiskapingsprogram. Det første er Lebesby og Gamvik. Så har vi et område i Måsøy, Hasvik og Loppa, og det siste er Vardø.  

Det er viktig at midlene til utsatte kystsamfunn i marint verdiskapingsprogram ikke skal erstatte omstillingsmidlene som gis som en del av regjeringens ordinære omstillingsarbeid. Mens kommunene og fylkeskommunene er målgruppen i det ordinære omstillingsarbeidet, retter vi midlene i marint verdiskapingsprogram mot bedriftene i disse områdene.  

Opplegget er nå i startfasen. I løpet av året vil vi kunne se de første konkrete eksemplene på muligheter som eksisterer og prosjekter som kan støttes videre. Det arrangeres i disse dager oppstartsmøter i regi av Innovasjon Norge for hvert av de tre områdene. Jeg skal delta på oppstartmøte her i Alta førstkommende tirsdag hvor det er bedrifter fra Måsøy, Hasvik og Loppa som møtes. Vi mener disse møtene er svært viktige og jeg glad for at oppslutningen om disse synes å være bra.           

Rekruttering

Så til en sak mange er opptatt av, og som vi i regjeringa har jobbet med lenge; nemlig rekruttering – til marin sektor generelt, og fiskeflåten spesielt.  

Jeg mener fiskerinæringa har alle forutsetninger for å trekke til seg unge mennesker. Men da må vi alle bidra til å få fram at næringa har gode fremtidsutsikter, gode arbeidsforhold og kan tilby god lønn.  

Vi er opptatt av å ha en helhetlig tilnærming til rekrutteringsspørsmålet, for å kunne sette inn målrettede og virkningsfulle tiltak. Derfor har vi i revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke fiskerfradraget med 35 000 kroner fra dagens 80 000 kroner til 115 000 kroner for 2008.  

Dette vil styrke fiskerinæringens konkurransekraft, og er et viktig bidrag både for å rekruttere mannskap, og for å beholde eksisterende mannskap i fiskeflåten. 

Så har vi satt i gang et generelt prosjekt for å øke rekrutteringen til marin sektor. Det vil i første omgang bli bevilget 3,6 mill kroner hvert år i 3 år for å finansiere to stillinger som skal jobbe aktivt med tiltak og samordning for å øke rekrutteringen til marin sektor. Prosjektet er lokalisert til Trondheim og de to medarbeiderne vil dele lokaler med Fiskarlaget på Pirsenteret. Det er nedsatt en styringsgruppe for prosjektet hvor alle de sentrale organisasjonene innenfor fiskeri- og havbruk, inkludert Fiskarlaget, deltar. Styringsgruppen skal lage en strategi for hvordan en skal spisse innsatsen for å få til økt rekruttering til marin sektor. 

Hva så med unge fiskere som ønsker å etablere seg med sitt eget fartøy? Våre analyser viser at det i dag skjer en kontinuerlig og naturlig nyrekruttering. Gjennomsnittsalderen blant fartøyeierne har økt noe de siste tiårene, men dette skiller seg ikke vesentlig fra utviklingen i andre næringer.  

Det vil alltid være slike svingninger, og næringen omstiller seg uten problemer.  

Det er likevel noen utfordringer.  

For å drive fiske med eget fartøy kreves det både en båt og et kvotegrunnlag. Drifta krever også kunnskap; både om utøvelsen av fisket og om administrative og økonomiske forhold.  

Høye krav til egenkapital er den største hindringa for unge, dyktige fiskere som ønsker å etablere seg med eget fartøy. Etableringskostnadene har økt som følge av høyere priser. 

Vi har kommet med to forslag som skal senke inngangsprisen og øke egenkapitalen for unge fiskere som allerede har en tilknyting til næringa. Forslagene ble sendt på høring i forrige uke.  

Vi har for det første foreslått å dele ut 30 etableringsstipend, hver på 250 000 kroner, rettet mot unge fiskere som ikke tidligere har eid og drevet sitt eget fartøy.  

Vi har for det andre foreslått å tildele inntil 30 nye deltakeradganger i lukkede fiskerier over en treårsperiode, til unge fiskere som allerede er etablert med eget fartøy i åpne eller uregulerte fiskerier.  

Jeg registrerer at Finnmark Fiskarlag har kritisert oss for å ikke følge opp forslagene fra rekrutteringsutvalget. Til det er å si at vi faktisk har fulgt opp forslagene både fra flertallet og mindretallet i utvalget. 

