Nasjonal transportplan 2010-2019

Innlegg til Maritimt Forum 4. Mai 2009

Takk for invitasjon til å komme hit i dag. Eg ser fram til å diskutere nasjonal transportplan med dykk i Maritimt forum i dei neste par timane.

Regjeringa la fram nasjonal transportplan for snart to månader sidan. Stortinget er godt i gang med behandlinga. Transport- og kommunikasjonskomiteen legg fram si innstilling i byrjinga av juni, og Stortinget behandlar saka 11. juni.

Nasjonal transportplan viser 2010-2019 tydeleg at regjeringa satsar på samferdsel. Den økonomiske ramma for planen er auka med 100 milliardar kroner samanlikna med førre planperiode.

Alle lovnadene i Soria-Moria-erklæringa på sjøtransporten sitt område er oppfylde. Sjøtransporten har også etter mi meining fått ei brei omtale og meir integrert plass enn i dei to føregåande planane. Tilbakemeldingane frå sjøtransportnæringa viser at de langt på veg støttar mi vurdering. Etter alt å dømme er de relativt fornøgde – men eg veit også at når det gjeld sjøtransporten sine utgifter til los så meiner de vi bør gjere meir. Eg kjem tilbake til det litt seinare i innlegget mitt.

Kvifor satse på sjøtransport?

Norge rår over store havområde og har ei lang kystlinje med mange øyar og lange fjordar.  Langt dei fleste av innbyggjarane i landet bur i nærleiken av kysten. Sjøtransporten er difor ei naturleg og viktig transportform i landet vårt. Vi har og ei lang og stolt historie som sjøfartsnasjon å ta vare på.

I tillegg kan sjøtransporten spele ei nøkkelrolle for å nå dei overordna måla i transportpolitikken knytte til miljø og framkomelegheit.

• Sjøtransporten er meir miljøvennleg enn vegtransport
• Meir transport på sjø fører til færre bilar på vegen – og dermed kortare køar og færre trafikkulukker.

Korleis satse på sjøtransport? – regjeringas verkemiddelpakke

Regjeringa ønskjer ein meir konkurransedyktig sjøtransport og meir gods på kjøl, og legg difor i Nasjonal transportplan fram ei stor satsing på utbetring og sikring av farleier til sjøs, på overvaking av skipstrafikken og på utbetring av store og små fiskerihamner.

Nærmare bestemt legg regjeringa opp til ein auke på heile 77 % i statlege løyvingar på Kystverket sitt område. Dette betyr at samanlikna med NTP 2006 -2015, så vil det årlege budsjettet til Kystverket bli styrka med 471 mill. kr. Dette skal styrkje sjøsikkerheita, trygge grunnlag for regional utvikling og komme næringslivet sitt transportbehov i møte. Samtidig skal det fremme ei transportform som gir miljøgevinstar.

I transportplanen presenterer regjeringa ein pakke med tiltak for å styrkje sjøtransporten si stilling i marknaden. Vi går inn for:

• Reduksjon i gebyr og avgifter for sjøtransporten
• Moderne og framtidsretta hamne- og farvasslovgiving
• Tilrettelegging for intermodal transport
• Investeringar og vedlikehald av sjøvegen

Reduksjon i gebyr og avgifter

Regjeringa foreslår å redusere brukarbetalinga for sjøtransporten ved at kystgebyret og årsavgifta for hamnesikkerheit blir fjerna. Dette vil bety ein årleg gebyr- og avgiftslette for sjøtransporten på 115 mill.kr, og er venta å betre sjøtransporten sine konkurransevilkår i høve til vegtransporten. Behovet for reduksjon i sjøtransportens brukarbetaling har vore sterkt signalisert frå sjøtransportnæringa i lengre tid, og Regjeringa tar dette signalet på alvor.

Eg veit at de i maritimt forum har vore særskilt opptekne av utgiftene sjøtransportnæringa har til lostenester. Lostenesta er 100% brukarfinansiert, og aktørar i sjøtransportsektoren meiner at losplikta bidreg til høge kostnader for næringa.

