Fremtidsretta torskeoppdrett

Det sies og menes mye om torskeoppdrett, og jeg registrerer bekymringer både hos forskningsmiljøer, fiskere og miljøorganisasjoner. Utfordringa for torskeoppdrettsnæringa er mange og det stilles strenge krav fra flere hold. Som jeg har signalisert tydelig i flere sammenhenger, har jeg tro på torskeoppdrett som en viktig del av verdiskapinga langs kysten. Torsk i oppdrett er et supplement til villtorsken, og gjør det mulig å tilby europeiske konsumenter fersk torsk av høy kvalitet gjennom hele året. Men framtidsretta torskeoppdrett må være bærekraftig, drives på miljøets premisser, i samspill med villfisknæringen og med naturen.

Vi står i dag i en utfordrende situasjon med en internasjonal finanskrise som også rammer norsk fiskeri- og havbruksnæring. Kyst-Norge er avhengig av en levende fiskeri- og havbruksnæring, og vi må nå arbeide sammen for å ta vare på og videreutvikle eksisterende næringsvirksomhet langs kysten. Samtidig er det viktig med nye initiativ, ideer og prosjekter. Vi må i denne krevende situasjonen klare å løfte blikket og se på framtidsrettet, nyskapende og bærekraftig næringsaktivitet som på sikt kan bidra til å opprettholde en levende kyst. Jeg mener oppdrett av torsk har en plass i dette bildet, og de langsiktige målene for regjeringas satsing på torskeoppdrett står fast.

Det er avgjørende med en miljømessig bærekraftig drift for at vi skal oppnå langsiktig vekst og lønnsomhet i havbruksnæringa. For å møte noen av næringas umiddelbare utfordringer, gjør vi nå på kort sikt tilstramninger i driftskravene. Dagens forvaltningspraksis om ikke å tillate torskeoppdrett i gyteområder for villtorsk forskriftsfestes, og det innføres blant annet krav om at torskeoppdrettere på samme måte som lakseoppdrettere, må ha godkjente driftsplaner. Jeg tar også sikte på å innføre krav om nullutslipp av egg og yngel innen 2015.

Videre utvikling krever mer kunnskap om hvordan oppdrett av torsk påvirker miljøet og villfisken. Det skal vi skaffe oss gjennom riktig prioritering av forskningsmidlene våre. Regjeringa legger opp til en kontrollert vekst parallelt med at det utvikles kunnskap og teknologi som sikrer miljømessig bærekraft. Derfor har vi sendt en endring av akvakulturloven ut på høring. Forslaget innebærer at vi kan bremse tildelinga av nye tillatelser mens vi venter på ny kunnskap. Dette, sammen med den nye kunnskapen, allerede eksisterende erfaring og kompetanse og god forvaltning etter føre-var-prinsippet, gjør meg trygg på at oppdrett av torsk ikke vil utgjøre en trussel mot verken miljø eller annen næringsvirksomhet, men være et godt supplement som kan gi viktig verdiskapning i kystkommunene.

Sett i forhold til volumet på fangsten av vill torsk, vil volumet av oppdrettstorsk i overskuelig framtid være lite. Dagens markedssituasjon er preget av den internasjonale finanskrisa, og det blir noe urimelig å plassere skylden for utviklingen i torskeprisene på oppdrettsnæringa alene. De to næringene må stå sammen i konkurransen fra annen sjømat og andre proteinkilder ved at oppdrettsnæringa tilbyr sine produkter når tilgangen på villfisk er begrenset. Jeg vil derfor minne om oppfordringen som ligger i regjeringas ferskfiskstrategi fra 2007, om samarbeid mellom oppdrettsnæringa og villfisknæringa for å skape en sterk felles posisjon i markedene.

For å virkeliggjøre målene for torskeoppdrett er det viktig at forsknings- og utviklingsoppgavene ikke settes på vent, men at vi satser på å løse aktuelle biologiske og tekniske utfordringer, som sykdomsutfordringene og problemene knyttet til rømming. Nettopp derfor iverksetter vi nå utredninger for å kartlegge miljømessige risikofaktorer tilknyttetoppdrett av torsk. Områder der det fins spesielt sårbare torskebestander og gytefelt for kysttorsk skal kartlegges. For å beskytte spesielt sårbare torskebestander vil vi se på om torskefjorder, etter modell av nasjonale laksefjorder, kan være egnet forvaltningsverktøy. I den forbindelse kan det være på sin plass med en presisering av hvilke konsekvenser Nasjonale laksefjorder har for oppdrettsnæringa. Status som laksefjord er i seg selv ikke til hinder for at det kan drives torskeoppdrett i fjorden. I de tilfellene hvor søknader har blitt avslått, er det andre forhold som ligger til grunn.

Vi ser for oss at det vil ta noen år før utredningene er gjennomført. Basert på den faglige kunnskapen utredningene gir oss og en avveining mellom tilsiktet miljøeffekt og næringsmessige konsekvenser vil vi da vurdere nye forvaltningstiltak.

Den viktigste støtten regjeringa kan gi i utviklinga av en framtidsrettet og bærekraftig torskeoppdrett, er å være med på forskningstiltak som er med på å løse biologiske og tekniske utfordringer. Gjennom Forskningsrådet og i direkte bevilgninger til forskningsinstitutter brukte Fiskeri- og kystdepartementet i fjor ca. 100 mill. kroner på forskning knyttet til torsk i oppdrett. Dette nivået vil videreføres også i år.