Tiltak skal settes inn der de trengs, når de trengs

Kysten og fiskerinæringa har nå hatt flere gode år. Det er satt eksportrekorder, lønnsomheta i de fleste delene av fiskeri- og havbruksnæringa har vært god og flere av våre viktigste fiskebestander er på et historisk høyt nivå. Kampen mot overfiske er i ferd med å vinnes, og dermed føres milliardverdier tilbake til fellesskapet, i form av kroner og økte kvoter. Dette har kommet hele kysten til gode, men er spesielt viktig for Nord-Norge der mange av våre mest fiskeriavhengige samfunn befinner seg.

Selv om det fortsatt er mange utfordringer å ta tak i i nord, så er situasjonen en helt annen nå enn for 4-5 år siden, da kysten lå nede på grunn av konkursbølgen i fiskeindustrien. Som fiskeriminister fra Finnmark er det hyggelig å lese avisoverskrifter som ”Alle tjener penger” på rekordlandinger av kongekrabbe i Berlevåg og ”Bifangstordningen – en suksess” i Kjøllefjord, der vi ser 1970-tallet om igjen, bare i litt høyere tempo. Og ikke minst, så er det tilfredsstillende at det nå er varslet oppstart av nye fiskeindustriarbeidsplasser i Vardø.

Bedrifter som ønsker å satse og enkeltmennesker som står på er helt nødvendig for å få til en positiv utvikling i nord.  Det er ikke likegyldig hvilken politikk som blir ført. Markedet alene vil aldri kunne bidra til vekst og utvikling i våre nordligste fylker. Politisk engasjement og vilje til å satse er helt avgjørende.

Det handler om å se politikk i en sammenheng. Det handler om å føre en ansvarlig økonomisk politikk som ikke setter eksportnæringene i fare, en fiskeripolitikk som skal bidra til aktivitet i hele landet, en synlig nordområdepolitikk, god kommuneøkonomi, sikre markedsadgang for fisk og den aktive næringspolitikken. Og det handler om helt konkrete prosjekter som utbygging av bredbåndsnettet i Finnmark, oppretting av skjeivfordelinga mellom helseforetakene, utbygging av Gryllefjord havn og Stamsund havn og satsing på marin bioprospektering - som alle er eksempler på tiltak som bidrar til utvikling, og som ikke hadde kommet uten at de blei prioritert politisk.

Finanskrisa fører med seg usikkerhet, også for Nord-Norge, for kysten og for fiskerinæringa. Regjeringa er grunnleggende opptatt av å sikre folks arbeidsplasser. Og for fiskeri- og havbruksnæringa er den største utfordringa tilgang på kapital og kreditter.

Vi følger nøye med på situasjonen og har jevnlig kontakt med næringa. Det er i alles interesse at vi retter inn så treffsikre tiltak så mulig.  Derfor var den tiltakspakken som blei presentert sist søndag svært viktig. Marin sektor er den største brukeren av lavrisikolåneordninga i Innovasjon Norge, som nå er styrka med 1 milliard kroner. Styrkinga av GIEKs rammer på 50 milliarder kroner er også viktig for store deler av fiskerinæringa, fordi GIEK kredittforsikring forsikrer store mengder fisk som eksporteres.

For fire år siden lå store deler av kysten brakk. Da man fra kysten etterlyste tiltak fra Bondevik II-regjeringa, så var svaret enkelt og greit : ”finn på noe annet enn fisk”, og man fikk beskjed om at man ikke skulle rope på staten. Det vil aldri bli denne regjeringas svar. Vi skal sette i verk de tiltakene som trengs, der de trengs og når de trengs.