Tale ved åpningen av Nor-Fishing 2008

Your Royal Highness, Mayor, Excellencies, ladies and gentlemen.

It is a pleasure for me to be here at the opening of the Nor-Fishing trade show. Once again our Royal Family is represented, and the participation of your Royal Highness is a great honour to the fishing industry and the Nor-Fishing Foundation, and this is highly appreciated.

I would also like to thank you, Madame Mayor, for hosting the Nor-Fishing trade show in the beautiful city of Trondheim. Let me also express my gratitude to the board and staff of the Nor-Fishing Foundation for organising this event, and for your achievements over the years.

This year, some of the participants at Nor-Fishing have also attended the Second Global Fisheries Enforcement Training Workshop, and NTC. These events highlight Nor-Fishing as an important fisheries venue.

This is the 22nd Nor-Fishing trade show, and together with thousands of visitors I am looking forward to the days ahead of us. With close to 450 exhibitors from 20 nations this is without doubt the place to be right now.

Nor-Fishing er en viktig møteplass for fiskerinæringen, på samme måte som Aqua-Nor er det for havbruksnæringen. Fiskerimessa er et årlig høydepunkt for mange, og her finnes de beste muligheter til å orientere seg om hva som foregår i næringa. I tillegg møtes gamle kjente, nye kontakter knyttes og på stands og i korridorene diskuteres stort og smått.
 
Jeg håper at både besøkende og utstillere i år vil være ekstra oppmerksom på nye teknologiske løsninger og produkter som kan bidra til et miljømessig enda bedre fiskeri.

Både for å sikre flåtens lønnsomhet i tråd med stigende drivstoffpriser i verdensmarkedet og for å redusere klimautslippene fra fiskerinæringa, så er det viktig å se hvordan teknologi kan hjelpe oss til å nå disse målene.
Her må det offentlige være med og betale for at den nye teknologien utvikles.

Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er offentlige virkemiddelaktører som har midler tilgjengelige til å støtte denne type forsknings- og utviklingsprosjekter. Norges Forskningsråd har blant annet et program, MAROFF, som bevilger midler til utvikling av teknologi som kan bidra til reduksjon av klimagasser.    

Det nye statlige investeringsselskapet, Investinor, skal investere for 2,2 mrd kroner i bedrifter som satser innenfor områdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor.

Jeg forventer at dette selskapet vil være med på å dyrke fram bedrifter som kan gi oss den nye teknologien som klimaet og næringen trenger.

Mange er bekymret for hva klimaendringene vil bety for næringa og for kysten vår. Og mange er naturlig nok også bekymra for hva økte drivstoffpriser vil bety. I tillegg til ny teknologi, må vi også se på andre tiltak. Jeg kan forsikre om at dette er noe jeg tar på alvor, og at Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med å vurdere hvilke tiltak som kan gjøres og eventuelt endre rammebetingelsene slik at norske fiskere blir i stand til å drive enda mer kostnadseffektivt, og med lavere utslipp av klimagasser.

Vi vil i løpet av høsten legge frem våre forslag. Næringen er involvert i arbeidet, og jeg ser frem til konstruktive diskusjoner fremover.

Hvilke forslag og løsninger som vi lander på skal jeg ikke forskuttere i dag. En ting kan jeg likevel slå fast her og nå. Subsidier for å avhjelpe situasjonen vil ikke være aktuelt. Statsstøtte til en konkurranseutsatt og meget konkurransedyktig næring er ingen fremtidsrettet løsning.

Jeg har registrert at EU tidligere i sommer lanserte en tiltakspakke for fiskeflåten i EU. Hovedinnholdet i denne pakken er å redusere kapasiteten slik at fiskeflåten i EU endelig kan tilpasses ressursgrunnlaget. Denne jobben har dere og vi allerede gjort i flere tiår, og har gitt oss et stort forsprang internasjonalt.

Debatten om klimautslipp og drivstoffprisene illustrerer godt hvordan fiskeriforvaltning både dreier seg om miljøforvaltning og næringsutvikling. Vi må veie ulike hensyn opp mot hverandre, men hele tiden legge et langsiktig og bærekraftig perspektiv til grunn.

