Fiskeri- og havbrukspolitikk med et nord-norsk perspektiv for kommende fire års periode

Landsdelsutvalgets fiskeri- og havbrukskonferanse - 14. mai 2009 i Bodø

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit.

Landsdelsutvalget er en viktig premissleverandør for politikkutvikling i nord. Jeg synes det er flott at dere engasjerer dere og har meninger om hvordan fellesskapets ressurser skal fordeles, og det er prisverdig at dere har satt fiskeri- og havbruk på dagsorden.  

Mange av landets fremste muligheter ligger i nord- og de ligger i havet.

Samtidig viser finanskrisa og dens konsekvenser for kysten at landsdelen også har en rekke utfordringer som må adresseres, diskuteres og løses. Konferansen er en glimrende anledning til å gjøre det.

Målet vårt må være at landsdelen og marin sektor skal forbindes med gode produkter, attraktive arbeidsplasser og levende lokalsamfunn.

Vi har mange gode eksempler:

• fra oppdrettsmiljøene på Helgelandskysten
• fiskekakeprodusenten på Reinøy
• Bugøynes kongekrabbe

Men når det er reportasjer i fargefjernsyn fra kaikanten i nord, så er det ofte et mye dystrere bilde som blir presentert, og for mange innenfor torskesektoren så er det dette bildet som stemmer best nå.  

Tidligere kriser har ofte vært ressurskriser. I dag har vi en finanskrise og en markedskrise. I 2009 er det høye kvoter og god tilgjengelighet. Likevel opplever vi stengte mottak, og båter som ikke får levere, samtidig som islendingene og russerne selger torsk til kunder som vi tradisjonelt har betjent.

I regjeringen og med Statsministeren i spissen jobber vi døgnet rundt med å håndtere dagens situasjon. Vi bruker avkastningene av oljefondet for å holde økonomien i gang, renta er lav og Innovasjon Norge er gitt romslige rammer.  

For fiskeri- og havbruksnæringen er det bevilget ekstra midler til føring, mottaksanlegg, garantiordning og markedsføring med mer.

Men vi må også ha en grunnleggende diskusjon om hvordan vi skal stokke beina for å:

• ha en lønnsom og bærekraftig næring etter finanskrisen
• stå bedre rustet for å møte framtidige kriser (som alltid rammer Nord-Norge hardest) 

Da må ambisjonene være at vi lager nasjonale planer og strategier som tar innover seg næringens muligheter og utfordringer, i stedet for å reparere i etterkant.

Når regjeringen sa nei til næringsnøytralitet og plukka ut 5 områder der det skulle satses spesielt, så er det nettopp et svar på det, slik vi har gjort for marin, maritim, miljø, energi og reiseliv.  Dette er også viktige næringer i nord.

Marin sektor er bærebjelken for bosettingen i nord, for kulturene som lever her. Selv om vi må ha flere bein å stå på, er marin sektor helt sentral for hvordan landsdelen skal se ut i framtiden.

I dag har jeg gleden av å presentere regjeringens strategi for marin sektor. En sammenfatning av vår politikk og de viktigste prioriteringene fremover.

”Bærekraftig sjømat – alfa og omega”

Regjeringas strategi for marin sektor har fått navnet ”Bærekraftig sjømat – alfa og omega”. Navnet understreker hvor viktig det er at all virksomhet som baserer seg på utnyttelse av havets resurser er bærekraftig i ordets videste forstand. Nærmere bestemt skal alle nye grepbaseres på:

• kunnskap om at det er miljømessigforsvarlig
• kunnskap om at det er økonomisk bærende
• og en rettferdig fordeling av godene på kort og på lang sikt

  
Strategien fremmer regjeringa på tampen av vår valgperiode. Det gjør vi bevisst. Vi har alt levert på så å si alle punktene som vi lanserte i regjeringas Soria-Moria erklæring for marin sektor – og det er jeg stolt av. La meg komme inn på noen av viktigste sakene som regjeringa har levert på.

