Strategier for verdiskapning i fersk torsk - hva kan myndighetene gjøre?

Dear cod-farmers and friends of cod farming, 

I will start off bye saying a few words in English to our guests from abroad. I am very pleased to be able to participate at this event here in Tromsø.  

Cod farming has shown an impressive growth over the last years, and the Norwegian Government has great expectations for the future of cod-farming in Norway. 

 Norway’s marine environment is ideal with cold, clean water and an environment that is natural for cod. The goal is to establish a production, based on sustainability, food safety and high quality products. 

In the future – it is our hope that farmed cod will become as important to Norway as the salmon and trout farming industries are to day.  

But it is a long way to go. Even if the industry is up-and-coming, you are also up against challenges related to up-scaling. Both biological and economical related knowledge is needed for further growth on a sound basis, biologically as well as financially.  

Now I apologise to the English speaking parts of the audience. I will go on in Norwegian.  

Eksporttallene for 2007 viser at fiskeri- og havbruksnæringa eksporterte varer for over 37 milliarder kroner – dette er et absolutt rekordår!

Jeg er svært fornøyd med denne utviklinga som viser at norsk sjømatnæring leverer kvalitetsprodukter til de globale markedene år etter år.

Særlig gledelig er det at norsk torsk i 2007 oppnådde tidenes beste markedspriser. Hovedårsaken til er gode produkter som fersk filet og saltfisk/klippfisk.    

Av den totale ferske torskeeksporten fra Norge, utgjorde oppdrettstorsk nesten en femdel.  

Historien om havbruksnæringa i Norge er et eventyr, en fortelling om å lykkes ved å satse der man har naturgitte fortrinn. Dessuten skjer næringsvirksomheten langsetter kysten vår. Det er altså ikke bare i de store byene at vi finner de spennende og fremtidsrettede arbeidsplassene.  

For 7 år siden kunngjorde den forrige Stoltenberg-regjeringa ”torskesatsinga” nettopp her i Tromsø. Derfor er det veldig hyggelig for meg å stå her i dag og se utover denne forsamlinga av torskeoppdrettere og støttespillere. For sju år siden var næringa ennå under utprøving. I 2001 ble det produsert 1000 tonn torsk, men allerede i 2007 leverte dere 12000 tonn i vekt der ca 1000 tonn utgjør levendefangst. Med andre ord tolv ganger så mye som i 2001. Dette er imponerende tall.  

Regjeringa jobber langsiktig og systematisk med å legge til rette for torsk. Vi erkjenner at det tar tid å få frem en ny art. Derfor er det nødvendig å konsentrere utviklinga. Man kan ikke spre seg utover alt på en gang. Torsk er den arten som myndighetene prioriterer, og det er mitt håp at dere kan bli det neste oppdrettseventyret.  

Derfor la vi i fjor fram en ferskfiskstrategi.  

Bakgrunnen for ferskfiskstrategien er at vi ønsker å øke den innenlandske verdidelen av fiskeri- og havbruksnæringa.  Norge har et avgjørende fortrinn fordi vi har tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet. Samtidig ligger vi nær de store europeiske markedene.  

De siste årene har fortjenestemarginene på ferske filétprodukter som er produsert i Norge, vært langt høyere enn på frosne filétprodukter. Dette skyldes at forbrukerne foretrekker ferske fiskeprodukter, og derfor er villige til å betale ekstra for dem. En annen forklaring er at mengden ferskfisk som går inn i markedene, begrenses av at det fins barrierer knyttet til logistikk og kvalitet for å få til tilstrekkelig produksjon av ferske filétprodukter. 

For å øke omsetninga av fersk fisk er følgende to utfordringer de viktigste: nemlig arbeidet med å skaffe fram jevn, høy kvalitet på ferske produkter og arbeidet med å sikre leveransene av fersk fisk gjennom hele året. 

Markedene krever at vi kan gi en stabil leveranse av fersk fisk av høy kvalitet året rundt. Det er nå en gang slik at vi som kunder ønsker å kunne planlegge middagsinnkjøp, og hvis vi ikke kan stole på at det er fersk torsk tilgjengelig i butikken, blir vi tvunget til å velge alternativt.  

