Tipstelefonen ivaretar rettsikkerheten

Fra 1. januar 2009 vil Fiskeridirektoratet igjen betjene en tipstelefon for norsk fiskerinæring. La meg for ordens skyld slå fast følgende; norske fiskerimyndigheter har i alle år mottatt tips om ulovligheter i fiskerinæringa. Hensikten med gjeninnføring av tipstelefonen er å kanalisere disse meldingene til en enkelt sentral, der seriøse tips behandles profesjonelt. Ved at slike tips rutes direkte til Fiskeridirektoratet, sikrer vi oss at de blir handtert på en fiskerifaglig forsvarlig måte.

Gjeninnføring av tipstelefon vil ikke føre til endrede beviskrav. Tipstelefonen vil ikke erstatte vanlig etterforskning eller justismyndighetenes behandling av saken for øvrig.

Hvorfor gjeninnføre tipstelefonen?

Årsaken er at antall anmeldelser og både tips og rykter om regelbrudd har økt kraftig i 2007 og 2008. Det er en situasjon norsk fiskerinæring ikke kan leve med. Utviklinga både på markedssida og våre internasjonale forpliktelser gjør at det er fiskerinæringa sjøl som vil tape på et dårlig rykte. Det er langt bedre å ta dette på alvor ved faktisk å etterprøve om det er grunnlag for ryktene. Om man selv opptrer lovlydig og mener en tipstelefon er unødvendig, har man intet å frykte.

Reaksjonene på gjeninnføring av tipstelefonen er fra de fleste hold positive. De negative reaksjonene jeg har registrert er fra enkelte representanter for norske fiskere. Jeg håper at også de ser hva som er den reelle begrunnelsen, og ikke tillegger gjeninnføringen motiver som ikke eksisterer.

Gode erfaringer

Erfaringene fra den gang tipstelefonen sist ble driftet av Fiskeridirektoratet tyder ikke på at det blir noen telefonstorm fra angivere med tvilsomme motiver. Tvert om var erfaringene gode de ti månedene fra desember 2000 til oktober 2001 da tipstelefonen var i drift. 15 av 140 tips førte til kontroller med påfølgende reaksjoner. Da den ble lagt ned i oktober 2001 var da også reaksjonene sterke.

Kampen mot ulovlig fiske har vært jobb nr. 1 siden jeg ble fiskeri- og kystminister. Denne innsatsen har bidratt til å styrke viktige fiskebestander, samtidig som det betyr mer penger i lommeboka til fiskerne. Påstander om at jeg misliker, eller til og med hater norske fiskere faller på sin egen urimelighet og er fullstendig usaklige! Det er tvert i mot hensynet til lovlydige fiskere som viktige bidragsytere til å skape levedyktige kystsamfunn som er grunnlaget for det arbeidet jeg gjør.

Det er saklig behov for kontroll med norske fiskerier, som det er i enhver annen næring omfattet av norsk lovverk. At vi konstaterer et slikt behov i fiskerinæringa betyr ikke at vi mistenker norske fiskere for å være en yrkesgruppe som bryter reglene oftere enn andre, like lite som andre departement og etater kaster diskriminerende mistanke over andre grupper i samfunnet selv om det er behov for kontroll med alle andre typer næringsvirksomhet.

Norske fiskere gjør et meget samfunnsnyttig arbeid, noe de skal få fortsette med så lenge det er ressurser vi kan høste av på en bærekraftig måte. Disse ressursene tilhører fellesskapet, og må vernes om. Det er derfor vi har behov for et godt kontrollapparat og at vi gjeninnfører tipstelefonen.