Fire år på lag med fiskerinæringa

Kjære alle sammen,  

Det fins ikke noe mer spennende fylke i hele landet enn Finnmark.  

Det største privilegiet jeg har som politiker er å reise rundt langs finnmarkskysten og treffe folk her. 

Når jeg reiser rundt og ser og hører hvilken kjærlighet og engasjement finnmarkingene har til hjemstedet sitt og fylket vårt, så tenker jeg at ”lys i husan” er den eneste riktige visjonen å ha for kysten.  

Ikke fordi det er enkelt å snu en befolkningstrend der finnmarkinger i tre generasjoner har flyttet sørover, f eks til større steder. Men fordi det er viktig å ta vare på den valgfriheten vi har i Norge, og som knapt fins i noe annet land, nemlig muligheten til å velge seg et liv innerst i en fjord eller ytterst på en øy.

Jeg vet at mange kystkommuner i Finnmark fortsatt sliter med fraflytting, men jeg ser også at finnmarkingene har sterk tru på framtida og mulighetene i fylket, og det er mange lyspunkter. I Hasvik er fiskeindustrier i gang igjen. Flyplassen har fått asfaltdekke, og vi er i gang med arbeidet med å fjerne vraket ”Murmansk”. Vardø har fått krabbeproduksjon. Til Tana er det kommet nye fiskere, og til Nesseby enda flere unge fiskere så nå er det trangt om kaiplassen. Dette er gledelig, og denne utviklinga må vi bygge opp under – både gjennom fiskerier og havbruk og NTP. Vi har økt bevilgningene til sjøtransporten med 77 prosent, og det gjør at vi kan ta unna på dette området. Det er også viktig med en skole som gjør ungene våre rustet til å ta i bruk mulighetene og møte utfordringene i vårt fantastiske fylke.  

Jeg kan nå se tilbake på snart fire spennende år som fiskeri og kystminister - og denne tida har gått ekstremt fort! I denne tida har jeg vært opptatt av å sikre en bærekraftig forvaltning, å sikre at våre felles fiskeressurser både skal bidra til lønnsomhet i flåten og aktivitet langs hele kysten – og produktutvikling sammen med mer markedsretting – for at fisken skal kunne komme de fiskeriavhengige samfunnene til gode. Andre viktige stikkord i min periode som fiskeri- og kystminister er strukturpolitikk, bifangstordning og det marine verdiskapingsprogrammet. Men det aller viktigste har vært å ta skikkelig tak i overfisket i Barentshavet.  Utgangspunktet var hver 4/5 fisk ble tatt utenom kvotene tilsvarer det mer enn 100 tusen tonn torsk.  Overfisket er nå redusert med 84 prosent dvs. en økonomisk verdi på 1 milliard kroner.  Denne reduksjonen er en investering i dagens og morgendagens fiskere sin mulighet til å høste av havet.

Dette har regjeringa fått til for å hindre svartfiske: et eget regelverk, operasjonalisert gjennom Fiskeridirektoratet og Kystvakta og avtaler med andre land. Gjennombruddet kom 1. Mai 2007 med avtalen om havnestatskontroll. Vi har hele tida vært klar på at vi trenger en global avtale. De kriminelle forflytter seg - det er viktig å vise solidaritet med utviklingsland.

Denne dagen representerer et nytt gjennombrudd. Nå er den globale avtalen på plass. Svartelistene vil gjelde i hele verden sammen med havnestatskontrollen. 

Jeg kan ikke unngå å bruke tid på finanskrisen som mange kjenner på kroppen i disse dager: 

Prisfallet på torsk er dramatisk og alvorlig, for fiskerinæringa, så vel som for mange lokalsamfunn langs kysten. Foreløpig er det saltfiskprodusentene som er hardest rammet, men også fiskerne og tørrfiskprodusentene merker presset.  

Prisene ute i markedene gir store tap for den delen av fiskeindustrien som kjøpte inn råstoff til høye priser i vinter.  

Regjeringa har lagt på plass en rekke tiltak for å bistå norsk næringsliv generelt og fiskerinæringa spesielt.  

