Tale ved åpningen av etatsmuseet for Kystverket

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersens tale ved åpningen av etatsmuseet for Kystverket - Lindesnes 8. september 2008

Kjære alle fremmøtte

Dagen i dag er en gledens dag! Dette er andre gangen jeg er her på Lindesnes fyr.  Første gangen var i februar 2006, ved markeringen av at det var 350 år siden det ble tent fyrlys på Lindesnes for første gang.

Ved jubileumsfeiringen i 2006 ble det sterkt understreket at det er lett å forstå at Lindesnes var det naturlige stedet for å etablere Norges første fyr. Starten var litt forsiktig, med de 30 blafrende talglys, men utviklingen gikk videre via åpent kullblussfyr og fram mot dette elegante og kraftfulle støpejernstårnet vi har over oss nå.  Dagens fyr på Lindesnes ble åpnet i 1915, slik at det ikke er lenge før dette bygget kan feire sitt hundreårsjubileum.

Under jubileumsfeiringen var det flere talere som berørte temaet Etatsmuseum for Kystverket, og spørsmålet om penger til museet ble jeg også møtt med. Det var vel enkelte oppslag i pressen i etterkant som etterlyste midler til et etatsmuseum. Som ansvarlig politiker måtte jeg jo ved selvsyn finne ut om Lindesnes var et slik utmerket sted for et museum som alle hevdet. Ved siden av jubileumsfeiringen var mitt første besøk her på Lindesnes derfor en befaring – var Lindesnes rette stedet for Kystverkets etatsmuseum? Var dette stedet hvor vi skulle investere statlige midler?

En av de ivrige talsmenn for Lindesnes og etatsmuseum har vært fylkesvaraordfører og styreleder for Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum Toril Runden. Toril har hatt møter med så vel foregående som nåværende fiskeri- og kystminister om opprettelse av museet på Lindesnes. Etter det jeg vet har hun også vært observert i Stortingsrestauranten mens hun har talt varmt for museet. Resultatet av hennes og mange andres iherdige arbeid er vi i dag samlet for å markere.

Som dere vel alle vet er spørsmålet om etablering av et etatsmuseum for Kystverket blitt drøftet og vurdert i flere dokumenter over en tiårsperiode. I stortingsmelding nr 33 fra 1996-97 – Vurdering av den gjennomførde nedlegginga av vakthaldet på fyr – ble det sagt at Regjeringen ville komme tilbake med en nærmere vurdering av etablering av et fyrmuseum i budsjettproposisjonen for 1998. Konklusjonen i denne budsjettproposisjonen var imidlertid at det ikke forelå fullstendige planer for etablering og drift for et museum, og det ble ikke bevilget midler til museet.

En slik konklusjon skremte heldigvis ikke de ildsjelene som var overbevist om at det skulle og burde etableres et museum for Kystverket i tilknytning til Lindesnes fyr. Ildsjelene finner vi blant andre hos Vest-Agder fylkeskommune, Riksantikvaren, medlemmene i fyrmuseumsnettverket og selvfølgelig hos Kystverket. I Vest-Agder fylkeskommune arbeidet man ufortrødent videre med planene om Lindesnes som tusenårssted for fylket – og med fyrmuseum som en viktig del av tusenårsstedet.

Etter mange runder og mange møter: i budsjettet for 2008 lå endelig de nødvendige pengene inne for å få startet opp museet.

Kystverkets etatsmuseum etableres som et nettverksmuseum. En slik modell er et flott bilde på en etat som er til stede langs hele kysten. De andre leddene i dette nettverket er Tungenes fyr i Randaberg i Rogaland, samlingene ved Dalsfjord i Volda i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i Vågan i Lofoten. De fire avdelingene av etatsmuseet har lagt vekt på forskjellige historiske elementer, som sammen gir oss et flott innblikk i Kystverkets lange og mangslungne historie. Det er ikke bare historien om fortiden som fortelles. I fyrmuseumsnettverket er man for eksempel også opptatt av å presentere dagens navigasjonshjelpemidler.

Jeg regner med at vi vil få en noe nærmere presentasjon av partnerne i nettverket litt senere i programmet, så derfor går jeg ikke dypere inn i arbeidsdelingen her og nå.

Det er viktig å fremme kulturarven på kysten, og dette gjør vi best ved å bruke kulturminnene som kunnskaps- og formidlingsarenaer.  Lindesnes fyrstasjon er et flott eksempel på et kulturminne som er en slik kunnskaps- og formidlingsarena – og som samtidig har sin opprinnelige funksjon i behold! Lindesnes er et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Her er det en historisk spennvidde over anlegget som viser utviklingen av sjøfartsnasjonen Norge, og som del av denne – framveksten av en etat som Kystverket. Kystverket er i dag en stor etat, med representanter langs hele kysten. Høyteknologi dominerer arbeidsdagen, men likevel er det behov for og plass til fyrstasjonene i Kystverkets infrastruktur.

Det er faktisk ganske flott å kunne etablere museum på aktive tjenestesteder – og kunne se at både museums¬virksomheten og tjenesteytingen lever sine parallelle og gode liv!

Med dette har jeg den store gleden å erklære Etatsmuseet for Kystverket for åpnet – gratulerer til dere alle!