Midt-Norsk fiskerikonferanse i Kristiansund 18.-19. juni

Godtfolk,

Takk for invitasjonen til å delta her i dag. Jeg vil benytte denne innledningen til å presentere noen av de sakene som står øverst på den politiske agendaen. Jeg har også fått noen konkrete innspill fra seminararrangøren som jeg vil forsøke å besvare.

Eksporten av norsk sjømat fortsetter å vokse. I årets fem første måneder eksporterte Norge sjømat for 15,1 milliarder kroner, en økning på nesten 100 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Vi ligger dermed an til å kunne slå fjorårets eksportrekord på 37 milliarder kroner. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat – en posisjon som regjeringa ønsker at vi skal opprettholde.

I tillegg til omsetning, er det selvsagt viktig å se hvordan det går med lønnsomheten. Jeg er klar over at mange i næringa sliter hver dag med å holde lønnsomheten oppe – og at dette er en kontinuerlig kamp. Jeg er imidlertid glad for at fiskerinæringa samlet sett har tjent gode penger de siste årene. Dette gjelder både fiskeflåten, havbruksnæringa og foredlingsindustrien.

En av utfordringene for sjømatnæringa er rekruttering. Med gode tider i kongeriket, er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er derfor viktig at vi – både myndigheter og næringa – husker å formidle også de positive nyhetene til omverdenen. Vi må få fram at næringa går godt og kan tilby spennende og framtidsretta muligheter for dagens ungdom. Både fiskeri- og havbruksnæringa baserer seg på fornybare ressurser, noe som gjør at den vil eksistere også etter at dagens olje- og gassressurser er brukt opp.

Jeg skal selvsagt være forsiktig med å tegne et ensidig glansbilde av sjømatnæringa. Jeg mener imidlertid at myndighetene og næringa sammen har lagt til rette for ei positiv utvikling, og jeg ønsker å illustrere det med noen eksempler:

Kampen mot ulovlig fiske: Helt siden Helga Pedersen tiltrådte som fiskeriminister har hun satt kampen mot ulovlig fiske – det såkalte UUU-fisket – øverst på agendaen. Gjennom samarbeid med Russland om fiskerikontrollen i Barentshavet – og samarbeid med EU om kontroll når fisken landes – har overfisket i Barentshavet blitt redusert med 60 % de siste to årene. Dette representerer verdier på flere hundre millioner kroner som nå i stedet kan gå til de som driver lovlig virksomhet – både i Norge og i Russland.

Kampen mot ulovlig fiske må imidlertid fortsette – for å sikre at forbryterne ikke skal finne nye smutthull. Senest under statsbesøket til Portugal for to uker siden hadde Helga Pedersen møte med portugisiske myndigheter for å styrke samarbeidet. Portugal har vært en viktig pådriver innad i EU i kampen mot ulovlig fiske, og har også gode kontakter i Afrika som er verdifulle. Vi ser nå at den ulovlige fisken må leveres stadig lenger sør for å komme igjennom havnekontrollen. Målet er at transporten og leveringsmulighetene skal bli så vanskelige at fortjenesten forsvinner.

Forrige uke la Det internasjonale råd for havforskning – ICES – fram sine kvoteråd for 2009. Der slår de fast at nordøstarktisk torsk, sei og hyse høstes bærekraftig og forvaltes i tråd med vedtatte forvaltningsplaner. På grunn av nedgangen i det ulovlige fisket tilrår ICES at torskekvoten i Barentshavet kan økes med hele 10 % i forhold til årets kvote. Det betyr at fiskerinæringa nå kan høste frukter av den politiske kampen mot UUU-fisket.