Det er umulig å drive verdiskaping uten robuste fiskebestander og et økosystem i balanse. Nettopp derfor legger regjeringa stor vekt på miljødimensjonen i når vi utformer vår fiskeripolitikk.

Beregning av kvoter krever at vi vet hvor mye fisk som faktisk er høstet, både lovlig og ulovlig. Tiltak mot ulovlig fiske er derfor et grunnleggende premiss for bevaring av bestandene. De positive resultatene vi har oppnådd, 60 prosent reduksjon i løpet av to år, viser at innsatsen nytter, men vi er ikke i mål enda. og vi kan forvente at de nettverkene som driver ulovlig fiske vil reorganisere seg og finne nye måter å drive sin ulovlige aktivitet på.

Fiske er i dag den eneste aktiviteten hvor vi høster direkte fra naturens spiskammer i stor målestokk. Derfor må vi hele tiden ha i bakhodet at det vi gjør i dag, vil ha konsekvenser for hva vi kan høste i morgen.

Utkast av fisk
Utkast av fisk er en alvorlig trussel mot en bærekraftig forvaltning. Som dere vet har Norge et utkastforbud, mens praksisen er lovlig i EU-farvann.

Nylig ble et utenlandsk fartøy observert mens det kastet ut store mengder fisk som var fanget i norsk økonomisk sone. Fisken ble kastet ut så snart fartøyet forlot norsk sone og gikk inn i EU-sonen. Hendelsen ble dokumentert av kystvakten.  Bare ved dette tilfellet ble det sløst vekk mer enn 5000 kg fisk.

I tillegg til de moralske aspektene ved å sløse med mat og potensielle fremtidige inntekter på denne måten, så leder utkast til uregistrerte uttak, som i sin tur fører til et dårligere vitenskapelig grunnlag for våre forvaltningsbeslutninger. På mange måter er systematisk utkast nesten verre enn tradisjonelt tjuvfiske. Ulovlig fanget fisk blir i det minste spist til slutt, utkast er derimot direkte sløsing. Og vi er alle lært opp til at man ikke skal kaste mat!

Hendelsen som jeg akkurat beskrev er ulovlig i norske farvann, men ikke i forhold til EUs regelverk. Norge kan ikke påtvinge vår lovgivning på utenlandske fartøy når de befinner seg utenfor vår jurisdiksjon, men vi kan sette betingelser for de fartøy som vil fiske i norske farvann.

Min intensjon er derfor å innføre krav i vår nasjonale lovgivning om at all fisk som tas i norske farvann må tas til land uavhengig av hvilken havn som benyttes. Dette vil bli et krav for å få lisens til å fiske i norske farvann. Du mister lisensen hvis dette ikke blir overholdt. Videre vil vi også kreve bindende tiltak for å redusere utkast på felles forvaltede bestander i forbindelse med høstens kvoteforhandlinger med EU.
 
Vi som forsyner oss av havets levende ressurser må ikke bli for grådige. Det er særlig påkrevet at vi avveier de kortsiktige mot de langsiktige interessene, når vi utformer fiskeripolitikken og tar beslutninger i forvaltninga.

Det er nå vedtatt en ny havressurslov som erstatter den gamle saltvannsfiskeloven. Den nye loven legger til rette for en helhetlig bærekraftig forvaltning av alle viltlevende marine ressurser på en helt annen måte enn tidligere.  Dette er både en miljølov og en næringslov.

Loven slår fast at det i forvaltningen av ressursene skal legges vekt på føre-var-prinsippet og at forvaltningen skal være økosystembasert. Loven medfører også en plikt for forvaltningen til å jevnlig vurdere bestandenes tilstand. Dette er det nye forvaltningsprinsippet.

Videre fastslås det i loven at all høsting skal skje så skånsomt som mulig, og den gir hjemmel for å opprette marine beskyttede områder og forby høsting i områder påvirket av forurensning.

