Historisk arkiv

”Ingen fisk uten bein”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Turistfiske gir norske og utenlandske turister muligheter for flotte naturopplevelser langs kysten. Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slikt fiske. Igjen har vi fått medieoppslag om store beslag av fisk hos utenlandske turister på vei ut av Norge. Kronikk av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen - publisert i FiskeribladetFiskaren 19. juni 2009.

Kronikk av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen - publisert i FiskeribladetFiskaren 19. juni 2009.

Turistfiske gir norske og utenlandske turister muligheter for flotte naturopplevelser langs kysten. Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slikt fiske. Igjen har vi fått medieoppslag om store beslag av fisk hos utenlandske turister på vei ut av Norge.

Reiselivsnæringa sysselsetter allerede mange i kystdistriktene. Slik skal det fortsatt være.  Men dersom denne næringsvirksomheten skal bidra med stabile arbeidsplasser, må den utøves innenfor bærekraftige rammer.

Gjennom strategien ”Kystbasert reiseliv” vil vi bidra til å utvikle samarbeidet mellom fiskeri- og havbruksnæringa og reiselivsnæringa.

Bakgrunnen for strategien er at mange av de som besøker landet vårt, ønsker å ta del i kulturen på stedene de besøker, gjennom tilrettelagte men likefullt ekte opplevelser.

Turistene ønsker å ta aktivt del i og lære om den kystkulturen de besøker. Turer med fiskebåt, besøk på anlegg, dra på fugle- og hvalsafari eller å spise tradisjonelle matretter er eksempler på dette. Samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringa og reiselivsnæringa om å tilrettelegge denne type tjenester for turistene, vil gi gode muligheter for verdiskaping og arbeidsplasser. 

Ett av tiltakene i strategien er en ordning som legger til rette for at fiskere kan ta med seg turister om bord og at disse kan fiske på denne fiskerens kvote. Slik får kystfiskere en mulighet til å utnytte sommersesongen, og turistene får ta med seg fangsten – på toppen av den ordinære utførselskvoten på 15 kg.

Slik kan også fiskeren få økonomisk gevinst av fisketurismen. Undersøkelser har vist at turister har en god betalingsvillighet hvis de får oppleve slike særegne og genuine aktiviteter i kontakt med lokalbefolkninga.

Vi støtter opp om slik næringsaktivitet, der opplevelsene er i sentrum. Dette gir grunnlag for å opprettholde en variert næringsstruktur i mange kystsamfunn.

Men: utlendingers turistfiske i sjøen, på samme måte som alt annet fiske, må skje innenfor bærekraftige rammer. Alle som fisker har et ansvar for at det er fisk igjen til framtidens generasjoner. Det samme ansvaret har bedrifter som legger til rette for turistfiske.

Det er knyttet en god del usikkerhet til hvilken innvirkning både nordmenns fritidsfiske og utlendingers turistfiske kan ha på ulike fiskebestander. Vi må likevel legge til grunn at dette har stor betydning for lokale bestander og kystnære arter. Kysttorsk er et åpenbart stikkord.

Havforskningsinstituttet er godt i gang med et prosjekt hvor målet er å kartlegge turistfiske i sjøen. En viktig del av dette er å kartlegge turistfiskeanlegg som legger til rette for turistfiske, og hvor mye fiske som skjer med utgangspunkt i slike anlegg.

Vi må hele tiden vurdere egnede tiltak for å motvirke turistfiske som ikke er bærekraftig. Det var bakgrunnen for at regjeringa i 2006 innførte en utførselskvote på 15 kilo selvfisket fisk per person.

Vi har imidlertid den siste tiden sett en rekke eksempler på turister som ikke forholder seg til dette regelverket.

Vi vil nå gå i gang med å finne ut hvor disse har vært og fisket, om de opererer på egenhånd eller om de har vært på et turistanlegg. Hvis de har vært på et slikt anlegg kan vi gå tilbake for å se nærmere på hvordan virksomheten der drives.

Havressursloven gir Fiskeridirektoratet hjemmel til å kontrollere både turistfiskeanlegg og turister som mistenkes for overtredelse av regelverket. Den åpner for kontroll av turistfiskeanlegg som leier ut frysere eller utstyr for bearbeiding av fisk, og for kontroll av turister som mistenkes for forsøk på overtredelse av utførselskvoten på 15 kg, uavhengig av om de befinner seg ved en grenseovergang.

Dette skal hjelpe oss med å håndheve de reglene som faktisk finnes, både overfor den som legger til rette for virksomheten og den som fisker. Det skal også gi viktig kunnskap til det neste som vi nå vurderer: Hvilke reguleringer bør gjelde for rekreasjons- og turistfiske, turistfiskeanlegg og andre bedrifter som legger til rette for turistfiske?

Vi vil også ta initiativ til et samarbeidsforum mellom reiselivsnæringa og fiskeri- og havbruksnæringa som skal drøfte hvordan samarbeidet mellom disse næringene kan videreutvikles.

Målet er å legge til rette for unike opplevelser innenfor bærekraftige rammer.

Jeg har tro på at tiltakene som vi arbeider med skal begrense uønsket turistfiske og bidra til å styrke grunnlaget for en sterk, stabil og bærekraftig reiselivsnæring i distriktene – i harmoni både med fisken og med den tradisjonelle fiskerinæringa.