Eg vil streke under at losing er eit viktig sjøsikkerheitstiltak for å førebyggje grunnstøytingar og kollisjonar, og at losing langs norskekysten skal halde fram i offentleg regi.  Det føreligg heller ingen planar om å avvikle betaling for bruk av lostenester. 

Men – eg er sjølvsagt oppteken av at tenestene vi tilbyr er så kostnadseffektive som muleg,  og at dette blir spegla av i gebyrsatsane, slik at sjøtransporten ikkje blir påført unødige kostnader. Det blir difor arbeidd med ein gjennomgang av lostenesta med sikte på effektivisering. Regjeringa vil komme med forslag som gjer bruk av farleibevis meir attraktivt samanlikna med bruk av los, ved at ein større del av den samla betalinga blir lagt på faktisk bruk av los.  I tillegg vil vi vurdere tiltak som gjer det lettare å få farleibevis – mellom anna vil krav til fartstid blir redusert til fordel for faktisk prøving av kompetansen. Vi vil også sjå nærare på utviding av lospliktfrie innseglingskorridorar. Men igjen - sikkerheita til sjøs må stå øvst på agendaen.

Forslag til endringar i lostenesta og gebyra og avgiftene til Kystveret vil bli sendt på høyring i løpet av året.

Regelverk knytte til hamneverksemd

I tillegg til auka løyvingar er regleverket eit viktig verkemiddel frå staten si side, og eit viktig rammevilkår for sjøtransporten.

Ei ny lov om hamner og farvatn vart, som de sikkert kjenner til, vedtatt av Stortinget i februar i år. Lova skal etter planen tre i kraft 1. januar 2010. For tida blir det arbeidd intenst både i departementet og i Kystverket med utforming av forskriftsverket til lova.

Lova legg til rette for ei effektiv og forretningsmessig hamnedrift med vekt på kostnadskontroll. Dette vil i sin tur komme brukarane og sjøtransporten til gode. Blant anna blir dei tradisjonelle hamneavgiftene erstatta med alminneleg prisfastsetting for dei hamnetenestene som vi leverer, slik at det blir eit meir likt konkurranseforhold mellom sjøtransporten og andre transportformer. Det vil også bli enklare å etablere hensiktsmessige hamnesamarbeid, slik at infrastrukturen kan nyttast meir effektivt. 

Hamnestruktur og intermodalitet

Koplinga mellom transportformene står sentralt i Nasjonal transportplan 2010-2019. Ei rekkje ”Stamnetthamner” blir peika på som viktige knutepunkt mellom sjø- og landtransport. Desse hamnene er tilknytte statleg infrastruktur både til lands og til sjøs, og vil bli prioriterte når det er  behov for å betre infrastrukturen til og frå hamna.

Regjeringa foreslår også å auke løyvinga til Kystverkets utgreiings- og planfunksjonar, slik at  etaten styrkjer si rolle i den integrerte nasjonale transportplanlegginga. Kystverket har i dei seinare åra fått eit stendig breiare arbeidsfelt. Eksempel på dette er arbeidet med forvaltningsplanane for Barentshavet og Norskehavet. Utfordringar knytte til implementeringa av internasjonalt regelverk, slik som regelverk for hamnesikring (ISPS), og utvikling av nye system for trafikkovervaking og meldingar til og frå skipstrafikken, er andre eksempel.

Infrastrukturen for sjøtransport

Sjøvegen ligg der klar til å brukast, og den er for så vidt vedlikehaldsfri. Ein av fordelane med sjøtransport er relativt små investeringar i infrastruktur.
Men – nokon investeringar i infrastruktur er likevel nødvendige for at skipstrafikken skal kunne komme fram på ein både sikker og effektiv måte. Det er ein del flaskehalsar, med for lite djypne og ein del skarpe svingar, som med fordel kan fjernast. Både for å unngå uhell og ulykker, og for å ei meir tenleg indre skipslei.

Fyr og merke langs kysten er sentralt for trygg navigasjon. Trafikkovervaking og system som AIS og LRIT gjer det stadig tryggare å ferdast langs kysten og på havet. Men også her trengst det kontinuerleg investering og vedlikehald.

Nasjonal transportplan 2010-2019 legg difor opp til ei kraftig satsing på infrastrukturen for sjøtransport.