Samtidig er det dessverre sånn at uansett hva regjeringa legger på bordet så kan vi ikke oppheve finanskrisa. Det vi kan gjøre er å dempe virkningene.

Jeg er bekymra for at deler av fiskeindustrien ikke vil ha tilstrekkelig likviditet til å sikre nødvendig mottakskapasitet for en normal gjennomføring av torskefisket til neste år. Ei slik utvikling vil gi uakseptable konsekvenser for fiskerne, for industrien og for kystsamfunn som er avhengig av torskefisket. 

Som jeg annonserte under Husøydagan sist lørdag vil regjeringa foreslå for Stortinget at det blir oppretta ei ny låneordning som vil gi Innovasjon Norge mulighet til å tilby inntil 250 millioner kroner i likviditetslån til fiskeindustrien. Vil den virke? Ja, ellers ville vi ikke foreslått det. 

Garantiordning for driftskreditt på 97,5 millioner utvides til å omfatte torsk. Vi skal se nærmere på kriteriene, også for selvtilvirkerne.

Fra før av har Regjeringa lagt vekt på å holde førstehåndsomsetningen av fisk i gang gjennom tiltak som støtter fiskeindustrien og derved også bidrar til avsetning for fiskerne. Blant annet er det:   

• Etablert en garantiordning for førstehåndsomsetningen gjennom fiskesalgslagene. Dette har bidratt til at flere fiskere har fått levert torsk under årets vinterfiske enn ellers ville ha vært tilfelle.
• Det er også vedtatt betydelig økning i tilskudd til mottaksstasjoner og til føringstilskudd. Dette har fungert etter hensikten. 

For å bedre eksportmulighetene har regjeringa bidratt gjennom

• En betydelig ekstraordinær innsats for markedsføring av torsk. Et spleiselag med Eksportutvalget for fisk har gitt 43 millioner kroner i ekstra markedsføringsinnsats.  Av dette bidro staten med 25, 5 millioner kroner. Eksportutvalget har fått signaler fra markedet som forteller at tiltakene har hatt en positiv effekt på etterspørselen.
• Videre har vi sikret tilgangen på eksportkredittforsikring gjennom GIEK Kredittforsikring. Sjømateksporten står for rundt 50 prosent av porteføljen. Dette har vært et særlig viktig tiltak i en situasjon der private selskaper som tilbyr kredittforsikring har stramma inn på sine tilbud.
• Regjeringa har også tilført Innovasjon Norge store tilleggsressurser.  
• Rammen for lavrisikolån er mer enn doblet og er nå på totalt 3,5 milliarder kroner. Rammen for innovasjonslån er mer enn firedoblet til totalt 1,4 milliarder kroner. 

For å bidra til å trygge fiskernes inntekter har regjeringa 

•  Økt fiskarfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner.
• Det er videre vedtatt å øke ukebeløpet i garantilotten fra 2 200 kroner til 3 500 kroner, og å utvide antall garantiperioder til 3 perioder med en maksimalgaranti på 10 uker i hver garantiperiode. Dette er i samsvar med forslag fra Norges Fiskarlag. Endringen blir gjort gjeldende for inneværende år og har sin bakgrunn i den vanskelige omsetnings- og markedssituasjonen i torskesektoren. 

Ved utgangen av juli i år hadde Innovasjon Norge gitt tilsagn på i alt 1, 8 milliarder kroner til fiskeflåten og bedrifter i fiskeri- og havbruksnæringa. Det representerer en mangedobling. Alle tiltakene avhjelper situasjonen, men vi har fortsatt tøffe tider foran oss. Det er svært viktig at det også i fortsettelsen er tett kontakt mellom departementet og næringas organisasjoner. 

Om to og en halv uke er det stortingsvalg. Det blir et viktig veivalg for det norske samfunnet, for Finnmark og fiskerinæringa.

