"Marin bioprospektering – en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping"

Sjekkes mot framføring

Honorable guests, dear ladies and gentlemen, I am really happy to be here today to launch the Government’s strategy on Marine bioprospecting – a source of new and viable wealth creation”.

I especially find the timing very appropriate, this launch organized in connection with the information seminar ” the Ocean of Tomorrow”  relating to the 7th Framework Program. This illustrates very well our common interest in collaboration within marine and maritime research. We really appreciate meeting the EU commission.

We must pave the way for new industrial development. This is most important considering the reduction of our oil reservoir. We must dare to think in new ways.

Marine bioprospecting provides us with new possibilities of exploiting the living resources of the ocean. It gives us opportunities to create new jobs and economic growth for the future generations.

To achieve our vision – that is wealth creation from marine bioprospecting - The Government will invest in national infrastructure and research that stimulates a broad spectrum of opportunities for commercialization. The high north has a prominent place in this effort. But I will like to emphasize that it is a national strategy and that international collaboration is an important part.

To boost R&D the Government will already now allocate approx 29 millions nkr. Of these 10 millions are allocated through the grant scheme of Barents 2020 of Ministry of foreign affairs to fund research activity in the North.

I will now outline the strategy of marine bioprospecting, presenting the ambition of the Government, the challenges and opportunities and the measures need to be taken. If our honorable guests please will excuse me, I will now continue in Norwegian:

Kjære venner,
Jeg hadde stor glede av å delta på den internasjonale konferansen om marin bioprospektering her i Tromsø i februar i år. Siden den gang har regjeringa lykkes med å utarbeide den første nasjonale strategien på marin bioprospektering. Og vi følger opp med et betydelig satsingsbeløp.

Definisjon av marin bioprospektering
Bioprospektering handler om å lete etter verdifulle stoffer fra naturen. Det dreier seg om å oppdage gener og biologisk aktive forbindelser i levende organismer som kan utnyttes til ulike formål enten det er innenfor medisin, mat eller prosessindustrien. Bioprospektering kan foregå på land eller i vann.

Eller for å si det mer folkelig: Med marin bioprospektering mener vi jakten på verdifulle stoffer fra det marine miljø.

Å utnytte naturens skattkammer er ikke nytt. Hittil er det særlig naturen på land som har blitt utforsket og utnyttet.  Når vi vet at over 70 % av jorda er dekket av hav, at evolusjonen av livet i havet startet millioner av år tidligere enn på land, at havets artsrikdom er lite utforsket, er det naturlig at interessen for marin bioprospektering er økende.

Regjeringens visjon
Regjeringa er opptatt av å satse på områder med stort verdiskapingspotensial hvor Norge har muligheter til å hevde seg i en internasjonal konkurranse. Regjeringa har tro på at marin bioprospektering er et slikt område.

Regjeringa vil legge til rette for å utforske havets skattkammer og at interessante forskningsresultater forfølges. Vi vet at oljeressursene våre tar slutt en dag og at vi må være aktive med å finne flere solide ben som Norge kan stå på i framtida. I havet kan vi finne organismer med egenskaper, som kan være kommersielt interessante og som på sikt kan bidra til ny kunnskap, arbeidsplasser og verdiskaping.

Regjeringa vil legge til rette for at marin bioprospektering skal få best mulige rammebetingelser framover. Dette er et område som er verdt en stor og langsiktig satsning – en stasning som er et viktig ledd i regjeringas planer for kunnskapsoppbygging og næringsutvikling særlig i nordområdene.

Norge – et godt utgangspunkt for å lykkes
Vi har et veldig godt utgangspunkt for å satse på marin bioprospektering.

Norge forvalter store havområder hvor det finnes tusenvis av arter som er lite undersøkt. Noen av disse lever i ekstreme miljøer for eksempel i arktiske havområder. Vi antar at flere av organismene har unike egenskaper som kan utnyttes kommersielt.

Videre har Norge en godt utbygget infrastruktur for innsamling og har sterke forskningsmiljøer å bygge videre på:
 
Norge har flere forskningsfartøy som kan samle inn materiale.

Både gjennom ulike strategiske satsinger ved universitet og høgskole og gjennom Norges forskningsråd er det opparbeidet kompetanse og infrastruktur. Ikke minst her i Tromsø gjennom senter for forskningsdrevet innovasjon MabCent og den marine biobanken Marbank. Men også ved SINTEF/NTNU og i Bergen satses det betydelige ressurser innenfor marin bioprospektering. Det er og aktivitet i Oslo- Ås-regionen.

Bilateralt forskningsarbeid og tilknytning til EUs forskningsprogrammer gir norske forskningsmiljøer samarbeidsmuligheter med utenlandske forskningsmiljøer.

