Historisk arkiv

Nordområdene styrkes i statsbudsjettet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Kronikk

Vi er på vei inn i det tredje året i denne regjeringas nordområdesatsning. Vi har kommet langt på mange av tiltakene i strategien, mens andre områder krever et langsiktig perspektiv og arbeid for at vi skal nå målene. I regjeringas forslag til neste års statsbudsjett taler tallene for seg selv. Vi foreslår en rekordøkning på hele 514 millioner til den strategiske satsinga. Dette betyr at regjeringa over tre år har økt innsatsen for mennesker, miljø og muligheter i nord med nesten én milliard kroner. Også på dette området har regjeringa fulgt opp det vi lovte i Soria Moria-erklæringa.

Vi er på vei inn i det tredje året i denne regjeringas nordområdesatsning. Vi har kommet langt på mange av tiltakene i strategien, mens andre områder krever et langsiktig perspektiv og arbeid for at vi skal nå målene. I regjeringas forslag til neste års statsbudsjett taler tallene for seg selv. Vi foreslår en rekordøkning på hele 514 millioner til den strategiske satsinga.  Dette betyr at regjeringa over tre år har økt innsatsen for mennesker, miljø og muligheter i nord med nesten én milliard kroner. Også på dette området har regjeringa fulgt opp det vi lovte i Soria Moria-erklæringa.  

Nordområdesatsningen har hele veien hatt en tydelig profil på forskning og kartlegging, miljø, næringsutvikling, fiskeri, samarbeidet med Russland, kultur og urfolkspørsmål. Denne retninga følger vi opp videre med forslagene til bevilgninger i budsjettet for 2009. 

Forskning og kartlegging 

Klimaendringer er vår tids største utfordring. Vi vet at folk i de arktiske områdene er blant de som rammes først og hardest. Og i de arktiske områdene ligger det også mange svar på ”hva”, ”hvorfor” og ”hvordan” – det vil si svar på spørsmålene vi stiller i forhold til klimaendringene. Det er behov for å øke kunnskapen om følgene av klimaendringene.   Derfor foreslår regjeringa å etablere et nytt senter knyttet til Norsk Polarinstitutt i Tromsø, som skal forske på is som smelter. 

Økt kunnskap om havområdene våre er nødvendig for å ta de gode beslutningene og for å bedre forvaltningen. Derfor prosjekterer vi et nytt isgående forskningsfartøy, og derfor har vi foreslått å styrke kartleggingen av havbunnen gjennom MAREANO-programmet ytterligere. Denne historisk omfattende kartlegginga av havbunnen, skal gi oss kunnskap om en stor og svært viktig del av norsk territorium. 

Som en oppfølging av Forvaltningsplanen og Stortingets ønske om bedre kunnskap har regjeringa igangsatt innsamling av seismiske data i områdene Nordland VII og Troms II. Vi har foreslått å øke bevilgninga med 60 millioner kroner for 2009. Vi vil samtidig gjøre det som trengs for å sikre minst mulig konflikt mellom disse undersøkelsene og fiskerivirksomheten.  

Energiressursene står sentral i utviklingen i nord. Derfor styrker vi også bevilgningene til Energy Campus Nord i Hammerfest, som skal bli et forskningsbasert utdanningstilbud innen olje, gass, energi og miljøfag. 

Ressurser fra havet er selve grunnlaget for bosetting i Nord-Norge, og slik vil det også være i fremtiden. Leting etter interessante og unike gener, biomolekyl og organismer fra det marine miljøet kan gi grunnlag for nye virksomheter innen næringsmiddelindustri, helse og kosmetikk. Tromsømiljøet er langt framme i arbeidet med marin bioprospektering, og innsatsen for 2009 foreslås styrket med 15 millioner kroner.  

I 2008 bevilget regjeringa fem millioner kroner til å starte arbeidet med å prosjektere og kvalitetssikre grunnlaget for et nytt isgående forskningsfartøy. For 2009 foreslår vi å sette av tre millioner kroner til den videre prosjekteringa. 

Miljø

Bærekraftig forvaltning og et reint miljø er bra for naturen og selve grunnlaget for god business. Kampen mot tjuvfiske er skoleeksemplet på dette, der regjeringas innsats har bidratt til å styrke de viktige fiskebestandene i Barentshavet, samtidig som det blir mer penger i lommeboka til fiskerne. I statsbudsjettet blir kampen mot svartfisket trappet ytterligere opp, og da med et særskilt fokus på kontroll. Flere inspektører vil bli ansatt for å patruljere kaikanten.  

God beredskap er avgjørende i miljø- og ressursforvaltninga. I budsjettforslaget foreslår regjeringa å øke bevilgninga til oljevernberedskapen med 88 millioner kroner. Regjeringa foreslår også å leie inn et nytt slepefartøy som skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Det vil erstatte et av Kystvaktas fartøy som til neste år blir fasa ut av denne beredskapen. Dette gir oss både en god slepebåtberedskap i nord samtidig og gir Kystvakta større fleksibilitet for sine fartøy. i 2010 tas det sikt på å trappe opp til tre helårlige slepefartøy i nord. 

Næring og kultur

Regjeringa ønsker å følge opp målene om økt landbasert verdiskaping i nordområdene og foreslår ei satsing på 100 millioner kroner knyttet til to fylkesovergripende områder. Det ene området er en styrking av nordnorsk kompetanseinfrastruktur innenfor reiseliv og arktisk teknologi, mens det andre området er fylkesovergripende reiselivssatsing i Nord-Norge. 

Nord-Norge har en fantastisk natur, spennende kultur og gode råvarer å tilby turister. Det er et stort verdiskapingspotensial i skjæringspunktet mellom turisme og det unike ved Nord-Norge. Regjeringa prioriterer reiseliv, og foreslår derfor å bevilge ti millioner kroner til økt profilering av Nord-Norge som reisemål i 2009. 

Kultur er også en viktig del av nordområdesatsninga. Regjeringa foreslår å bevilge 25 millioner kroner til å styrke blant annet norsk-russisk kulturstrategi og samiske kulturformål. 

For Nord-Norge er en effektiv infrastruktur langs kysten avgjørende for videre utvikling av landsdelen. Budsjettet for 2009 inneholder en overoppfyllelse av nasjonal transportplan, med mange viktige prosjekter for Nord-Norge. Over 60 prosent av midlene til havner og farleier går til Nord-Norge. Dette gjør at vi iverksetter tiltak som Gryllefjord havn, Stamsund havn og utbedring av farleien inn til Svolvær. 

I tillegg foreslår vi et formidabelt løft for kommuneøkonomien, og vi har tatt tak i skjevfordelinga mellom helseforetakene. Til neste år får Helse Nord 731 millioner kroner mer. Et slikt løft gir både stabilitet for kommuner som sliter og albuerom for landsdelen til å ta del i nordområdesatsinga.