Tilgangen på vill torsk styres av naturgitte forutsetninger, men produksjonen av oppdrettstorsk har vi i større grad mulighet til å styre. For det første for å få til en mer stabil leveranse gjennom året, og for det andre å kunne styre produksjonen av oppdrett til de delene av året når det ikke er like gode muligheter for å levere vill torsk til markedet. Målet må være å kunne levere stabile, høye kvanta av fersk torsk av høy kvalitet gjennom hele året.   

For å få til stabile leveranser av fersk fisk er det avgjørende at havbruks- og villfisknæringa samarbeider om få til sesongutjevning og forutsigbar levering.  

For å få til dette er det viktig at aktørene i fiskerinæringa samarbeider. Regjeringa vil bidra – blant annet gjennom å prioritere tilskudd og lån til prosjekter som fremmer økt samarbeid for å få til felles infrastrukturer som mottaksanlegg og slakterier.  

Det er den enkelte næringsutøver, fisker, produsent eller eksportør, som har ansvar å sikre at produksjonen og omsetninga av sjømat skjer i samsvar med de kravene til mattrygghet og hygiene som myndighetene har satt. Og det er Mattilsynet på vegne av myndighetene som fører tilsyn og kontroll med at regelverket både på matkvalitet og mattrygghet blir overholdt.  

Arbeid med kvalitet krever langsiktige perspektiv og høy oppmerksomhet fra alle involverte parter. Derfor ønsker vi å legge til rette for en felles arena, der de problemstillingene som påvirker kvaliteten kan drøftes mellom fangstleddet/havbruksnæringa, foredlingsindustrien og myndighetene. Et nært samspill mellom det enkelte fiskefartøyet, oppdrettsanlegg, oppfôringsanlegg og industrien bidrar til at kvalitetsperspektivet kan følges opp i alle trinn i produksjonen.  

Utviklinga av kvalitetsstandarder for ferske sjømatprodukter er et annet tiltak som vil komme næringa til gode. 16. januar i år holdt Eksportutvalget for fisk et orienteringsmøte om en frivillig ordning for kvalitetsmerking av fersk torsk. Invitasjonen til å delta ble sendt bredt ut til hele næringa. Det ble etablert en arbeidsgruppe med representanter fra alle involverte deler av torskenæringa, både fra villfisk og oppdrett/oppfôring av torsk. Ambisjonen er å ha klar et forslag til kvalitetsstandard for ”Norsk Fersk Torsk” innen utgangen av dette året. 

For å oppnå suksess i markedet krever det at vi også kan dokumentere at fisken har det bra, at den er trygg å spise og at oppdrett i seg selv ikke har negative effekter på miljøet.  

Regjeringa ønsker å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal vokse på en bærekraftig måte. Dette er selvfølgelig viktig for havmiljøet, og vil være avgjørende for næringas omdømme og framtidsutsikter.  

Sykdom, rømming og forholdet til villfisknæringa er noen stikkord som regjeringa ønsker å rette oppmerksomheten mot.  

Når man satser man på nye arter i oppdrett, vil nye sykdommer komme til. Dette ser vi nå innenfor torskeoppdrett. I dag, mens vi ennå er i startgropen, har vi en gylden sjanse til å legge premissene til rette for at torskeoppdrettsnæringa skal bli så robust mot sykdommer som overhode mulig. Å kunne håndtere helseaspektet ved oppdrett er grunnleggende viktig for lønnsomhet, omdømme og fiskens velferd. 

Derfor er det positivt at ”frisk torsk – prosjektet” har kommet i gang!  Og vi fra departementets side er innstilte på støtte dette arbeidet videre økonomisk.

Totalt sett er bruken av antibiotika i norsk havbruksnæring svært liten. Men om vi ser på bruken av antibiotika innenfor torskeoppdrett og i forhold til de kvanta som blir produsert, er den mer bekymringsfull. Dette er i og for seg ikke unaturlig ved oppstarten av en ny næring, men like fullt en utfordring for den videre utviklinga av næringa.  

Konklusjonene rundt oppdrett av torsk så langt er at bakteriesykdommen Francisella er en stor utfordring i torskeoppdrett. Derfor er målet med det nye fiskehelseregelverket, som i disse dager sendes på høring fra Mattilsynet, å regulere denne sykdommen.  Selv om sykdommen blir gjenstand for offentlig forvaltning, er det viktig at næringa selv er sitt ansvar bevisst, både med hensyn til forebyggende tiltak og transport av levende fisk.  

