Innledning til fiskerifagligseminar på Husøydagan

Kjære dere alle. Takk for at jeg får komme hit. Takk for at jeg får være med på kanskje Norges viktigste fiskeripolitiske møtested.

Da TV2-serien ”Da damene dro” gikk sin seiersgang sist vinter, ble plutselig hele Norge engasjert i livet på Husøy. Hundrevis av mennesker mente noe på blogger og i avisinnlegg om livet her. Èn bestemt ytring gjorde ekstra sterkt inntrykk på meg.

En dame var nesten sjokkert over husene her.  Over hagene. Over kjøkkeninnredningene. Over velstanden. Etter hvert som episodene gikk ytret flere seg i samme retning.

Tenk det – at folk i Nord-Norge har nyoppussede hus! Se så fint de bor! Se for en velstand de har.

Vi skal ikke overdrive betydningen av slike meningsytringer. Men de berører noe helt grunnleggende ved omdømmet og synet på norsk fiskerinæring. At fiskerisamfunn er rike og velstående overrasker fordi det fortsatt er altfor mange godt bevarte hemmeligheter om denne næringen:

• At den hver dag tilfører det norske felleskap enorme verdier.
• At vi hver dag eksporterer varer for millioner av kroner til kresne forbrukere utenfor landets grenser.
• At norsk oppdrettsnæring er mest suksessrike i hele verden.
• At det tradisjonelle fiske er subsidiefritt.
• At videreforedlingsgraden er økende.
• At det er et ultramoderne og kunnskapsintensivt yrke: Fangst, foredling, salg, markedsføring, omdømmebygging og børs.

Dette bildet av Norges viktigste næring formidles så altfor sjelden i norske medier og i den norske opinion. Derfor var ”Da damene dro viktig”. Derfor er Husøydagan viktig. Derfor er måten vi omtaler næringen på viktig.

Vår visjon
Norge forvalter havområder 6 ganger større enn våre landområder. Vi er en hav- og kystnasjon.

Min visjon for Norge som kystnasjon 10 år frem i tid er en kyst bestående av innovative og kunnskapsbaserte bedrifter.  Som er internasjonalt orientert. Som driver bærekraftig i ordets videste forstad. Og som gjør at mange mennesker velger å leve livene sin på Husøy og andre små og store steder langs kysten.

Dette er også min visjon for marin sektor. Vi er verdensledende på teknologi og biologi innenfor havbruk. Vi er kåret av WWF og Universty of British Columbia til verdens beste fiskeforvaltere.

Gode venner;
Vi er godt i gang med å bygge opp en ny næring basert på utnyttelse av marine mikroorganismer og genteknologi. Opplevelsesbasert reiseliv med utgangspunkt i fiskeri- og havbruksaktiviter og lokal mat, gir også grunnlag for ny sysselsetting.  Og for verdiskaping langs kysten.     

Paradokset er at mange unge som kommer fra kysten og som skal velge utdanning, ikke oppfatter marin sektor som en spennende karrierevei.

Vi må snu dette synet hos de unge. Uten at vi har ungdommen med oss vil målene aldri kunne nås. Fiskerinæringen er kunnskapsbasert. Den trenger de beste hodene. 

Vi vet at unge mennesker ønsker arbeidsplasser som kan tilby et internasjonalt arbeidsfelt, de ønsker å være med på utvikle teknologiløsninger som er tilpasset de miljø og klimautfordringene vi står ovenfor, og de ønsker å jobbe med noe meningsfylt. Å bidra til å gi verden sunn og god mat er meningsfullt. Å være med på å forme framtidas Kyst-Norge er også meningsfylt.

Jeg ser for meg en marin sektor som om ti år i enda større grad er nyskapende, markedstilpasset, og som i større grad legger egne ressurser i forskning og utvikling og som drives på en bærekraftig og etisk måte. 

