Miljøvennlig transport langs kysten

Kjære alle sammen,

Vi har bygd vår velstand på det som kommer fra havet, og ved å bruke havet til fiske, sjøtransport, olje og gass og oppdrett. Mulighetene ligger i havet, også i framtida; fornybar energi, marin bioprospektering og sjøtransport. Norge er en kystnasjon, og som kystnasjon må vi ta klimaspørsmål på alvor. Det står for mye på spill til at vi kan ignorere FNs klimapanel og de mange advarslene som kommer fra forskerhold.

Transport

Meteorologiske og oseanografiske data peker i retning av at temperaturen i havet stiger, arktisk is smelter, havet stiger og været kan bli mer ekstremt. Dette vil by på utfordringer for mange, for folk flest langs kysten, for marine næringer og for sjøfarten.

29 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge kommer fra transport. Av dette står sjøtransporten for 5 prosent. Dette er kanskje en liten andel, men skipsfarten må likevel gjøre sin del av jobben for å redusere utslippene!

Siden skipsfarten er internasjonal og konkurranseutsatt, vil regjeringa blant annet jobbe gjennom FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, for at skipsfarten blir inkludert i en internasjonal miljøavtale. Dette var det også enighet om i klimaforliket som ble inngått på Stortinget i januar i år.

Men enda viktigere er det at man flytter mer godstransport fra vei til sjø. Flere av dere har sikkert sett bybusser i Oslo med reklameskilt som sier: ”Jeg reduserer køen med 1 kilometer”.

Det samme prinsippet gjelder når en sammenlikner båt og trailere, bare i enda større grad. Sjøtransport er godsets kollektivtransport. Et skip kan frakte mange hundre ganger så mye gods som en trailer.

I tillegg er det slik at klimautslippene fra sjøtransport, blir mindre enn når tilsvarende mengde varer transporteres med lastebil. Jo større skipene er, desto lavere blir utslippene pr. transportert enhet. En rapport fra Møre Forskning viser at på strekninga Trondheim – Bodø vil et kystgodsskip slippe ut 16,1 kg CO2 pr tonn transportert gods, mens vogntoget vil slippe ut 27,9 kg.

I det videre arbeidet med å redusere klimautslipp og planlegge transportløsninger vil det derfor være viktig å ha to tanker i hodet samtidig;

• vi skal arbeide for å redusere utslippene fra sjøtransporten

men framfor alt:

• vi skal få mer gods over fra vei til sjø 

Utslipp

Skipstrafikken slipper ut både svoveldioksid, NOx og CO2. Det er derfor miljøgevinster å innkassere på å bruke ny renseteknologi så vel som alternative drivstoff. Her må både rederier og myndigheter gjøre en innsats, både hver for seg og sammen.

Nylig ble det i IMO vedtatt strengere krav for svovelinnhold i bunkersolje og NOx-utslipp fra skip.

Nasjonalt har regjeringa kommet til enighet med næringsorganisasjonene om en plan for å redusere NOx. Bedrifter som slutter seg til avtalen slipper å betale NOx-avgift i tre år, men må til gjengjeld forplikte seg til redusere egne utslipp. Det forventes at avtalen særlig vil utløse tiltak som kan redusere NOx innenfor skipstrafikk og fiskeflåten.

Det er ingen grunn til å tro at behovet for å transportere gods vil bli mindre i årene som kommer. Selv om sjøtransporten i dag utgjør 80 prosent av godstransporten i verdenshandelen, er det fortsatt et stort potensial for å øke andelen. Samtidig er det viktig å være realistisk. Dersom du skal sende en pall med grønnsaker fra Oslo til Moss vil lastebilen være å foretrekke. Båten kan ikke konkurrere på denne strekningen.

Derimot må vi forsøke å øke skipsfartens andel på de mellomlange transportene. Både langs vår egen kyst, og for varer som fraktes til og fra Europa.

Spørsmålet er hva som skal til for å få til en overføring fra veitransport til sjøtransport? Faktorer som pålitelighet, pris, fleksibilitet, frekvens, servicegrad, sikkerhet og trygghet er avgjørende når bedriften bestemmer seg for hvordan de vil sende varene sine. Her er det mange som må bidra.

Havnenes rolle

Regjeringa kan ikke alene styrke sjøtransporten og overføre gods fra vei til sjø. Regjeringa kan ikke bestemme hvordan en eksportbedrift på Sunnmøre skal frakte sine varer ut til markedet. Det er noe bedriften selv må avgjøre.

Et skip kan svært sjelden bringe varen helt frem til døra. Den første eller siste delen av transporten må vanligvis gjøres i samarbeid med lastebilen. Målet må være å få varen på skip for en større del av veien. Men det er helt avgjørende at det blir enklere å kombinere skip og lastebil, og da snakker vi om havnene.

Skal en bedrift velge skip som transportform, må ikke havna oppleves som en flaskehals. Effektivitet og pris er derfor veldig viktig.

Jeg vet at det rundt om i havne-Norge gjøres et omfattende arbeid for utvikle gode og effektive havner, og jeg vil oppfordre havnene til å lære av hverandres erfaringer på området.

Jeg vil også trekke frem prosjektet ”Effektive terminaler” som ble ledet av Kystverket og avsluttet med en sluttrapport i 2006. Jeg håper og tror at erfaringene herfra fortsatt er gyldige. Rapporten sier at organisasjon, samhandling og informasjonsutveksling har stor betydning for effektivitet i havna. For å få til en god planlegging av godsflyten inn og ut av havnene, blir en styrket logistikkompetanse også trukket frem.

De aller fleste havner er kommunale. Derfor har lokalpolitikerne en viktig rolle i å fremme sjøtransport ved å sikre gode rammevilkår for havnene.