Jeg er glad FrP endelig har tatt bladet fra munnen og sagt hva de virkelig mener i fiskeripolitikken de siste dagene. Samtidig vil jeg advare kraftig mot konsekvensene av deres politikk: 

• Å oppheve minsteprisordninga vil føre til usikkerhet.  At fiskerne ikke skal få oppgjør - det er i dårlige tider man trenger trygghet gjennom avtaler.
• Fritt omsettelige kvoter uten noen begrensninger.
• Fjerne konsesjonssystem i oppdrettsnæringa – se til Chile der det har ført til miljøkatastrofe og økonomisk katastrofe 

Jeg vil videreføre dagens fiskeripolitikk, med vekt på:

1. Bærekraftig forvaltning
2. Legge til rette for at vi skaper enda flere verdier per kilo fisk

Bærekraft omfatter:

• kamp mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske
• planmessig oppbygging av kysttorskstammen
• forholdet mellom oppdrett og villfisk

Havbruksnæringa har bidratt til mange arbeidsplasser og positiv utvikling langs kysten. Den har gitt kysten flere bein å stå på. Sist uke ble oppdrettsmessen AquaNor arrangert i Trondheim, og jeg hadde gleden av å møte fiskeriministrene fra Canada, Skottland, Brasil og Chile. De ga klart uttrykk for at de ser Norge som et foregangsland når det gjelder utvikling av fiskeoppdrett – både i forhold til økonomisk vekst, og i forhold til streng offentlig regulering for å sikre miljømessig bærekraft. 

Regjeringa er svært opptatt av at havbruksnæringa ikke skal forringe forutsetningene for en positiv utvikling i villfisknæringa. Vi har en grunnleggende tro på at næringene kan virke til gjensidig fordel, og til dels utfylle hverandre. Både i primærleddet og ute i markedene. Og vi er tydelige på at havbruksnæringa må akseptere strenge reguleringer.

Arealer i kystsonen

Avveining mellom ulike brukerinteresser i kystsonen er blitt et komplekst og krevende saksfelt. Flere aktører har ført til at konkurransen har hardnet til og synliggjort arealkonflikter.

Framveksten av torskeoppdrett har skapt grobunn for nye konflikter, særlig når det gjelder lokalisering av anlegg nær gyteområder for villfisken. Her i nord har fiskere blant annet klaget på etablering av oppdrettsanlegg i Storfjorden og i Altafjorden.

Det er neppe til å unngå at det oppstår arealkonflikter mellom fiskeriene og havbruksnæringa. Ved å sørge for gode prosesser i forkant av vedtak om etablering av oppdrettsanlegg kan mye av grunnlaget for slike konflikter elimineres. Både plan- og bygningsloven og akvakulturloven er nyttige verktøy i denne sammenhengen.

Det følger av akvakulturloven at havbruksanlegg ikke kan etableres i strid med kommuneplanens arealdel. Vedtak av slike arealplaner - også kaldt kystsoneplaner - skjer etter en åpen og demokratisk prosess. Dette gir legitimitet til det endelige resultatet. Jeg mener derfor at kystsoneplaner er et viktig verktøy for å dempe arealkonflikter.

Det følger videre av akvakulturloven at selv om et havbruksanlegg planlegges i et område som er avsatt til akvakultur i en kommuneplan, så skal tildelingsmyndigheten også ta hensyn til annen bruk av området – for eksempel fiskeriene – før det eventuelt tildeles nytt areal til havbruk.

Miljømessig bærekraft og oppdrett av torsk 

Etablering av havbruksanlegg skal ikke bare være i tråd med kommuneplanens arealdel - den skal også være miljømessig forsvarlig. Jeg har mottatt bekymringsmeldinger fra flere hold. Fiskere, forskningsmiljøer og miljøorganisasjoner er opptatt mulighetene for oppdrettstorskens genetiske påvirkning på lokale stammer av kysttorsk. 

Utslipp av egg og yngel fra oppdrettsanlegg kan påvirke genetikken hos villtorsk. Regjeringa mener likevel at nasjonale avlsprogrammer skal videreføres. Et effektivt avlsarbeid er avgjørende for å bekjempe sykdomsproblemene i torskeoppdrett. Samtidig må vi hindre utslipp av egg og yngel. Jeg har derfor invitert forskningsmiljøet og oppdrettsnæringa til et samarbeid for å utvikle nødvendige teknologiske løsninger. Regjeringa tar sikte på å innføre krav om nullutslipp av egg og yngel innen 2015. 