Samtidig som kvoterådene for nordøstarktisk torsk var positive, anbefaler ICES at fisket av kysttorsk stanses inntil bestanden er bygget opp igjen. Regjeringa har imidlertid valgt en noe mer langsiktig gjenoppbygging av bestanden – og dermed tillatt et begrenset fiske av kysttorsk. Dette fordi man ikke kan unngå å få kysttorsk som bifangst – og fordi vi ikke ønsker å utrydde deler av fiskerinæringa langs kysten mens kysttorsken bygges opp. Målet er imidlertid det samme – kysttorskbestanden skal bygges opp – og om nødvendig vil vi sette inn tøffere tiltak.

Den norske fiskeriforvaltninga ble i fjor kåret til å være best i verden i en undersøkelse som University of Columbia gjorde på oppdrag fra WWF. Undersøkelsen evaluerte 53 kyststater som til sammen står for 96 % av verdens totale fiskefangst. Det er selvsagt hyggelig å få honnør for vårt arbeid, men vi har fortsatt muligheter til forbedring. Høstingspotensialet kan økes for enkelte bestander – og likevel være bærekraftig slik at vi sikrer at også våre barn kan høste av havets rikdommer.

Neste års torskekvote vil bli større enn årets kvote. Og med større kvote blir jobben med å regulere fisket enklere. Vi ser likevel at noe må gjøres med reguleringa av fisket etter torsk nord for 62 grader nord. Den norske totalkvoten ble overfisket i 2007, og det samme ser ut til å skje i 2008. Det er særlig i de to minste lengdegruppene at det har skjedd et overfiske.

Fiskeridepartementet sender derfor nå et forslag til endring av reguleringa ut på høring. Vi må sikre oss et system som alle kan forstå, og som sørger for at reguleringsopplegget blir oppfattet som rimelig og legitimt. Fisket etter torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper er grunnstammen i det nordnorske kystfisket, og vi ønsker derfor ei brei høring som sikrer at reguleringa for 2009 gjøres på et solid grunnlag.

Gjennom regjeringas ferskfiskstrategi ønsker vi å bidra til økt verdiskaping. Målet med strategien er å øke andelen av ferskt råstoff av god kvalitet som leveres til fiskeindustrien. Jeg vet at det er ulike meninger i klippfisknæringa om hvorvidt ferskt råstoff gir et bedre sluttprodukt enn fryst råstoff, men ser vi på filetindustrien er det ikke tvil om at ferskt råstoff gir bedre priser og lønnsomhet.

Både konvensjonell sektor og hvitfisknæringa for øvrig vil tjene på å få tilgang på mer råstoff av god kvalitet. Mattilsynet vil som en følge av ferskfiskstrategien øke sin kontrollvirksomhet på kaikanten gjennom en tilsynskampanje på fersk fisk. Kampanjen vil blant annet legge vekt på tilsyn med rutinene som fartøy og mottaksanlegg er pålagt i henhold til regelverket.

Vi etablerer nå også et eget kvalitetsforum som skal se på hvordan hele verdikjeden kan bidra i kvalitetsarbeidet. Her vil både fiskeflåten, foredlingsindustrien og handelsleddet delta. Kvalitetsforumet ledes av Merete Kristiansen, markedsdirektør i Eksportutvalget for fisk, og vil ha sitt første møte i august.

Den kunnskapen vi får gjennom ferskfiskkampanjen og kvalitetsforumet vil være til god hjelp når Fiskeri- og kystdepartementet og Mattilsynet til høsten, i tett dialog med næringen, skal gjennomgå og endre kvalitetsregelverket for fisk og fiskevarer. 

Bardon Steene skal seinere i dag informere om arbeidet med ei kvalitetsmerkeordning for klippfisk. Merkeordninga er allerede innført for flere andre produkter, og jeg håper at også klippfisknæringa ser fordelen med å fokusere på kvalitet. Den norske sjømatnæringa bruker årlig over 200 millioner kroner på felles markedsføring av Norsk Sjømat. Budskapet i markedsføringa er at den beste sjømaten kommer fra Norge. Kvalitetsmerkeordninga vil bidra til at produktene er i samsvar med det markedsføringa sier. Dette vil sikre at investeringene i markedsføring ikke blir ødelagt av at noen leverer produkter med dårlig kvalitet – og merker den som norsk kvalitetsfisk.