Fornying av utstyr på trafikksentralane

Kystverket har etablert trafikksentralar for å overvake trafikken i område der trafikken representerer ein særleg risiko for sjøsikkerheit og miljø. Vi har fem slike trafikksentralar langs norskekysten. For å oppretthalde den gode overvakinga av trafikken langs kysten, er det behov for nytt teknisk utstyr, og regjeringa aukar derfor løyvinga til investeringar i nytt utstyr ved trafikksentralane med om lag 25 mill. kr årleg over statsbudsjettet.  

Navigasjonsinstallasjonar og fartøyfornying

Det er eit betydeleg etterslep på vedlikehald og fornying av  navigasjonsinstallasjonane. Regjeringa vil derfor auke den årlege løyvinga til navigasjonsinstallasjonar til 300 mill. kr i året i dei første fire åra av planperioden, og legg opp til ein ytterlegare auke i siste del av planperioden.

Fartøya til Kystverket, som blir brukte til drift og vedlikehald av navigasjonsinstallasjonane, er i dag gjennomsnittleg 31 år gamle, og vedlikehaldsbehovet aukar for kvart år. Regjeringa vil sørgje for øyremerka midlar til fartøyfornying i Kystverket. NTP legger opp til ei løyving på 54 mill. kr årleg.  Kystverket vil investere i færre, men multifunksjonelle fartøy som kan brukast både til vedlikeholdsoppdrag og oljevern. Ei slik flåtefornying vil både føre til at kvart skip får fleire operative timar, og at arbeidsoppgåvene blir gjennomførde meir hensiktsmessig.
 

Investeringar i fiskerihamner

Fiskeri- og havbruksnæringa er viktig for Kyst-Norge og for heile landet. Denne næringa er avhengig av at den maritime infrastrukturen er god.
Regjeringa held fram med innsatsen for å vidareutvikle fiskerihamnene, ofte med utdjuping slik at det blir muleg for større båtar å komme inn til bedriftene og til servicetilboda i hamnene.

Det er sett av 2 milliardar kroner til dette formålet i neste 10 års-periode.  Dette vil leggje til rette for framtidsretta næringsaktivitet og sysselsetting langs kysten. Det er fiskerihamneanlegg frå Hvaler i sør til Båtsfjord i nord, med dei største anlegga i Nordland og Troms.

Investeringar i farleier

Gode farleier gjer det tryggare og meir effektivt å ferdast langs kysten. Dette tek regjeringa på alvor. I NTP har regjeringa prioritert 42 større og mindre tiltak i viktige farleier, og legg opp til at det skal brukast nesten 3 milliardar kroner til dette formålet dei neste 10 åra.

I tillegg til sikkerheit og effektivitet, gjev betre farleier ein betydeleg miljøgevinst. Dette vil også gjere sjøtransporten meir attraktiv som transportalternativ. 
Blant dei store utbetringane som er planlagde vil eg nemne innseglinga til Borg havn i Fredrikstad og utdjuping av den sterkt trafikkerte strekninga ved Lepsøyrevet ved Ålesund. Utbetring av farleia ved Lepsøyrevet vil bidra til både tryggare og kortare seglas. Regjeringa vil derfor bruke 259 mill. kr på å utdjupe leia ned til 11 meter i ei seglingsrenne som skal bli 100 meter brei.  

Avslutning

Generelt er god infrastruktur viktig for verdiskaping og utvilkling av levedyktige samfunn i heile Norge. Maritim infrastruktur er spesielt viktig for busetting, sysselsetting og langsiktig utvikling langs kysten.
 
Regjeringa har vist gjennom til dømes Maritim strategi at den vil satse på å gi den maritime klynga  i Norge gode konkurransevilkår. Tiltaka og den økonomiske ramma til maritim infrastruktur foreslått i Nasjonal transportplan 2010-2019, saman med nytt regelverk knytt til hamner og farvatn, viser at vi meiner alvor nå vi seier vi vil satse på sjøtransporten. Med forbetra rammevilkår frå staten si side er det no opp til sjøtransportnæringa sjølv å utvikle konkurransedyktige transportløysingar!