Lodde: først torskemat, så loddefiske

Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon har fastsatt en total loddekvote i 2009 for Norge og Russland på 390.000 tonn. Dette er i samsvar med den forvaltningsstrategien kommisjonen tidligere har vedtatt, og kvantumet følger av beregninger gjort av det internasjonale havforskningsråd (ICES).

Torskens førsterett til lodde ivaretas fullt ut i forvaltningsmodellen for bestanden. ICES har siden 2003 lagt høstingsregelen til grunn for sitt råd for lodde, og for første gang på fem år åpner regelen for et loddefiske. Alt i alt er den nåværende forvaltningen av lodda et eksempel til etterfølgelse.

Sikrer bærekraftig høsting

Loddebestanden forvaltes med utgangspunkt i en høstingsregel som sikrer at et loddefiske er biologisk bærekraftig. Det er i høstingsregelen lagt inn biologiske parametre som skal sikre at et minimumskvantum av lodde kan gyte. Totalkvota fastsettes slik at det er 95 prosent sannsynlig at 200.000 tonn får gyte. Dette betyr i praksis omkring 50 prosent sannsynlighet for at gytebestanden er over 500.000 tonn før det åpnes for fiske.

Dagens forvaltning av loddebestanden skal sikre at bestanden under normale forhold kan fornyes. Men i denne vurderingen inngår også hensynet til at de organismene som lever av lodde skal ha tilstrekkelig mat. Loddebestanden er med andre ord forvaltet etter en flerbestandsmodell.

I løpet av vinteren vil store deler av loddebestanden bli nedbeitet av torsk. I år er det registrert den høyeste mengden loddeyngel på nesten 30 år, og loddebestanden er nå estimert til 4,4 millioner tonn. Dette er en dobling ifra fjoråret, og det høyeste bestandsanslaget siden 1992. En kvote til fiske på 390.000 tonn illustrerer hvor stor del av lodda som får gå i havet til mat for annen fisk.

Stor variasjon

Det er stor variasjon fra år til år i hvor mye av loddelarvene som vokser opp. Dette skyldes både variasjon i mattilbudet til lodda og hvor mye andre bestander spiser av loddebestanden. Havforskerne mener historien viser at dersom mer enn 200.000 tonn lodde får anledning til å gyte, vil det under normale omstendigheter bli produsert nok larver til å skape store årsklasser.

Høstingsregelen tar høyde for at de artene som lever av lodde får sitt, og at det skal være en tilstrekkelig stor gytebestand. Dette betyr at neste års loddekvote er satt innenfor ansvarlige biologiske rammer.

Lodda er en fellesbestand som vi deler med Russland og hvor vi har en felles forvaltning der enighet om uttak er en absolutt forutsetning for en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Russland er opptatt av det loddekvantumet som er tilgjengelig kan bli tatt, og vi kan derfor ikke lage våre egne regler for høstingsnivå. I denne diskusjonen er det viktig å huske at havretten gir en rett, men også en plikt for kyststater til å utnytte de ressurser de måtte ha på en hensiktsmessig måte, eller stiller ressursene til disposisjon for andre. Dette er likevel ikke til hinder for at man kan ha en konservativ forvaltning.

Hva vil vi med lodda?

I Norge er det ulike syn på hvordan vi skal forvalte bestanden og regulere et loddefiske. Det kan selvsagt være ønskelig å ha et stabilt uttak av lodde, framfor dagens situasjon hvor fisket enten er slått av eller på. Men en diskusjon om et stabilt konsumfiske er en illusjon, for i perioder med lav gytebestand vil ethvert fiske være uforsvarlig, slik det har vært de siste fire årene.

Hvor langt vi kan gå i retning av et stabilt uttak er altså først og fremst et biologisk spørsmål som handler om hvor stor risiko vi vil ta for å utsette bestanden for rekrutteringssvikt på grunn av fiske. Så kommer diskusjonen om hvorvidt lodda skal anvendes til konsum eller til mel og olje. Her er det ulike interesser å ivareta med hensyn til verdiskaping og sysselsetting. Med årets kvoter er det åpning for å gjøre begge deler.

Nærmere bestemmelser om hvordan loddefisket skal reguleres i 2009, og hvilken anvendelse lodda skal ha, vil bli fastsatt i god tid før fisket åpnes gjennom høringsforslag fra Fiskeridirektoratet, åpent høringsmøte og beslutning i Fiskeri- og kystdepartementet.