Havforskningsinstituttets nye Strategiske Institutt Program; EPIGRAPH

Innledning - Lakselv 17. september 2008
 

Først vil jeg takke for invitasjonen og denne muligheten til å komme til Lakselv og snakke med dere. Det er alltid hyggelig å få anledning til å komme hjem til Finnmark. Og ekstra hyggelig er det jo når vi er samlet for å dra i gang og presentere et så viktig prosjekt som dette.

EPIGRAPH

La meg si det med en gang: EPIGRAPH eller også ”inskripsjon” som prosjektets navn betyr, er et forskningsprogram vi har store forventninger til. Noen av oss har jo selv observert endringene som har skjedd langs kysten vår de siste 30 årene. Både i Varangerfjorden, som jeg er vokst opp ved siden av, her i Porsangerfjorden og lenger sør. Stortaren som er blitt nedbeitet av kråkeboller, kongekrabbens fremmarsj, mindre sukkertare, nedgangen i kysttorsk- og brislingfisket og klimaendringer. For å nevne noe.

Så hvilke forventninger har vi til forskningsprogrammet EPIGRAPH?

Det viktigste stikkordet er: kunnskap. Vitenskapelig kunnskap. Presset på utnytting av ressursene langs kysten og i fjordene er stort. Samtidig har vi som mål å forvalte våre levende marine ressurser på en bærekraftig måte. Skal vi få dette til er vi avhengig av å vite hva vi gjør. Alle avgjørelser som forvaltninga tar har konsekvenser – både tilsikta og utilsikta. Økt kunnskap gir rett og slett et bedre beslutningsgrunnlag. Og forhåpentligvis sitter vi igjen med mer sikker viten når programmets 4 tilmålte år er tilbakelagt.

For det er liten tvil om at vi i dag har vi for lite kunnskap om de biologiske prosessene i kyst- og fjordsystemene. Hvorfor har kråkebollen nedbeitet store områder av tareskog nord for Trøndelag? Hvorfor ser vi at den stedvis er kommet tilbake? Er det økte sjøtemperaturer eller økte utslipp av næringssalter som er skyld i at forekomstene av sukkertare er mindre? Eller er det en kombinasjon? Det er nettopp denne type problemstillinger vi ønsker å belyse gjennom EPIGRAPH. Og et av hovedpoengene med programmet er at hver enkelt problemstilling skal sees i lys av en helhet. Og ved å velge to så vidt ulike fjordsystemer som Hardangerfjorden og Porsangerfjorden, får vi også dekket opp for mange aktuelle problemstillinger langs kysten vår.

Og for de som lurer på hva forkortelsen EPIGRAPH står for: Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord!  Den satt!

Når jeg først er i gang vil jeg benytte anledningen til å si noe om konkrete saker som ligger under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Dette er saker som berører både dette prosjektet, denne kommunen og denne regionen.

Kongekrabbefisket

I tråd med stortingsmeldingen om kongekrabben ble det den 18. juli i år åpnet for fri fangst av kongekrabbe i indre del av Porsangerfjorden, samtidig som det også ble åpnet for fri fangst utenfor en nordlig grense øst for Nordkapp, dvs utenfor forvaltningsområdet. Jeg registrerer at noen syntes det var uheldig at en slik åpning kom midt i sommerferien, men for oss var det viktig å kunne tillate desimeringsfangsten snarest mulig etter at høringen var avsluttet.

Og så vidt jeg forstår har kongekrabben nå blitt en kjærkommen inntektskilde for både den lokale fiskeflåten og for mottaket i Smørfjord. Ved utgangen av forrige uke var det registrert fangstet så mye som 414 tonn kongekrabbe i det frie fangstområdet i indre del av Porsangerfjorden, og det meste av dette er visstnok gått til Sætrums Fiskekjøp i Smørfjord. Nå vet vi at det periodevis har vært begrenset kapasitet på mottaket i Smørfjord, men at den nå er økt. Vi har også bedt Fiskeridirektoratet vurdere løsninger vedrørende frakt av kongekrabbe med bil og tilhenger, særlig dersom det igjen skulle bli mottaksproblemer lokalt. Men det er ikke til å legge skjul på at det er spesielle kontrollutfordringer knyttet til slik transport av kongekrabbe, ikke minst fordi det er to ulike forvaltningsregimer for kongekrabbe i Porsangerfjorden.
 