Torsken er rømmingsvillig! Ja, den er faktisk så villig til å rømme at noen har kalt den for ”havets Houdini”!  Jeg registrerer derfor med glede at rømmingstallene for 2007 er redusert til en fjerdedel sammenlignet med 2006. Dette til tross for produksjonsøkning!  Men, vi er ennå ikke i mål. Rømmingstallene for 2008 må bli enda lavere, og målsetninga må være at rømming av oppdrettsfisk ikke skjer i det hele tatt.  

Dere – i næringa, må fortsette å prioritere rømmingsforebyggende tiltak. Vi – i forvaltninga, skal også i år prioritere gjennomføring av fiskeridirektoratets 30 punkts tiltaksplan. En ny revidert utgave ligger på fiskeridirektoratets hjemmesider, og jeg vil anbefale dere å studere denne.  

Fortsatt er det en rekke ubesvarte spørsmål rundt miljøvirkningene av rømt oppdrettstorsk. Torsken gyter i merdene. Forskning har vist at yngel fra torskeoppdrett klekkes og sprer seg i miljøet. Det er mange ulike stammer av torsk langs kysten. Dette krever at vi må ha mer kunnskap om hvilke konsekvenser rømming kan ha for disse stammene. Departementet har derfor satt i gang et arbeid der fiskeridirektoratet skal se nærmere på disse problemstillingene for å kunne komme med forvaltningsråd basert på konsekvensutredninger. Utredningene skal gi oss viktig informasjon som vi kan ta med oss i det videre arbeidet. Vi ser for oss en dialog mellom forvaltning og næringa for å komme frem til en god løsning for alle parter. Arbeidet er et ledd i å legge til rette for en bærekraftig utvikling av næringa.  

Fra myndighetenes side er det satset systematisk på forskning og utvikling. I 2001 ble det utarbeidet en 10 års plan for satsing på torsk. I politisk sammenheng er dette et langt perspektiv. 

Gjennom Innovasjon Norge og Forskningsrådet blir det årlig bevilget betydelige beløp til forsknings- og utviklingstiltak i næringa. Dette ønsker vi å fortsette med.  

Det er vedtatt at det skal opprettes ett nytt statlig investeringsfond, med en ramme på 2,2 milliarder kroner.  500 millioner kroner er forbeholdt investeringer i marint næringsliv.

Formålet med det nye investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter. Dette vil vi gjøre ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Investeringsselskapet vil foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene.   

Regjeringa følger med dette opp løftene som ble varslet i Soria Moria-erklæringa om et marint investeringsfond. Bedre tilgang på langsiktig og kompetent egenkapital er viktig for videre utvikling og vekst i mange marine bedrifter, særlig for små og mellomstore bedrifter lokalisert langs kysten.  

Det nye investeringsfondet vil bli organisert som et datterselskap under Innovasjon Norge, og lokaliseres til Trondheim. 

Hva kan det investeres i? Svaret er at det kan investeres i alle virksomheter som er relatert til marin næringsutvikling, og i alle faser – fra tidlig vekstfase til ekspansjon, men hovedvekten av investeringene skal ligge i tidlig vekstfase. Investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag. Det er en forutsetning at investeringsfondets eierandeler i prosjektene ikke skal overstige 49 pst. 

Fondet vil knytte til seg forvaltere med god kompetanse om marin næringsvirksomhet og om marin sektor generelt. 

Til slutt vil jeg avrunde med å si at det er flott, at dere samarbeider. Vi har et felles mål om å lykkes med torskeoppdrett i Norge. Skal vi få til det, må vi samarbeide. Utviklingskostnadene er så store at det ikke ville være mulig å få til en utvikling i næringa om hver og en av dere skulle prøvd å få dette til på egen hånd.  

Et slikt fellesarbeid offentlig og privat gir etter min mening en raskere framgang og til en lavere kostnad.  

Vi har alle forutsetninger for å skape suksesshistorier og eventyr i årene som kommer. Historier som handler om store kulinariske opplevelser med norsk torsk på bordet. Historier om forskere som gjør nye gjennombrudd og bidrar til økt forståelse, og ikke minst historier om mennesker som kan finne små og store arbeidsplasser langs kysten.