Et annet område av betydning for sjømatnæringen er arbeidet for markedsadgang og mot handelshindre. I dette perspektivet var det beklagelig at man ikke lyktes å komme til enighet i WTO. Etter ministerkonferansen i Genève i juli kan vi imidlertid konstatere en felles erkjennelse om at en er kommet langt på vei i spørsmålet om ytterligere reduksjon av globale handelsehindre. Slik vi vurderer situasjonen er det sterke interesser som vil sørge for at forhandlingene kommer på skinnene igjen i overskuelig framtid fordi det står såpass mye på spill og det fortsatt er et bredt ønske om å forbedre det internasjonale handelsregimet.
 
En internasjonal orientert næring som fiskerinæringen trenger gode og klare internasjonale kjøreregler. Dette har vi fått et godt eksempel på i laksesaken med EU. Det er positivt at EU i juli endelig opphevet dumpingtiltakene mot norsk laks, og jeg vil minne om at dette kom etter at vi tok EU-tiltakene til panelbehandling i WTO.

I ”laksesaken” med EU - viste WTO seg å være det handelsregulerende instrument det er ment å være.

Her hjemme har vraket av den russiske krysseren ”Murmansk” som ligger utenfor Sørvær, dominert både mediebildet og mine arbeidsdager i det siste. Det er nå svært viktig for meg at å få alle fakta på bordet slik at Kystverket, med sikkerhet, kan dokumentere om det finnes miljøfarlig avfall og forurensningsfare knyttet til vraket. Gjør det det, så skal det tas hånd om!

Statens strålevern og Kystverket var på plass i Sørvær i forrige uke. De gjorde da målinger for å kartlegge eventuell radioaktivitet om bord i ”Murmansk”. Nå er også Havforskningsinstituttet i gang med sine undersøkelser. Havforskningsinstituttet tar prøver av sjøbunnen og av fisk og blåskjell for at vi skal få kunnskap om eventuelt innhold av PCB, tungmetaller og andre miljøgifter i området rundt vraket. Alle resultatene av disse undersøkelsene vil offentliggjøres så snart de er klare.

Dere som lever av fiske og er avhengig av en ren kyst, skal vite at Kystverkets rapport fra 2006 vurderer risiko og tiltak i forhold til fare for akutt oljeforurensning fra skipsvrak. Rapporten omhandler 30 vrak. Av disse er 5 vrak prioritert av Kystverket for videre tiltak. Basert på en totalvurdering av potensiell fare for oljeforurensning av betydning for miljø og friluftsliv, vrakenes plassering og påvist og estimert oljemengde, anbefalte Kystverket at vrakene av "Nordvard" i Moss og "Welheim" ved Florø ble nærmere undersøkt og tømt i 2008. ”Norvard” er nå tømt og ”Welheim” tømmes nå på sensommeren/høsten. Vrakene av "Boardale" i Vesterålen, "Erich Giese" og "Neuenfels" i Narvik har Kystverket anbefalt nærmere undersøkt/tømt i 2010. 
 
I tillegg til anbefalingene og tiltakene rettet mot fartøyer med olje arbeider Kystverket også med fartøyer der lasten kan utgjøre en potensiell miljørisiko. Det pågår en utredning for å fremlegge anbefaling til tiltak for å fjerne miljørisiko i forbindelse kvikksølvlast om bord i ubåten U-864 utenfor Fedje og vraket av "Orizaba" ved Skjervøy i Troms ble undersøkt for kvikksølv i 2007. Undersøkelsene av ”Orizaba” viste at dette ikke var fare for kvikksølvforurensning fra vraket. ”Murmansk” gjennomgås nå av Kystverket med tanke på andre miljøfarlige stoffer enn olje. En ren kyst er denne næringas utgangspunkt – det er noe regjeringa definitivt tar på høyeste alvor.

Da gjenstår det bare for meg å ønske arrangører, utstillere og deltakere hjertelig til lykke med årets fiskerimesse. Med presentasjoner av ny teknologi og friske fiskeripolitiske diskusjoner er jeg helt sikker på at Nor-Fishing 2008 vil ta oss et stort steg videre inn i framtidens kyst-Norge!