Lang vei – men satsing nytter
Vi erkjenner at det er en meget lang vei fra innsamling av marine organismer, lagring og analyse, interessante forskningsresultater og fram til kommersielle produkter. Kommersialiseringsløpet er preget av langsiktighet, høy kapitalintensitet og høy risiko.

Men satsing nytter. Det har allerede gitt resultater. Jeg har lyst til å nevne et par eksempler:
 
Marealis AS er en bedrift som jobber med å utvikle nye bioaktive reagenser basert på restråstoff fra produksjonen av rensede reker. På bakgrunn av reke¬proteinenes spesielle egenskaper utvikler Marealiset produkt som på laboratoriestadiet viser svært positiv effekt på forhøyet blodtrykk.

Pronova BioPharma er et børsnotert legemiddelselskap som jobber aktivt med marin bioprospektering innenfor feltene hjerte- og karsykdommer, metabolske lidelser og kronisk inflammasjon. Dette gjør Pronova Biopharma ikke bare fordi det er et norsk firma med “marine aner”, men fordi selskapet tror at de kan finne unike kjemiske startpunkter som kan differen¬siere Pronova Biopharma fra sine konkurrenter.

Regjeringen vil – oversikt over vil-punkter
Jeg har nå presentert regjeringa sin visjon for en satsing.
Som jeg sa fins det mange muligheter, men også utfordringer.
Jeg vil nå presentere noen av Regjeringas strategiske grep for en satsing på marin bioprospektering

Regjeringa vil:
• Utarbeide forskrift om leting og uttak av marine organismer
• Etablere nasjonalt nettverk for marine biobanker
• Styrke Marbank som nasjonal marin biobank.
• Benytte etablert virkemiddelstruktur
• Styrke forskning og kommersialisering gjennom Forskningsrådet
• Videreutvikle Mabit i Tromsø
• Bygge videre på eksisterende kunnskap
• Prioritere innsamlinger fra arktiske området og ekstreme habitater

Jeg skal gå nærmere inn på hvert av områdene:

Regjeringa vil – rettslig rammeverk
Først har jeg lyst til å påpeke at det nå er etablert et nytt rettslig rammeverk som omfatter marin bioprospektering gjennom Havressursloven og Naturmangfoldloven som nylig har trådt i kraft.

Det er behov for nærmere regulering knyttet til leting og innsamling av marine organismer samt deling av fordeler. Regjeringa vil konkretisere dette i nye forskrifter.

Fiskeridirektoratet skal gi tillatelse til leting og uttak av marint genetisk materiale. Bestemmelsene skal være tydelige og forutsigbare for å styrke mulighetene for kommersiell utnyttelse.

Regjeringa vil – Infrastruktur
Nasjonal marin biobank
Regjeringa vil styrke Marbank som den nasjonale marine biobanken. Hovedhensikten er å gjøre marine organismer mer tilgjengelig for forsknings¬formål og kommersiell utnyttelse.

Regjeringa vil legge til rette for at Marbank kan ha brukere fra FoU-miljøer, forvaltning og næringsliv. Retningslinjer for bruken av Marbanks materiale skal derfor utvikles.

Nasjonalt nettverk og database
Det finnes i dag mange samlinger eller biobanker av marine organismer. Regjeringa vil stimulere til etablering av et eller flere nettverk av aktørene som har slike samlinger. Dette for å bedre oversikten over og tilgjengelighet til innsamlet marint biologisk materiale i Norge.

Det kan være fornuftig med en nasjonal arbeidsdeling mellom miljøene. Marbank vil tillegges en koordinerende rolle.

Forskningsfartøy
Regjeringa har startet arbeidet med å eventuelt anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy. Et eventuelt nytt fartøy vil kunne bidra til å øke innsamling av materiale også fra store dyp.

Regjeringa vil – Forskning
Prioriterte innsamlingsområder
Regjeringa mener det er viktig å bygge videre på ek¬sisterende kunnskap om marine organismer, enten opprinnelsen er fra kyst, fjord, hav, havbunn eller oljereser¬voarene under havbunnen. Det foreligger allerede i dag interessante funn som bør forfølges.

I den videre oppbygginga av den nasjonale marine biobanken vil regjeringa prioritere innsamlinga rundt to hovedtemaer
• arktisk akvatisk biodiversitet og
• ekstreme habitater

Analyse
Det skal tilrettelegges for at analysevirksomhet kan innrettes mot et bredt spekter av anvendelsesområder. En nasjonal koordinering og arbeidsdeling kan være hensiktsmessig.