Nå må det forventes at lønnsomheten i den frie fangsten etter hvert vil være avtakende. Det rapporteres allerede om at andelen småkrabber er økende i denne delen av fjorden, noe som indikerer at det her begynner å minke på den største og best betalte krabben. Men området lenger ut i fjorden inngår i det kvoteregulerte området, og der vil krabben fortsatt forvaltes slik at det kun høstes et overskudd av bestanden. Alle fiskefartøy under 11 meter fra bl.a. Porsanger kommune har nå fått adgang til å delta i den kvoteregulerte fangsten, slik at vi håper at kongekrabben også på sikt skal bidra til å opprettholde fiskeriaktivitet i Porsangerfjorden.  

Det vil også bli spennende å se hvilke resultater forskningsprogrammet EPIGRAPH kommer med om kongekrabbens innvirkning på økosystemet i Porsangerfjorden. Vi har tidligere i dag hørt forsker Jan Sundet fortelle at kråkebolla står på menyen til kongekrabben. I så fall antar jeg at det ikke er mange sultne kongekrabber i Porsangerfjorden. Kanskje får vi her uventet drahjelp i å redusere kråkebollebestandene i fjorden?

Kystsel i Porsangerfjorden

Porsangerfjorden er Norges fjerde lengste fjord, og var tidligere svært fiskerik. Fjorden endrer karakter fra å være en stor åpen ”havbukt” ytterst, til en grunn og til dels trang fjord med dypere bassenger i indre del. Begge kystselartene har tilhold i fjorden. Havert legger seg ofte på land på øyene i ytre fjord, og de kan ferdes vidt på næringssøk.

Steinkobbene er mer stedbundne. De har tilhold i midtre og indre deler av fjorden hvor de legger seg på land og tar hvilepauser på øyer og skjær. De legger seg ofte på land ved lavvann og beiter sannsynligvis i nærområdene ved flo sjø.

Etter Stortingets ønske har vi økt kvotene på kystsel, for å avbøte skader på fiskeriene. For steinkobbene har dette hatt ønsket effekt og målsettingen med å redusere bestanden må sies å være oppnådd. Haverten som holder til langs den ytre kysten er langt vanskeligere å jakte på, kvotene har ikke vært oppnådd og bestanden fortsetter å øke. Her gjenstår det ytterligere tiltak før det politiske målet er nådd.  Bestandene i Porsanger følger trendene på landsbasis.

Selv om vi i store trekk vet hva kystselene konsumerer av fisk på landsbasis, gjenstår det å forstå hvordan de virker inn på lokale ressurser og fiskerier.  Med dette prosjektet i Porsangerfjorden ønsker vi å få svar på hva det betyr for et fjordøkosystem at fjorden også huser bestander av kystsel. Porsangerfjorden skal tjene som et ”laboratorium” der vi vil høste kunnskap som kan overføres til andre fjorder. Derfor setter departementet stor lit til at dette prosjektet vil utvikle kunnskap som kan komme til nytte for forvaltningen av kystressursen også langt utenfor Porsangerfjorden. Departementet er i ferd med å utarbeide forvaltningsplaner for kystsel. Kunnskap fra mellom anna dette prosjektet i Porsanger vil bli tatt med i denne prosessen og vil derfor komme raskt til praktisk anvendelse i forvaltningen. 

Sildefisket utenfor Finnmark

Det har i mange år vært forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i deler av den nordøstlige del av norsk økonomisk sone. Begrunnelsen for dette har i hovedsak vært å unngå fare for uttak av sild under minstemål i et viktig oppvekstområde for norsk vårgytende sild. I sommer ble det imidlertid åpnet for et forsøksfiske for to kystnotfartøy som fangstet i Porsangerfjorden, Laksefjorden, Tanafjorden og i havet utenfor Kjølnes og Båtsfjord.
 
På bakgrunn av prøvefisket ble det åpnet for et ordinært fiske etter NVG-sild utenfor deler av Finnmark for fartøy opp til 21,35 meter. Fisket er begrenset innenfor en maksimalkvote på 5000 tonn og gjelder frem til 15. oktober.
 
Det er knyttet usikkerhet om hvorvidt sildeforekomstene er NVG-sild eller lokale fjordsildbestander. Om det skulle være lokale stammer i fjordene kan det tenkes at selv et begrenset fiske kan bety mye for disse stammenes videre utvikling. Dette vet vi for lite om og det er derfor behov for økt forskning på denne silda. Vi vet imidlertid at silda er viktig i fjordøkosystemet, og kan bidra til at det blir mer fisk for tradisjonelle fjordfiskere som driver etter torsk, hyse og sei.

Etter at Havforskningsinstituttet har gjort sine undersøkelser i høst vil det på vanlig måte vurderes om det kan åpnes for fiske på sild i Finnmark også neste år.

