Hvilke virkemidler skal tas i bruk for å sikre lokal forankring og bredde i norsk oppdrettsnæring?

Sjømatdagene på Hell 23.01.2008

Kjære forsamling,

Først vil jeg takke for invitasjonen.

Sjømatdagene er et flott arrangement, og jeg har gledet meg til å holde innlegg her. Temaene som omhandles er av stor interesse, og det gjenstående program er vel så spennende som det som allerede er gjennomført.

Jeg er kommet hit til Hell for å snakke om næringspolitikk og rammebetingelser. På Aqua Nor i fjor lanserte fiskeri- og kystministeren ”Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring”. ”Konkurransestrategien”, som vi liker å kalle den, er Regjeringens plan for hvordan framtidens utfordringer for norsk havbruksnæring kan møtes på den beste måten. Hovedmålene i strategien er å ha rammevilkår som gir en konkurransedyktig havbruksnæring. Slik sikres verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Gode rammevilkår gir forutsigbarhet, og skal bidra til lokal forankring og bredde i næringen.

De gode tidene vi har opplevd de siste årene er, blant mange andre faktorer, også et resultat av reguleringer som ivaretar hensynet til miljø, fiskehelse og -velferd. Disse reguleringene har i det store og hele fungert godt for næringen. Selv med reduserte priser går det bra for næringen nå, og havbruk er med på å utvikle og skape aktivitet langs kysten. I utarbeidelsen av strategien tok Regjeringa hensyn til dette, og valgte å bygge videre på eksisterende ordninger. 

Jeg vil understreke at det er viktig å skille mellom det som er næringens eget ansvar og det myndighetene skal ta seg av. Næringen sin oppgave er å møte konkurransen med andre produsenter i markedene.

Myndighetene har ansvar for internasjonale forhandlinger og samarbeid. Vi har også forvalteroppgaver innenfor miljø, fiskehelse, fiskevelferd og mattrygghet. Og det er myndighetene som har ansvar for rammevilkår i Norge – i form av bevilgninger, til bl.a. FoU, og næringsreguleringer.

Laks og ørret utgjør fremdeles størstedelen av norsk havbruksnæring, men oppdrett av marine arter, skjell, samt havbeite er i god utvikling. Strategien omfatter hele havbruksnæringen, selv om noen av de konkrete vurderingene og politikkendringene naturlig nok bare gjelder for laks og regnbueørret.

Hva vil vi så gjøre for å opprettholde og bedre norsk havbruksnærings konkurransekraft?

Jeg begynner med markedsadgang. Vi vil gi økt oppmerksomhet innenfor klassiske myndighetsoppgaver som arbeid for bedre markedsadgang og mot handelshindringer. Norge vil prioritere arbeidet i WTO, og som statssekretær Walaas fra UD fortalte i formiddag, pågår fortsatt forhandlingene i den såkalte Doha-runden.

WTO

Som Walaas også fortalte ga WTO-panelet Norge medhold i at EU har brutt WTO-avtalen på en rekke avgjørende punker. De tre viktigste er at:

• EU iverksatte undersøkelsen på feil grunnlag;
• EUs dumpingberegninger er gjennomsyret av feil som resulterte i oppjusterte tall for norske bedrifter. Kommisjonen fant derfor at norske bedrifter ”dumpet” der de ikke gjorde det.  Dette har alvorlige konsekvenser for hele tiltaket og;
• EUs minstepriser er feil utregnet.
  

EU har ikke anket saken, og WTO-rapporten ble derfor nylig endelig vedtatt. Det betyr at EU nå må gjøre noe med punktene der de har brutt WTO-regelverket. Vi er svært fornøyd med resultatet, og fra norsk side mener vi at EU ikke kan gjøre annet enn å oppheve tiltakene. Men inntil de gjør det må næringen ha is i magen, og forholde seg til minsteprisene.
 

Frihandelsavtaler

Parallelt med forhandlingene i WTO, vi vil ha en høy innsats i arbeidet med å inngå nye frihandelsavtaler med viktige markeder som Russland, Kina og India. EFTA vil i løpet av 2008 sette i gang frihandelsforhandlinger med India.  Vi håper også å komme i gang med forhandlinger med Kina i løpet av 2008. Vi vil videre prioritere forhandlinger med Russland og Ukraina så snart disse har sluttført forhandlingene om WTO- medlemskap.