Vi har:

• bekjempet ulovlig fiske
• lagt fram en ferskfiskstrategi  - for å øke leveransene av fersk fisk av god kvalitet til markedene med viktige tiltak som er innfridd; blant annet bonus for levendefangst og bifangstordning for å sikre ferskt råstoff om høsten og 
• etablert ei kvalitetsmerkeordning for norske fiskeprodukter
• utformet ny strukturpolitikk for fiskeflåten
• laget ny havressurslov – en lov som legger til rette for en god og bærekraftig forvaltning av ressursene i havet
• utviklet ei ny kongekrabbeforvaltning
• utarbeidet en konkurransestrategi for havbruksnæringa, og lyst ut  tildeling av 65 tillatelser for laks og ørret, hvor halvparten går til nord, og hvor fylkeskommunene for en andel av det som betales for tillatelsene
• vi har utarbeidet en strategi for miljømessig bærekraft i havbruksnæringa. (Rømmingstallene går ned, men det er fortsatt mange andre problemstillinger som må adresseres og som vi har varslet en rekke tiltak for å møte.)
• og innført mulighet for kommunene til å innføre eiendomsskatt også for havbruksanlegg

Jeg vil også nevne at vi har

•  økt bevilgningene til fiskerihavner og farleier kraftig

Vi har levert på det vi sa vi skulle gjøre, men vi skal videre.

Særlig i tøffe tider er det viktig å se fremover, og å legge strategier for hvilke grep som er nødvendige for å sikre aktivitet og nyskaping fremover. Vi må heve blikket samtidig som vi arbeider for å lette situasjonen vi står midt oppe i. Det kan bli verre før det blir bedre – men det blir bedre, og da må vi allerede ha satt kursen inn i fremtiden.

I regjeringas strategi for marin sektor gjør vi nettopp dette. Vi ser fremover og tydeliggjør hvilke områder som bør styrkes, dersom vi skal øke fiskeri- og havbruksnæringas konkurranseevne. Strategien inneholder derfor politiske målsetninger for neste fireårsperiode, og sier noe på et overordnet nivå om hva vi vil gjøre for å få dette til.

Strategien er ingen revolusjon. Vi har allerede endret kursen betydelig etter Bondevik II sin feilsatte kurs, og den kursen skal vi holde oss på.
Og selv om mange har det tøft i disse finanskrisetider, så må vi også konstantere at store deler av næringa går svært bra.

I april eksporterte vi laks til en verdi av 1,9 milliarder kroner. Dette er 559 millioner kroner høyere enn i samme måned i fjor. Også eksporten av makrell og sild går så det suser. Eksporten av sild økte med 30 % i årets fire første måneder. Og hittil i år er det eksportert tørrfisk for en verdi av 233 millioner kroner. Dette er en økning på 58 % i forhold til i fjor. Dermed har tørrfisknæringen lagt bak seg det sterkeste 1. tertial noen sinne.

I strategien for marin sektor er det pekt ut fire områder spesielt som vi vil vektlegge, for å opprettholde vår posisjon som en internasjonalt ledende sjømatnasjon:

• Vi vil ha en økt satsing på miljø, klima og bærekraft.
• Vi vil legge til rette for at norske aktører skal kunne produsere sjømat for fremtidens forbrukere – mer markedsorientering.
• Vi vil fortsette å legge til rette for nærings- og regionalutvikling - gjennom hele tiden å forbedre de nasjonale og internasjonale rammebetingelsene.
• Og– vi må ha en satsing på kunnskap og forskning. I et høykostland som Norge er dette et spørsmål om å være eller ikke være. Det kreves også svært mye kunnskap for å kunne forvalte de ressursene, som våre store havområder gir tilgang til på en bærekraftig måte.

Regjeringa vil i enda større grad enn hittil bygge opp kunnskap om hvordan vi best kan forvalte de levende marine ressurser. Dette gjelder også i forhold til oljevirksomhet i nord. Vi ønsker også at Norge skal fortsette å spille en aktiv og førende rolle i det internasjonale arbeidet for bærekraftig utnyttelse av verdenshavene.

Regjeringa vil fortsette kampen mot ulovlig fiske og arbeide for en bindende global avtale om havnestatskontroll. Vi ønsker også å bidra i utviklingen av globale kriterier for flaggstatsansvar og vurder et tilsvarende globalt initiativ for markedsstatskontroll. 

For å sikre framtidig vekst i havbruksnæringa, må oppdrettsproduksjonen være miljømessig bærekraftig. Fiskeri- og kystdepartementet lanserte 1. april i år en egen strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring hvor vi fremmer en rekke tiltak knyttet til problematikk rundt fôr, interaksjon mellom oppdrettsfisk og villfisk, sykdom osv. Dette arbeidet vil bli videreført med høy prioritet fordi befolkningen vil akseptere vekst i oppdrettsnæringen dersom vi har gode svar på de kritiske spørsmålene som blir stilt, og fordi forbrukerne stiller stadig strengere krav til dette.