Flere har overfor departementet reist spørsmålet om vi ikke i framtida bør reservere ”Norge-merket” til produkter som er i samsvar med kvalitetsmerkestandardene. Det vil i så fall fortsatt være lovlig å selge produkter med dårligere kvalitet – men som holder minimumsmålene for å være lovlig å omsette. Jeg tror at sjømatnæringa vil få mer igjen av den markedsføringa som allerede gjøres, dersom man kan garantere at produktene som bærer Norge-merket er i samsvar med budskapet i markedsføringa.

Regjeringas havbruksstrategi som ble lagt fram i fjor, har også som mål at vi skal øke verdiskapingen i Norge. Det legges opp til en bærekraftig vekst i havbruksnæringa og nye konsesjoner vil bli tildelt i 2009. Vi arbeider nå med å avklare omfang og geografisk fordeling av de nye konsesjonene. Et innspill i dette arbeidet er rapporten fra Fiskeridirektoratet som vurderer hvilke geografiske områder som egner seg best for videre ekspansjon. Nærmere informasjon om omfang og geografisk fordeling vil bli gitt i forbindelse med at statsbudsjettet legges fram til høsten.

Tilgang på egnet areal i kystsonen er en forutsetning for videre vekst i havbruksnæringa. Regjeringa vurderer som kjent å innføre ei kommunal arealavgift som et virkemiddel for å motivere kommunene til å tilrettelegge for fortsatt vekst i havbruksnæringa. Endelig beslutning tas like over sommeren, slik at også dette kan offentliggjøres når statsbudsjettet legges fram.

Som nevnt innledningsvis tjener fiskerinæringa samlet sett gode penger. Deler av foredlingsindustrien sliter imidlertid med lav lønnsomhet. Fiskeridepartementet mener at mange av disse bedriftene kan tjene på å opparbeide seg økt kunnskap om markedene og sluttkundenes preferanser. Samarbeid - både horisontalt og vertikalt i verdikjeden – kan være fornuftig for noen. For å hjelpe bedrifter som ønsker å utforske slike muligheter har vi etablert et Marint Verdiskapingsprogram, som finansieres med 75 millioner kr. hvert år. Gjennom programmet kan bedrifter få støtte til å vurdere fordeler og ulemper som et samarbeid med andre bedrifter gir. Dersom bedriftene ønsker å gå videre, kan det gis støtte til å etablere et mer forpliktende samarbeid.

I tillegg til finansiering av bedriftsnettverk, tilbyr Marint Verdiskapingsprogram også et markedsstudium ved Norges handelshøyskole, og en trainee-ordning hvor en av bedriftens ansatte kan utplasseres i et marked i opp til ett år. Jeg vil oppfordre dere til å ta kontakt med Innovasjon Norge – som administrerer programmet – for å vurdere om dette er et aktuelt tilbud for deres bedrift.

Rekruttering av arbeidskraft er et annet viktig område. Jeg mener som nevnt at det er avgjørende for rekrutteringa at vi gir ungdommen et positivt bilde av sjømatnæringa. I januar i år etablerte vi et eget prosjekt som skal arbeide for å gjøre både utdanning og arbeid innen sjømatsektoren mer attraktivt. Både næringa og myndighetene må bidra dersom vi skal lykkes. Vi har derfor invitert alle de sentrale organisasjonene i fiskeri- og havbrukssektoren til å delta.