Internasjonalt samarbeid
Satsingen skal i utgangspunktet være åpen for alle forskergrupper og næringslivsaktører fra hele Norge samt deres internasjonale samarbeidspartnere.

Organisering av forskningsinnsats
Regjeringa legger opp til å videreutvikle forskning og innovasjon knyttet til marin bioprospektering gjennom det eksisterende virkemiddelapparat i Norges forskningsråd. Forskning på marin bioprospektering vil i utgangspunktet organiseres som en satsing innenfor det nasjonale FUGE-programmet.

FUGE skal bidra til oppbygging av nasjonal forskningskompetanse og infrastruktur, blant annet gjennom utvikling av nettverk for marine biobanker. Satsinga skal utformes i tett samspill med andre relevante programmer, som FORNY, for å stimulere til næringsutvikling. Forskning relatert til etiske og juridiske spørsmål vil inngå i satsinga.

Det næringsrettede programmet innenfor marin bioteknologi Mabit skal videreføres og videreutvikles for å stimulere til marin bioprospekterings-aktiviteter i nord.

Regjeringa vil: Kommersialisering
Hva Regjeringen har gjort:
Regjeringa har gjort mye for å styrke kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Regjeringa opprettet i 2008 et nytt statlig investeringsselskap, Investinor AS med en forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner.

500 mill. kroner av fondsmidlene er øremerket marin sektor, herunder marin bioprospektering. Investinor har nylig foretatt sin første investering i et marint bioprospekteringsselskap med 30 mill. kroner.

Regjeringa har medvirket til å få opprettet flere såkornfond, og kapitalen til Argentum ble økt med 2 mrd. kroner i 2009.

Regjeringen har lagt fram en rekke tiltak for å utvikle ny næringsvirksomhet:
• Næringsrettet forskning er styrket med totalt 165 mill. kroner
• Forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge økes med i alt 65 mill. kroner.
• Skattefunnordninga har vist seg å være svært nyttig for forskningsbasert næringsliv. Ordninga er blitt styrket gjennom heving av beløpsgrensen for fradrags¬grunnlaget.

Det legges inn i alt 150 mill. kroner til en ny etableringsstipendordning for næringsvirksomhet.

Innovasjon Norge har fått økt sin utlånsramme på landsdekkende innovasjonslån fra 300 mill. kroner til 1,4 mrd. kroner i forbindelse med revidert budsjett i 2009.

Det er også vedtatt en konjunkturuavhengig skattelette med mulighet for å tilbakeføre underskudd. Ordninga er anslått å gi en skattelette på rundt 9 mrd. kroner samlet over 2008 og 2009.

Hva Regjeringa vil gjøre:
Kommersialisering av forskningsresultater relatert til marin bioprospektering skiller seg ikke vesentlig fra kommersialisering av øvrige forskningsresultater.

Bredden i markedsmulighetene for marin bioprospektering gjør det hensiktsmessig å benytte generelle virkemidler på kommersialiseringssiden.  
 
FORNY og TTO:
Regjeringen legger opp til å etablere et nytt Forny-program på basis av erfaringene med TTO-strukturen og Forny-programmets resultater. Det vil spesielt være behov for å utvikle virkemidler som tilrettelegger for et tettere formalisert og organisert nasjonalt samarbeid mellom dagens TTO-enheter.

Regjeringen vil styrke Forny-programmets verifiseringsmidler dvs midler som brukes for å bekrefte at forskningsideene virker.

Betydelig løft
Regjeringa mener det er en robust strategi som legger et godt fundament for fremtidig verdiskaping.

Som jeg sa innledningsvis vil Regjeringa allerede i år følge opp strategien med å bevilge ca 29 mill kr for å styrke infrastruktur, nettverk, forskning og kommersialisering og følge opp i 2010 med et betydelig løft med forbehold om Stortingets behandling.

10 mill av årets midler er fra Utenriksdepartementets tilskuddsordning Barents 2020 og vil bygge opp under nordområdene. Forskningsrådet vil få oppfølgingsansvar. I tillegg kommer de 5 mill kr avsatt til Marbank i år.

Med andre ord Regjeringa legger opp til et betydelig økonomisk løft for 2009 og 2010

Regjeringa vil arbeide for å styrke satsinga ytterligere i årene som kommer. 

Tar vi i betraktning eksisterende satsinger her i Tromsø, internasjonalt samarbeid, aktivitetene i Trondheim og Bergens miljøet samt i Oslo-Ås regionen blir den nasjonale satsinga betydelig.

Dette mener vi bør gi et godt grunnlag for fremtidig nasjonal verdiskaping, en satsing som særlig vil få stor betydning for utvikling av nordområdene.