Russlandssaken

Russlandssaken viser hvor viktig det er å ha klare regler for hvordan ”veterinære spørsmål” skal håndteres i internasjonal handel. I denne sammenhengen er det avgjørende at myndighetene – det norske Mattilsynet og den russiske Veterinærtjenesten – har tillit til hverandre. Vi mener Mattilsynet har gjort en god innsats i denne saken, men er oppmerksom på at det også i fortsettelsen vil kunne bli nye utfordringer og store oppgaver.

Miljø og rømming

Regjeringen er opptatt av å sikre at norsk havbruksnæring drives på en bærekraftig måte. Dette er, og vil være, avgjørende for næringen sitt omdømme og framtidsutsikter.

Helse- og miljøtilstanden innen havbruksnæringen kan generelt betraktes som god. Norge er fri for de fleste alvorligste sykdommene hos fisk, skjell og krepsdyr. Dette er en følge av både næringens bevisstgjøring på helse- og miljøområdet, og myndighetenes kontroll av konsesjonsvilkårene.

Det er likevel noen utfordringer som gir grunn til oppmerksomhet. Det er antakelig tilstrekkelig å nevne PD for å belyse dette. Videre har det de siste årene vært et større lusepress. Vi har også merket oss en økende interessekonflikt omkring areal og miljøpåvirkninger. Dette er utfordringer som er høyt prioritert av myndighetene.

Rømming

Rømming er fortsatt en av de store utfordringene innen norsk havbruk. Rømmingstallene varierer fra år til år, men tallene har vært for høye. Derfor vil det også framover bli fokus på Visjon nullflukt – med sikte på at rømming ikke skal forekomme. Tallene for 2007 er oppløftende, med en halvering i antall rømt laks fra året før, til tross for en økning i produksjon.

Også torsken er også rømmingsvillig, og det er gledelig at det rømte mindre torsk i fjor. Faktisk bare en fjerdedel sammenlignet med året før. Dette er steg i riktig retning!

Men målet må være at rømming skal holdes på et absolutt minimum. Vi er derfor ikke i mål ennå.

Biomasse

I lys av den siste tids oppslag i media, ønsker jeg å knytte noen kommentarer til regelverket for overtredelse av biomasse.

Fiskeridirektoratets regionkontorer har fattet flere vedtak om overtredelsesgebyr. Det har vært overtredelser både på selskaps- og lokalitetsnivå. Bakgrunnen for reaksjonsforskriften er blant annet å rette oppmerksomhet mot miljøutfordringene i næringen. Målet er at vi skal få færre overtredelser som kan føre til rømming og andre skader på miljøet.

Fordi gebyret beregnes etter antall overskredne kilo biomasse, vil store overtredelser medføre høye gebyrer. Oppdretters reelle belastning er kostnaden med å produsere den ulovlige fisken. Det er ikke naturlig å trekke fra kostnadene oppdretter har hatt for å gjennomføre en ulovlig handling. Biomasseoverskridelser skal ikke lønne seg!

Vi skal høre mer om maksimal tillatt biomasse og utvikinga i denne i neste innlegg.

Arealavgift

Jeg vil nå gå over til å si hvordan vi tenker oss å bidra til å møte næringas arealutfordring.

Gode lokaliteter er avgjørende for en effektiv utnyttelse av tildelte konsesjoner. Flere kommuner har signalisert at de heller vil bruke arealet til andre formål enn havbruk. At tilgang på areal er et reelt problem bekreftes av næringen. Det er gjennomført undersøkelser som viste at kommunene ville legge bedre til rette for oppdrett dersom de kunne ilegge en avgift. Flere kommuner peker på at med økende sentralisering i næringen, er det stadig mindre av verdiskapningen som legges igjen lokalt.

En eventuell arealavgift vil kunne føre til at oppdrettsnæringen i større grad vil bidra økonomisk til lokalsamfunnet. Med andre ord vil næringen få en sterkere lokal forankring. En arealavgift vil også innebære at samfunnet får kompensasjon for at noen får en eksklusiv rett til bruk av allmennhetens areal. Bedret kystsoneplanlegging kan bidra til en mer samfunnseffektiv utnyttelse av arealet.