Klimaendringer vil påvirke fiskeri- og havbruksnæringa. Det er derfor viktig at vi utvikler og styrker kunnskapen om hvordan dette vil påvirke både næringa og forvaltninga, og at vi setter inn tiltak for å tilpasse oss til de endringer som kommer. Regjeringa er også opptatt av at marin sektor skal bidra til å redusere sine utslipp av klimagasser.

En av våre tids store problemer (i den vestlige verden) er at folk spiser feil og blir syke av det, noe som reduserer livskvaliteten og har høye kostnader.
Sjømat er sunn og god ernæring for framtidas forbrukere. Regjeringa vil bidra til at sjømatnæringas virksomhet er tilrettelagt slik at vi med tyngde kan markedsføre norsk sjømat som trygg, sunn og av god kvalitet. Dette er viktig for å nå ut til de best betalende markedene, men også for å bidra til bedre kosthold i befolkningen blant annet gjennom økt konsum av sjømat.

Fisk har som kjent høyt innhold av mange viktige næringsstoffer og forskning viser at sjømat i kostholdet har positive helseeffekter. Det er imidlertid behov for å dokumentere bedre de helsemessige effektene av sjømatkonsum for å forbygge utviklingen av livstilssykdommer som kreft, hjerte- karsykdommer, diabetes, fedme og mental helse.

Et av de områdene som omtales i strategien er utfordringene for fiskeindustrien. Jeg har lyst til å gå litt nærmere inn på dette, siden fiskeindustrien er vesentlig for aktivitet og bosetting i mange mindre kystsamfunn i Nord- Norge.

Utfordringer for fiskeindustrien - innovasjonsanalyse

La meg få gå rett på sak – store deler av fiskeindustrien i Nord-Norge sliter.  Det har den gjort i mange år, men det har blitt enda tydeligere i forbindelse med finanskrisen, selv om det også finnes eksempler på bedrifter som går godt.

Dette er en kompleks problemstilling hvor mange ulike faktorer spiller inn. En av fiskeindustriens fortrinn i Nord-Norge er uten tvil nærhet til viktige fiskefelt, og en kystflåte som kan levere ferskt råstoff av ypperste kvalitet. På tross av dette viser Nofimas lønnsomhetsundersøkelser for fiskeindustrien, at lønnsomheten i industrileddet har vært lav de siste årene. Det kan stilles spørsmålstegn ved om virksomheter med så lav lønnsomhet er levedyktig på sikt, dersom det ikke skjer endringer. Tradisjonelt er det fersk- og filetsektoren som har hatt dårligst resultat, mens konvensjonell sektor har klart seg sånn høvelig bra. I år ser bildet riktignok annerledes ut.

Eksporten fra Norge er i stor grad volum og bulk basert, og skjer med utgangspunkt i priser som avspeiler kostnadsnivået hvor råvarekostnadene utgjør en stor del.

For den delen av industrien som baserer seg på prosessering av villfisk er det i tillegg usikkerhet knyttet både til volum og kvalitet. Det kan være utfordrende da evne til å levere stabile kvantum og jevn kvalitet ofte er en forutsetning for å få inngått gode langsiktige avtaler med matvare importører i høyt betalende markeder.

Det at vi i liten grad evner å levere direkte til det leddet i verdikjeden som selger til forbruker, men ofte kan ha opp til to ledd mellom dette, bidrar sannsynligvis også til at vi mister verdifull informasjon om ønsker og krav i de markedene vi selger til. 

Samtidig vet vi det at det å selge direkte til sluttleddet, eller å kutte ut mellomledd er svært krevende. Det krever kompetent arbeidskraft som behersker både språk og kulturelle koder. Personer som har god kjennskap til egen virksomhet og hva den kan tilby, og som evner å tenke strategisk for å posisjonere seg i forhold til framtidige matvaretrender.  

Marin sektor bør ha alle muligheter for å kunne tilby unge, kompetente kvinner og menn spennende arbeidsplasser og oppgaver. Spørsmålet er hvordan skal vi koble næringens behov med de kjappe hodene og entusiastiske hjertene. 