Hva må vi gjøre
Vi må tenke:
• bærekraft
• lønnsomhet
• og en rettferdig fordeling av godene på kort og på lang sikt

Den marine strategien er bygd på fire ting:
• Vi vil ha en økt satsing på miljø, klima og bærekraft.
• Vi vil legge til rette for at norske aktører skal kunne produsere sjømat for fremtidens forbrukere – noe som forutsetter økt markedsorientering.
• Vi vil fortsette å legge til rette for nærings- og regionalutvikling og omstilling, gjennom hele tiden å forbedre de nasjonale og internasjonale rammebetingelsene.
• Og– vi må ha en satsing på kunnskap og forskning. I et høykostland som Norge er dette et spørsmål om å være eller ikke være. Det kreves svært mye kunnskap for å kunne forvalte de ressursene, som våre store havområder gir tilgang til, på en bærekraftig måte. Og det kreves kunnskap for å lage nye produkter som markedet vil ha.

For å sikre framtidig vekst i havbruksnæringa, må oppdrettsproduksjonen være på lag med naturen.

Fiskeri- og kystdepartementet lanserte 1. april i år en egen strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring hvor vi fremmer en rekke tiltak knyttet til problematikk rundt fôr, interaksjon mellom oppdrettsfisk og villfisk, sykdom osv. Dette arbeidet vil bli videreført med høy prioritet fordi befolkningen ikke vil akseptere vekst i oppdrettsnæringen dersom vi ikke har gode svar på de kritiske spørsmålene som blir stilt. Og fordi forbrukerne stiller stadig strengere krav til dette. Vi ønsker en moderat og bærekraftig vekst i havbruksnæringa. Regjeringen har derfor delt ut 65 nye konsesjoner i år og legger opp til en 5 prosents kapasitetsøkning på eksisterende laksekonsesjoner i 2010, men er meget tydelige på at vi ikke vil øke kapasiteten i områder som ikke tåler mer vekst bl.a. av hensyn til villaksen.

Råfiskloven
Man kan ikke komme til Husøy uten å si noen om fiskerinæringens Grunnlov: Råfiskloven.

Diskusjonen tidligere i vinter viste at det ikke lenger er en gjengs oppfatning innad i kjøperorganisasjonen at råfiskloven må oppheves. Det er jeg glad for!

Mens det før ble sagt at ”råfiskloven må bort”, så har nå også sentrale personer i fiskeindustrien sett at det er mange fordeler med råfiskloven som vi uansett må ta vare på.

Diskusjonen har nå rettet seg konkret mot minsteprisfastsettelsen.

Jeg vil understreke at det er fiskesalgslagene – etter prisdrøftelser med kjøpernes organisasjoner – som fastsetter minsteprisene. Markedsutsiktene fremover er blant de moment som man må legge til grunn..

I torskesektoren viser tallene at minsteprisen gjennom flere år, frem til nå siste årsskifte, har fungert slik den skal gjøre – som et gulv som markedsprisen helst ikke skal komme ned til. Da har salgslagene satt en fungerende minstepris, og vært i stand til å justere den når det har vært riktig.

Tallene viser videre at det ble betalt en merpris – en førstehåndspris over minsteprisen – også mot slutten av 2008, etter at eksportprisene var begynt å falle.

En diskusjon om minsteprisen må ta med seg erfaringene fra en lenger tidsperioden enn bare den helt spesielle situasjonen vi har hatt i vinter.

Etter avtale mellom fiskesalgslagene og kjøperorganisasjonene har det vært gjennomført en prøveordning med mekling når salgslag og organisasjoner ikke har vært enige om fastsettelse av minstepris. Denne prøveordningen er nå evaluert av et eksternt konsulentselskap, og oppfølgingen av evalueringen er vi nå i gang med i ett tett samarbeid med organisasjonene i fiskerinæringen. Men min helt klare holdning er at råfiskloven skal bestå, og det skal også minsteprisordningen.