Regjeringen legger prinsipielt til grunn at kommunene bør få adgang til å innkreve en årlig betaling for bruk av areal i kystsonen. Det er derfor iverksatt et utredningsarbeid i regi av en arbeidsgruppe på politisk nivå. I denne utredningen ser man på både betaling for bruk av areal i kystsonen og vederlag for konsesjoner. I desember ble det sendt ut et brev til fylkeskommunene, kystkommunene, næringen og andre berørte interesser. I brevet ba vi om innspill til utredningen. Til sammen har vi mottatt rundt 60 innspill. Hovedinntrykket er at de fleste kommuner og fylkeskommuner er positive til arealavgiften, mens de fleste representantene fra næringslivet er negative. Samtidig sier de fleste at det er, eller vil bli, knapphet på egnet areal til akvakultur. Et flertall mener det er interessekonflikter i kystsonen, og at disse vil øke. For øvrig vil jeg gjerne vise til Finansdepartementets internettsider, som dere finner på regjeringen.no, der finnes det mer informasjon om utredningen.

Hvordan en eventuell avgift skal innrettes er det ennå ikke tatt stilling til. Vi skal vurdere en generell avgift, som kan pålegges all næringsaktivitet som legger beslag på areal i kystsonen over en viss tid. Det kan òg bli aktuelt med differensierte avgifter. Regjeringens endelige vurdering av arealavgift blir lagt fram til høsten – i statsbudsjettet for 2009.

Ny tildelingsrunde for laks og regnbueørret
Som allerede nevnt vil vi senere i dag høre et innlegg om utnyttelsesgraden av MTB. Vår vurdering er at næringen sett under ett vil stange i produksjonstaket i 2010. Derfor legger Regjeringen opp til å tildele nye tillatelser for laks og ørret i 2009. For å bidra til bredde og nyetableringer har Regjeringen valgt å ikke øke MTB'en på eksisterende tillatelser, men i stedet tildele nye.
 

Frem mot oktober 2008, når budsjettet for 2009 legges frem, vil vi arbeide med detaljene for tildelingsrunden. Dette gjelder blant annet:
antall og regional fordeling;

• vederlaget og tildelingsmåte samt;
• tildelingskriterier.

Vi vil blant annet vurdere tildelingskriterier for å styrke små og mellomstore aktører, stimulere til verdiskapning langs kysten og gi muligheter for foredlingsbedrifter. Når det gjelder regional fordeling er det klart at vi ikke vil legge opp til tildeling i områder hvor belastningen på miljøet allerede er for stor. Hardangerfjorden kan være ett eksempel på et område hvor vi vurderer å ikke tildele nye tillatelser i dag.

Stamfisk

Et annet viktig tiltak for en framtidsrettet næringspolitikk er den nye konsesjonsordningen for stamfisk som gjelder fra 1.1 2008. Vederlagsfrie og tidsavgrensede stamfisktillatelser blir tildelt fortløpende uten særskilte tildelingsrunder. Dette skal bedre rammevilkårene både for nye og eksisterende aktører – og stimulere til mer spredt stamfiskvirksomhet langs kysten samtidig som næringen sikres stabil tilgang på rogn av god kvalitet.

Avslutningsvis vil jeg fokusere på noen virkemidler for å fremme innovasjon og utvikling i sjømatnæringen.

Marint verdiskapningsprogram

I Marint verdiskapingsprogram gis sjømatbedrifter virkemidler for å styrke sitt markedsrettete arbeid. Eksempler på programmets tilbud er: kompetanseprogram, nettverk og støtte til utplassering i viktige markeder. Vår erfaring er at det er stor interesse for å delta i programmet. Og programmet har så langt har fått gode tilbakemeldinger. Jeg vil oppfordre dere til å gjøre dere kjent med tilbudet.

Statlig Investeringsfond

I forslaget til statsbudsjett for 2008 foreslår regjeringen at det opprettes ett nytt statlig investeringsfond. Fondet har en ramme på 2,2 mrd kroner. 500 millioner av disse er forbeholdt investeringer i marint næringsliv. Fondet skal bidra til kommersialisering av globalt orienterte prosjekter ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital.
Regjeringen følger med dette opp løftet om et marint investeringsfond som ble varslet i Soria Moria-erklæringen. Bedre tilgang på langsiktig egenkapital er viktig for videre utvikling og vekst for mange marine bedrifter. Investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag. Fondet kan investere i alle virksomheter som er relatert til marin næringsutvikling, fra tidlig vekstfase til kommersialisering. Men hovedvekten av investeringene skal ligge i tidlig vekstfase.

Avslutning

Gjennom konkurransestrategien ønsker vi å legge til rette for videre vekst og utvikling i havbruksnæringen. Målet er at dette skal føre til økt verdiskapning og sysselsetting i kystsamfunnene. I et langsiktig perspektiv kan vi ikke ha verdiskapning uten å ta vare på fiskehelse, fiskevelferd og miljø. Veksten må være bærekraftig!

Takk for oppmerksomheten!