Det handler blant annet om å sikre arealer til havner.

Arealer nært sjøen er verdifulle, og det blir ofte protester når havna ønsker å utvide sitt område. Samtidig er utviding i mange tilfeller helt nødvendig for at havna skal kunne fungere effektivt. Et alternativ er å begrense omfanget av utvidelser. Dette kan skje ved at nabohavner samarbeider om håndtering av gods.

I utviklinga av havneområdene er det viktig at lokale beslutningstakere er seg bevisste den viktige rollen som havnene har. Uten havnene vil verken næringslivet eller forbrukerne få mange av de varene vi har bruk for i produksjonen og i dagliglivet.

For at havnene skal drive effektivt, er det helt nødvendig at havnene får tilstrekkelige arealer.

Etter min mening er det viktig å gjøre folk bevisste på de miljømessige fordelene som sjøtransporten har, og derved også på hvor viktig havnene er. Hvis vi klarer å få fram disse sammenhengene, tror jeg også innbyggere og naboer kan få et nytt syn på havnas rolle.

Havner er kanskje ikke det vakreste som finnes. Det er for eksempel lett å forstå at folk vil gå seg en tur langs strandkanten uten å bli stoppet av sikkerhetsgjerder. Gjerdene må dessverre være der, men anlegging av parkområder i utkanten av havna slik man har gjort blant annet i Oslo, er en måte å tilpasse havna til byen.

Er det forresten mulig å gjøre synet av en containerhavn til noe vakkert og spennende? Jeg vet at man i flere større havner i utlandet kan finne opplevelsessentre og havnesightseeing slik at byens befolkning kan bli kjent med virksomheten i havna. Byhavner kan sikkert gjøre mer for å synliggjøre seg og bevisstgjøre folk på hvilken funksjon havna har i samfunnet.

Så til det som er regjeringas ansvar for å fremme sjøtransport. Havne- og farvannsloven skal snart legges fram og vil være et mer brukervennlig regelverk for brukerne av havner og farleier.

Til jul kommer Nasjonal transportplan. Det har lenge vært hevdet at det innenfor sjøtransport fins større grad av brukerfinansiering enn i andre transportformer slik at sjøtransporten ikke er konkurransedyktig. I Soria Moria – erklæringa varslet regjeringa at den vil ha en samlet gjennomgang av avgifter og gebyrer innenfor sjøtransporten. Gjennomgangen skjer nå, og vil bli presentert i forbindelse med at Nasjonal transportplan blir lagt fram ved årsskiftet, slik det ser ut i dag. 

Veitilknytning til havna og gode farleier

Nasjonal transportplan ser sjøtransporten lenger enn bare inn til kaikanten. Som dere sikkert kjenner til foreslår transportetatene at utvalgte havner får bedre veitilknytning. Det er ikke nok å ha en god innseiling til havna dersom lastebilen som skal ta varene videre, møter kø utenfor havneporten. For næringslivet koster tid i kø penger.

Veibygging kan derfor være et godt virkemiddel for å få mer gods over på sjøen når det skjer på en måte som er godt koordinert opp mot sjøtransport. Så vil det fortsatt være viktig å ha fokus på effektive og trygge farleier. For å få til en mer effektiv transport sjøveien er det i planforslaget foreslått utbedringer en rekke steder langs kysten. Det også viktig å redusere risikoen for ulykker og begrense eventuelle konsekvenser av disse. 

Oljevern og sjøsikkerhet

En solid oljevernberedskap skal bidra til å redusere miljøkonsekvensene hvis det inntreffer skipsulykker langs kysten vår. Trafikken langs kysten er stor, og vi forventer at skipstrafikken vil øke i årene som kommer, spesielt fra Nordvest-Russland.  

I tillegg vet vi at olje- og gassaktiviteter til havs kan ha uhell som medfører oljeutslipp. Vi så dessverre eksempler på utslipp både fra skip og oljeinstallasjoner i året som gikk.  

Vi vet at ulykker kan skje. Forebygging av ulykker til sjøs er derfor et viktig. To eks:

• I januar 2007 åpnet vi en ny trafikksentral i Vardø.
• Fra 1. juli 2007 kom det på plass seilingsleier på strekninga Vardø-Røst.

Regjeringa har styrket Kystverkets budsjett for beredskap mot akutt forurensning. Og vi har kommet godt i gang med å ta igjen etterslepet i den statlige oljevernberedskapen når det gjelder fartøy og depoter langs kysten.  

Det gode samarbeidet med russiske myndigheter om sjøsikkerhet og oljevernberedskap i Nordområdene fortsetter, og det holdes jevnlig felles oljevernøvelser mellom våre to land.  

Økt skipstrafikk og petroleumsaktivitet i nordområdene øker også behovet for kunnskap om oljevernberedskap under isfylte forhold, mørke og høye bølger.  

Det er derfor satt i gang et arbeid i Fiskeri- og kystdepartementet med å utarbeide en oversikt over aktiviteter på dette området. Det arbeides også med å sette i gang et forprosjekt knyttet til teknologiutvikling av lenser for bruk under vanskelige værforhold. 

Avslutning

Sjøtransport er et miljøvennlig alternativ langs kysten. Men det kan bli enda bedre og brukes mer! Da må det være både lønnsomt, enkelt og miljøvennlig å velge båt fremfor lastebil for deler av transporten. Og det skal regjeringas arbeid gjennom årlige budsjetter, havne- og farvannsloven og Nasjonal transportplan bidra til slik at sjøtransporten både kan bidra til ny aktivitet og sikre trygg, miljøvennlig transport på sjøveien. Havner fremstår kanskje ikke som veldig sexy, men er et konkret bidrag til lys i husan, verdibygging og arbeidsplasser.