(Holmfjord)
Det er viktig med lokalt engasjement og ildsjeler, og at disse får albuerom til å utvikle sine ideer, når et samfunn skal utvikle seg. Porsanger har bevist at dere har både engasjement og ildsjeler gjennom etableringen og gjennomføringen av prosjektet Porsangerfjorden tilbake til livet. Et prosjekt som ble etablert nettopp med det formål å stimulere til ny næringsaktivitet basert på fjordens ressurser. Slike initiativ er prisverdige, og derfor har også Fiskeri- og kystdepartementet fulgt og støttet dette initiativet gjennom flere år.

Nå har nok ikke alt gått helt som planlagt – det gjør det vel sjeldent – men dere har gjennom prosjektet skaffet dere verdifull kunnskap og erfaring som dere kan bygge videre på. Tidligere i dag har jeg f.eks hørt Hans Kristian Strand fra Holmfjord fortelle om sine erfaringer fra arbeidet i Porsangerfjorden. Nærhet til fjorden har gitt dere en unik kunnskap om de spesielle forholdene her i fjorden. Kunnskap som også bør komme Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitutter til gode gjennom kyst- og fjordøkologiprogrammet. Gjennom Holmfjord ble det også satt fokus på Porsangerfjorden og de økologiske endringene som har skjedd. Dette har igjen vært en av faktorene til at fjorden ble plukket ut som en av to fjorder som skal legges under forskningslupen i EPIGRAPH. 
Jeg håper tiden framover vil vise at etableringen av en så kunnskapstung bedrift som Holmfjord her i distriktet lykkes, og at vår satsing på dette områder var rett.     

Marint verdiskapningsprogram

Vi vet alle at fiskeri- og havbruksnæringa er viktig for sysselsetting og videre bosetting langs kysten. Samtidig som etterspørselen etter sjømat øker, så erfarer deler av næringa store utfordringer med å få tak i kompetent arbeidskraft og få tilstrekkelig lønnsomhet i produksjonen. Når vi bor i et høykostland som Norge må vi enten produsere kostnadseffektivt eller få bedre betalt for produktene våre.

Det er nettopp det siste som er målsettingen med Marint verdiskapingsprogram. Programmet skal styrke bedriftenes markedsorientering. Det er altså sentralt at bedriften grundig vurderer hvilke markedsstrategier som kan gi en høyere pris for produktene. Ikke minst blir det viktig å se på hvilke lokale fortrinn bedriften faktisk har – og som bør utvikles videre.

Marint verdiskapingsprogram kan da yte støtte til å utvikle og følge opp en slik markedsrettet strategi. Hovedinnsatsen rettes inn mot kompetansebygging og strategisk samarbeid mellom bedrifter i hele verdikjeden – fra fisker, via industrien og til kunden.

Regjeringen bevilger årlig 75 mill kroner til Marint verdiskapingsprogram. Det er Innovasjon Norge som er operatør for programmet. For oss har det vært viktig at tilbudet gjennom Marint verdiskapingsprogram også når bedrifter i kystsamfunn som sliter. En del av programmet er derfor retta spesielt mot bedrifter i kystområder som erfarer fraflytting. Dette tilbudet rettes mot fiskeribedrifter, herunder fiskere, men også bedrifter som samarbeider med fiskerinæringen, for eksempel reiselivsbedrifter. I Finnmark har bedrifter i tre innsatsområder fått et slikt særskilt tilbud om å delta. Det er:
Vardø
Lebesby og Gamvik
Loppa, Hasvik og Måsøy.

Bedriftene i disse områdene oppmuntres til å finne samarbeidspartnere også utenfor kommunegrensene som er satt. Denne delen av programmet skulle derfor også gi muligheter for bedrifter i dette området.

Avslutning

Jeg skal avslutte med noen ord om Porsanger kommune og den situasjon kommunen er i. Ordføreren har i et brev til Statsministeren definert tre utfordringer som gjør at man slit:
- forsvarets nedbygging av sin aktivitet i kommunen over lang tid
- statlig båndlegging av arealer gjennom naturreservat, verneområder og forsvarets skytefelt
- trespråklighet med norsk, samisk og kvænsk

Kommunal- og regionaldepartementet jobber nå sammen med andre berørte departement, herunder Fiskeri- og kystdepartementet for å få på plass tiltak som kan avhjelpe kommunen i denne omstillingsperioden. Det jobbes med tiltak både på kort og lang sikt. Kommunal- og regionalministeren vil i begynnelsen av oktober invitere kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Sametinget og andre berørte instanser til et møte her i Lakselv, hvor situasjonen på kort sikt vil være tema. Så jobber et statssekretærutvalg sentralt videre med de mer langsiktige tiltakene, i nær dialog med kommunens ledelse.

Takk for oppmerksomheten.