Forslagene vi nå har sendt på høring er at klart signal fra regjeringen om at unge fiskere absolutt bør satse på en yrkeskarriere innenfor fiskeriene. Ved å gjøre etableringsterskelen litt lavere, skal flere få muligheten til å starte opp eller videreutvikle sin egen bedrift.  

Jeg håper på bred deltakelse i debatten om disse forslag. 

Kystfiskeutvalget

Så vil jeg si noe om Kystfiskeutvalgets innstilling. Ettersom Bjørn Hersoug nettopp har gitt dere en god gjennomgang av utvalgets forslag og dere har avslutta debatten, skal ikke jeg si noe om disse. Jeg vil likevel understreke følgende: Under behandlingen av finnmarksloven i Stortinget, anmodet flertallet om at regjeringen snarest mulig måtte foreta en utredning av samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, og fremme en sak om dette for Stortinget. Dette har regjeringen fulgt opp og derfor ble Kystfiskeutvalget oppnevnt. Det er også svært sannsynlig at det i forbindelse med behandlingen av Samerettsutvalg II om området sør for Finnmark vil komme en tilsvarende anmodning.  

Jeg registrerer årsmøtets vedtak og er glad for at formann Roger Hansens uttalelser om at det skal jobbes videre med utvalgets innstilling. Debatten om utvalgets forslag er viktig. Vi har satt høringsfristen på utvalgets innstilling til 1. desember. En så romslig frist er satt for å sikre en bred og god demokratisk prosess.  

Fiskarlaget har nå sendt kystfiskeutvalgets innstilling på høring, blant annet til dere. Jeg vil derfor oppfordre dere til å delta i denne debatten. Fiskernes argumenter og innspill vil være viktige for å gi myndighetene et best mulig beslutningsgrunnlag. Det er nå dere må fremme argumenter og motargumenter, forkaste eller støtte forslagene og eventuelt fremme nye forslag. 

Vi er ikke i nærheten av å ha konkludert i denne saken. Vi begynner hovedarbeidet etter 1. desember, og det er et mål å levere en innstilling i denne saken før sommeren 2009.  

Hvordan ser så framtiden ut?

Finnmark har de beste forutsetninger for å være et viktig fiskerifylke også i framtida. Fiskefeltene langs kysten sikrer god tilgjengelighet gjennom store deler av året. Flåten i fylket er variert, og godt rustet til å takle svingningene som vi vet kommer.  

Finnmark har også en fleksibel og mangfoldig fiskeindustri fra øst til vest, som har vist seg å være omstillingsdyktig og markedsorientert. Det er oppmuntrende å se at både små og store aktører etablerer seg, og dermed viser at de har tro på framtida. Konkurransen mellom aktørene blir større, og det tror jeg bidrar til at alle skjerper seg ekstra.  

En annen ting som Finnmark definitivt har, er dyktige og driftige fiskere. Det er en forutsetning for å lykkes også i framtida. Også på land finnes det masse kompetanse om fisk, produksjon og foredling, og nettopp den brede kompetansen på fisk er et av de største fortrinn som Finnmark har. Derfor er det viktig å sørge for rekruttering og videreutvikling av denne kompetansen. 

Gjennom bærekraftig forvaltning og med en flåte som er tilpasset ressursgrunnlaget, vil fiskeriene i framtida trolig være enda mer lønnsomme enn i dag. Og på samme måte som i dag; være en bærebjelke for aktivitet og bosetting langs kysten av Finnmark og resten av landet. 

Vi vet fortsatt for lite om hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke fiskeriene, men mye tyder på at fiskepress og forvaltning er viktigere for hvordan det går med ressursene i havet. Det betyr at vi også er avhengig av ei næring som tar ansvar for de ressursene det høstes av. 

Avslutning

Men som jeg innledet med: Det går godt for fiskerinæringa – også i Finnmark. Gjennom en bærekraftig forvaltning og reduksjon av det ulovlige fiske har vi sørget for at de viktigste bestandene gir en god og stabil avkastning, og inntekt for kystsamfunnene og fiskerne.  

Sentrale rammebetingelser som råfiskloven, deltakerloven og stabil ressursfordeling ligger fast. Framtidsutsiktene er lyse både for tradisjonelt fiskeri og for nye næringer.  

Dette er poenger som ofte forsvinner i den fiskeripolitiske debatten.  

Skal vi greie å rekruttere ungdommen til næringa, og skal næringa få den betydningen vi ønsker i framtida, er det viktig å fokusere på at fiskerinæringa går godt. Det er den viktigste forutsetningen for at fiskerinæringen også i framtiden skal være med på å gi folk muligheten til å velge et liv på kysten. 

Takk for oppmerksomheten!