Nærings- og handelsdepartementet lanserte sist høst regjeringens reiselivsstrategi. Som en oppfølging av denne har Fiskeri- og kystdepartementet utarbeidet en strategi for utvikling av kystbasert reiseliv. Jeg mener at både fiskerinæringa og reiselivsnæringa vil tjene på et tettere samarbeid. Vi har derfor lagt til rette for at aktører i sjømatnæringa skal kunne kombinere sin virksomhet med turistaktiviteter. Et eksempel er muligheten til å ta med turister ut i fiskebåten og fiske på båtens kvote. Vi ønsker også å legge til rette for visningsanlegg i havbruksnæringa og muligheter for turister til å besøke produsenter av for eksempel klippfisk og tørrfisk. Vi arbeider også med å gjøre det enklere for spisesteder å kunne kjøpe fersk fisk direkte fra fisker lokalt. Så er det opp til næringa å tilby sjømat av høy kvalitet til spisesteder og lokale butikker.  

Arrangøren har bedt meg kommentere to aktuelle saker som gjelder markedsadgang.

Først noen ord om laks og ørret til EU: EU-kommisjonen har signalisert at den vil foreslå å oppheve minsteprissystemet for norsk laks, og vi har god tro på at tiltaket vil forsvinne i løpet av sommeren. Vi forventer en formell beslutning i løpet av en måneds tid – og avventer denne før vi spretter sjampanjen. Jeg tror Norges beslutning om å ta saken til WTO-panelet – hvor det ble slått fast at tiltakene ikke er i samsvar med WTO-regelverket – har vært avgjørende for EUs revurdering.

Vi avventer også EUs nye behandling av ørretsaken. Norsk ørreteksport er underlagt en ekstratoll på 19,9 %, og en beslutning om videreføring eller oppheving er ventet om kort tid. Vi mener at EU også her må oppheve tiltaket, og det synes som om Kommisjonen nå deler denne oppfatningen.

Når det gjelder Russland så har Mattilsynet et løpende og godt samarbeid med den russiske veterinærtjenesten - og det siste møtet i den felles norsk-russiske arbeidsgruppen ble arrangert i Svolvær i mars. Per i dag får 15 norske virksomheter eksportere oppdrettsfisk til Russland.

Det er en utfordring både for oss og næringen at vi fremdeles har et regime hvor bare oppdrettsanlegg godkjent av russisk veterinærtjeneste får eksportere til Russland. På kort sikt arbeider vi derfor for å øke antall godkjente bedrifter, men på lengre sikt er selvsagt målet at russiske myndigheter skal godkjenne det norske Mattilsynet som kontrollorgan.

Det har også vært varslet tilsvarende restriksjoner og godkjenningsordning for pelagisk sektor, men disse varslene har hittil blitt trukket tilbake. Norske myndigheter har til nå ikke fått noen meldinger fra russiske myndigheter om at regimet på pelagisk skal endres. Dette må vi si oss godt fornøyd med.

Den russiske veterinærtjenesten vil også i år gjennomføre inspeksjoner av norske oppdrettsvirksomheter, pelagiske mottaksanlegg og fabrikkfartøy i samarbeid med Mattilsynet. Planene for disse inspeksjonene er imidlertid ikke fastsatt ennå.

Siste uka av mai deltok som nevnt Helga Pedersen på det norske statsbesøket til Portugal. Portugal er vårt viktigste marked for klippfisk, og klippfisken ble behørig profilert under besøket. Kongen besøkte blant annet klippfiskdisken et stort supermarked i Lisboa med over 100 journalister til stede.

Under besøket ble både kongeparet og fiskeriministeren imponert over klippfiskens posisjon i Portugal. De hadde på forhånd hørt at portugiserne har 365 ulike klippfiskoppskrifter – en for hver dag i året – og at en god hustru må kunne dem alle. Den portugisiske fiskeriministeren kunne imidlertid fortelle at dette ikke stemte – men at de har over 1 000 ulike klippfiskoppskrifter…..

Jeg synes den norske sjømatnæringa skal være stolt av å være hovedleverandør av klippfisk til det portugisiske markedet – og av andre sjømatprodukter i flere andre markeder – og ønsker dere lykke til med konferansen. Takk for oppmerksomheten.