Regjeringa har gjennomført flere grep for å bedre situasjonen for fiskeindustrien. Vi har mer enn doblet bevilgningene til Marint verdiskapingsprogram. Programmet har som mål å bidra til flere markedsorienterte nyskapinger og produkter fra marin sektor. Vi har også endret fiskerireguleringene slik at det skal bli enklere for fartøyene og bedriftene å levere hele året. Vi jobber kontinuerlig med å få til bedre markedsadgangsbetingelser for sjømatprodukter fra Norge og vi har bevilget midler til et større prosjekt for å få til økt rekruttering til marin sektor.

Jeg ønsker mer kunnskap om hvile ytterligere grep som bør tas, eventuelt om det er behov for justeringer av de rammebetingelsene vi i dag forvalter.  Derfor varsler regjeringa i strategien for marin sektor at vi vil gjennomføre en omfattende innovasjonsanalyse av verdikjeden flåte, industri, marked og forbruker, med sikte på å fremme ytterligere tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i industrileddet. Denne innovasjonsanalysen skal omfatte alt fra innovasjonsevne til analyse av nasjonale og internasjonale rammebetingelser.

Innovasjonsanalysen skal blant annet se nærmere på hvordan landsida driver produktutvikling, og er organisert mot markedet hvor vi ser en utvikling med færre og større importører.

Fiskeflåten – Strukturpolitikk - Nord-Norge og fiskerettigheter

Jeg vet også at Landsdelsutvalget har vært opptatt av dagens reguleringsregime for flåten, ut i fra hypotesen om at Nord-Norge mister fiskerirettigheter til andre deler av landet.

I strategien er regjeringa tydelig på at vi ønsker en strukturpolitikk for fiskeflåten i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs kysten, og som samtidig er moderne, variert og lønnsom. Vi sier også at vi vil videreføre de tidsavgrensede strukturkvoteordningene.

Fiskerinæringen er en dynamisk næring. Fiskebestandene varierer fra år til år, markedsprisene svinger og teknologien utvikler seg. Forskjellene mellom fiskeriene i Nord-Norge og Sør-Norge er tilpasninger som går langt tilbake i tid. Mens fartøy i Nord-Norge har hovedsakelig drevet fiske etter bunnfisk, har fartøy fra Sør-Norge i større grad spesialisert seg på pelagisk fisk. Dessverre er det slik, at fisket i Nord-Norge over tid har vært utsatt for større prisvariasjoner enn fisket i Sør-Norge.

Nord-Norge ble også spesielt hardt rammet på 80-tallet av krisa i torskefisket. Det har tatt tid å bygge opp bestandene til et bærekraftig nivå, men i år er kvotene på flere viktige fiskeslag høyere enn de har vært på lenge. Regjeringen har jobbet aktivt for å sikre bosetning og arbeidsplasser langs hele kysten – både i Nord-Norge og i Sør-Norge. Vi har derfor blant annet videreført geografiske bindinger på omsetning av fiskefartøy, innskjerpet ordningen med leveringsvilkår i torsketrålflåten, og revidert strukturpolitikken. Og vi har prøvd ut distriktskvoteordning, som altså er erstatta med bifangsordning – men som ivaretar de samme målsetningene – nemlig skaffe til veie råstoff til industrien hele året.

Avslutning

Fiskeri- og havbruksnæringa eksporterer mer enn 90 prosent av sin produksjon, og konkurrerer i et globalt matvaremarked. Da blir det viktig å sikre at næringa har konkurransedyktige rammebetingelser og at regjeringa fører en ansvarlig økonomisk politikk. Regjeringa vil slik det fremkommer av strategi for marin sektor legge vekt på stabilitet og forutsigbarhet når nasjonale rammebetingelser for marin sektor utformes.

Samtidig ønsker vi gjennom en aktiv næringspolitikk å bidra til økt verdiskaping i kyst-Norge. En kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksnæring skal også for framtida være bærebjelken i mange kystsamfunn. Den skal gi opphav til attraktive arbeidsplasser for både kvinner og menn, unge som gamle, og fortsette å bidra til å gjøre kystsamfunnene levedyktige for dagens og kommende generasjoner.

Jeg har med meg helt rykende ferske eksemplarer av regjeringens strategi for marin sektor. Jeg håper mange av dere her vil ta en titt på den, og da særlig medlemmene av Landsdelsutvalget, og at vi fremover kan få en god dialog om oppfølging av strategien.  Med dette takker jeg for meg, og ønsker dere lykke til med resten av konferansen.