Resultatene
Det nærmer seg slutten av denne stortingsperioden. Jeg vil la andre bedømme de politiske resultatene innen fiskerinæringen. Men la meg bare helt kort peke på beslutninger og valg vi har gjort – som er viktig for dagen i dag og for morgendagen: lagt fram, og gjennomført,
• Vi har utformet en ny strukturpolitikk for fiskeflåten som sikrer fellesskapets eierskap til ressursene – og som legger til rette for lønnsomhet i flåteleddet og aktivitet langs hele kysten
• Vi har ferdigstilt en ferskfiskstrategi - for å øke leveransene av fersk fisk av god kvalitet til markedene - stikkord er kvotebonus for levendefangst, krav til merking, bifangstordning som gir fisk til industrien om høsten.
• Vi har laget ny havressurslov – en lov som legger til rette for en god og bærekraftig forvaltning av ressursene i havet
• Vi har utviklet ei ny kongekrabbeforvaltning – gir ny aktivitet i mange lokalsamfunn
• Vi har utarbeidet en konkurransestrategi for havbruksnæringa, og lyst ut 65 nye tillatelser for laks og ørret, hvor halvparten går til nord, og hvor fylkeskommunene får en andel av vederlaget som betales for tillatelsene
• Vi har utmeislet en strategi for miljømessig bærekraft i havbruksnæringa,
• Vi har økt bevilgningene til fiskerihavner og farleier kraftig, noe som blant annet ga rom for oppstartsbevilgning til havna i Gryllefjord på årets budsjett

Men skal jeg være ærlig med dere er det ett tiltak jeg er mer stolt av å ha fått lov til å være med på å kjempe gjennom enn alt det andre:

Kampen mot tyvfiske.  Da jeg ble fiskeriminister var mellom hver fjerde og femte fisk tatt utenom kvotene. Et regelrett tyveri og miljøkriminalitet. Og en trussel mot verdens viktigste torskestamme. Vi er ikke helt i mål enda, men vi er det nesten med en reduksjon på hele 84%.

Det tilsvarte verdier for 1 milliarder kroner i året. Jeg tror ikke det finnes viktigere enkelttiltak enn dette. Vinner vi valget vil en ny rødgrønn regjering sette dette arbeidet like høyt på dagsorden som det har vært i perioden som snart er ferdig.

Finanskrisen
Husøy og hele Norge har på en eller annen måte vært berørt av finanskrisen i 2009. Mange aviser har de siste dagene avlyst finanskrisa. Vi som kjenner kysten vet at det ikke er sant.

Finanskrisen er ikke over. At Norge så langt har klart seg godt skyldes først og fremst bevisste politiske valg de siste tiårene: At vi holder igjen på oljepengebruk i gode tider – og gir gass i motgangstider. Derfor har vi hatt handlekraft og frihet til å sette inn en serie tiltak for å få Norge så trygt gjennom krisen som mulig.

På kysten er bildet sammensatt. Det meldes fortsatt om rekordeksport av norsk sjømat samlet sett, som følge av bl.a. svært bra marked for oppdrettslaks og godt marked for pelagisk fisk. Og de mange tiltakene som regjeringa har satt inn har avhjulpet situasjonen. Men deler av torskesektoren sliter fortsatt, og spesielt saltfisknæringa med store prisfall som gjør at mange har tapt penger.

Dersom det ikke raskt lykkes å få tilført cash for å erstatte tapt likviditet etter tap som er og vil bli realisert utover høsten, er jeg bekymret for at deler av fiskeindustrien ikke vil ha tilstrekkelig med penger til å kunne ta i mot fisk utover høsten og når det nye kvoteåret begynner. Dette vil i så fall bli svært ille for de som har arbeidsplassen sin både på sjø og land.

Derfor foreslår regjeringa en ny ording som gir Innovasjon Norge muligheten til å tilby inntil 250 mill. kroner i likviditetslån til fiskeindustrien. Industri innenfor torskesektoren vil bli prioritert. 

En slik ordning vil være viktig for å bidra til en fortsatt god gjennomføring av fisket, særlig med tanke på neste års hovedsesong for torskefiske, og for fortsatt høy aktivitet i fiskeindustrien.  Det er vi i regjeringen svært opptatt av å sikre.

Ingen tiltak kan vaksinere oss mot finanskrisa og det som skjer ute i markedene, men fra regjeringas side gjør vi og skal vi gjøre alt vi kan for at kysten kommer seg mest mulig helskinna gjennom en tøff periode. Vi vet ennå ikke hvor lenge denne perioden varer, men det som er helt sikkert er at finanskrisa en dag er over – og jeg er også helt sikker på at framtida er lys for fiskeri- og havbruksnæringa.