Fiskeri- og kystdepartementet har også utarbeidet et forslag til forskriftsendring som innebærer at det ikke blir tillatt å gi tillatelse til torskeoppdrett i gyteområder for villtorsk. Dagens forvaltningspraksis blir altså forskriftsfestet. Jeg vil presisere at dette ikke innebærer at det er fritt fram for torskeoppdrettsanlegg utenfor gyteområdene.

Behovet for kunnskap

I strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring slås det fast at oppdrettsnæringa må tilpasses havmiljøet og det biologiske mangfoldet.

Strategien tar utgangspunkt i fem områder der havbruksnæringa kan påvirke miljøet. Det omfatter

• genetisk påvirkning,
• forurensning og utslipp,
• sykdom,
• arealbruk, og
• fôrressurser

For hvert av disse områdene utarbeides det målsettinger som skal sikre at havbruksnæringa opererer innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

For å realisere disse målsettingene er fortsatt satsing på forskning viktig.

I tilknytning til oppdrett av torsk skal det settes i gang utredninger

• for å kartlegge miljømessige risikofaktorer i forbindelse med oppdrett av torsk,
• for å skaffe en oversikt over geografiske områder hvor det finnes spesielt sårbare torskebestander – inkludert kartlegging av gytefelt for kysttorsk, og
• for å vurdere om ”torskefjorder” (på samme måte som de nasjonale laksefjordene) vil være et egnet forvaltningsverktøy for å beskytte spesielt sårbare torskebestander.

Regjeringa legger opp til en kontrollert vekst, parallelt med at det utvikles teknologi som sikrer miljømessig bærekraft. Regjeringa vil om nødvendig bremse tildelinga av nye konsesjoner.

Viktige tema for både fiskere og andre langs kysten:

• markedsorientering
• produktutvikling
• flest mulig korner per kilo fisk
• utnytte fortrinn med tilgang på fersk fisk av høy kvalitet – der få andre kan konkurrere med oss

For to år siden lanserte vi ferskfiskstrategien som hviler på kontinuitet, kvalitet og samarbeid mellom villfisk og oppdrett, bifangst-ordninga, levendefangst og tilsynskampanje til FDIR og Mattilsynet.

Nå er det på tide å ta nye steg:

Levendelagring: Innovasjon Norge går inn for å få etablert ett til to nettverk for levendefangst, og jobbe aktivt med også å få med flåten gjennom å tilby de muligheter for tilskudd og lån til ombygging av fartøyer.  Vil etablere kompetansesenter for levendefangst med utgangspunkt i Nofima innenfor det marine verdiskapingsprogrammet: to stillinger i tillegg til prosjektmidler til Båtsfjord, Havøysund, Vesterålen og eventuelt andre. Ordningen med kvotebonus ved levendefangst gjøres permanent-

Kvalitet: Mattilsynet vil følge opp funnene i tilsynskampanjen og formalisere samarbeidet med Fiskeridirektoratet om kvalitets- og hygienekontroll.

Revidere kvalitetsforskriften i tett dialog med næringa, med sikte på å forskriftsfeste de faktorene som er mest avgjørende for god kvalitet, f. eks. systematisere forskning på god kvalitet.

Jeg foreslår å lage en matpolitisk strategi på sjømatområdet som skal bidra til økt forbrukerinformasjon og flere og mer brukerrettede sjømatprodukter.

Fiskarlaget har fått gjennomslag for svært mange innspill, men ikke alle. Som fiskeriminister må jeg veie Fiskarlagets innspill opp mot industrien og lokalsamfunn langs kysten.

Jeg har lagt vekt på å lytte nøye til det Fiskarlaget har å si, og det vil jeg også gjøre i framtida, men av og til konkluderer vi ulikt. Og slik vil det være uansett hvilken regjering og fiskeriminister. Og jeg mener at på tross av uenigheter så er Fiskarlagets medlemmer tjent med å ha en regjering som vil satse på kysten, og som ikke vil fjerne alle reguleringer. Det vil Finnmarks fiskere tape aller mest på.

Takk for oppmerksomheten.