Nye løyve til lakseoppdrett i 2009

Det er med interesse eg i den seinare tid har lese FiskeribladetFiskaren. Her siktar eg særleg til artikkelen 7. januar med overskrifta Ikke regional ”filetplikt” og oppslag 12. januar.  

Fiskeri- og kystdepartementet sende 30. desember 2008 forslag til forskrift om tildeling av løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure i 2009 ut på høyring. Høyringsfristen er sett til 16. februar 2009.  

Eg ønskjer å  gjere greie for kva det er regjeringa vil med havbruksnæringa og kva vi gjer for denne næringssektoren.  

Eg vil starte med å vise til ”Strategi for en konkurransedyktig norsk fiskerinæring”, som fiskeri- og kystminister Helga Pedersen la fram i august 2007. Denne strategien var basert på ein gjennomgang av havbruksnæringa sin internasjonale konkurransesituasjon, slik det var lagt opp til i Soria-Moria-erklæringa. I strategien gjorde regjeringa det kjent at det skulle leggjast opp til ein ny tildelingsrunde for oppdrett av laks, aure og regnbogeaure i 2009, mellom anna for å styrkje små og mellomstore aktørar, sikre at verksemda blir integrert økonomisk i regionen og gi foredlingsbedrifter fleire bein å stå på.  

I november 2008 la regjeringa fram saka for Stortinget, i samband med statsbudsjettet for 2009. Her er det er lagt opp til 65 nye løyve, 60 vanlege og 5 øyremerka søkjarar som ønskjer å satse på økologisk havbruk. Tildeling skjer mot fast vederlag, og søknadene blir behandla slik at prioritering skjer ut frå bestemte kriterium. Nord-Noreg og Trøndelag blir prioriterte geografisk. Mindre aktørar blir prioriterte framfor større. Søkjarar som vil leggje til rette for auka verdiskaping i kystdistrikta vil også bli prioriterte. 

I tillegg vil søkjarar på Vestlandet som vil flytte for å lette nedkjempinga av fiskesjukdomen PD (pankreasjukdom), bli prioriterte. 

Utkastet til ny forskrift og merknader om tildelinga av dei nye løyva er sendt ut saman med høyringsbrevet. Merknadene omhandlar fleire detaljar om søknadsprosessen og kriteria for korleis det blir prioritert og tildelt. 

Nedanfor vil eg sjå nærare på det som særleg er nytt i høyringsbrevet. 

Talet på løyve

I utkastet er det ikkje lagt eit øvre tak for kor mange løyve ein søkjar kan tildelast. Omsynet til fordeling av løyve på fleire aktørar kan likevel tilseie at det bør innførast eit slik tak. Departementet ønskjer høyringsinstansane sitt syn på dette. 

Kva er ”mindre aktørar”?

”Mindre aktørar” er eitt av prioriteringskriteria. Vi foreslår at dette i forskriftas forstand skal tolkast som aktørar med inntil 19 løyve frå før. Departementet ber om høyringsinstansane sitt syn på denne avgrensinga. 

Kva meiner vi med ”søkjarar som vil leggje til rette for auka bearbeiding”?

Formålet med dette kriteriet er å få til auka verdiskaping og sysselsetjing i område langs kysten som er truga av fråflytting og nedgang i talet på innbyggjarar. 

Departement meiner at vi skal forstå uttrykket ”bearbeiding”  vidt. Det kan omfatte både slakting, vidareforedling og anna bearbeiding. Vidareforedling, dvs. bearbeiding ut over slakting, vil vege tyngre i ei vurdering enn berre slakting. Uttrykket omfattar både eksisterande og planlagd bearbeiding, både i og utanfor fylket til løyvet det er søkt om. Når det gjeld det siste, meiner vi at bearbeiding for eksempel rett over grensa til nabofylket, er like bra som bearbeiding innanfor fylket –  og har derfor klargjort at dette skal likestillast i prioriteringa. 

Akvakulturlova har som formål å medverke til at havbruksnæringa blir lønnsam og konkurransedyktig innanfor rammene av ei berekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Vi er opptekne av å sikre verksemd som både gir direkte sysselsetting og ringverknader. Om dette skjer i nye eller eksisterande bygg, ser vi som underordna. 

I den kommande tildelingsrunden er ”bearbeiding” eitt av fleire kriterium for prioritering mellom søkjarar. Prioritering vil berre bli naudsynt om det melder seg fleire søkjarar enn det finst utlyste løyve. Vi reknar med at mindre regionale selskap med oppdrett og tilknytta bearbeiding, anten dette skjer i same fylket eller på tvers av fylkesgrenser, vil stå sterkt dersom det blir konkurranse. 

I ukastet til tildelingsforskrifta blir det skilt mellom ufråvikelege krav, kriterium og vilkår.

Ufråvikelige krav er dokumentasjon av økonomisk evne til å betale vederlaget og at drifta må planleggjast i ein kommune med godkjent kystsoneplan. Kriterium for prioritering viser til ”mindre aktørar og ”auka bearbeiding” m. v. Vilkår er  krav som skal medverke til at dei kriteria som er avgjerande for tildelinga, blir etterlevde. 

Fylkeskommunen si rolle

Som følgje av forvaltningsreforma, som mellom anna medfører at tildelinga av havbruksløyve frå 2010 skal flyttast til fylkeskommunane, vil fylkeskommunane få ei rolle i denne tildelingsrunden. Fylkeskommunen vil kunne uttale seg om næringspolitiske vurderingar i lys av fylkesplanen, medrekna kvar i fylket det er ønskjeleg med meir oppdrettsverksemd. Vurderingane til fylkeskommunen skal vere skriftleg i form av brev, møtereferat eller liknande. 

Høyringsfristen er 16. februar 2009. Eg vil avslutte med å oppmode alle interesserte til å delta med sine synspunkt i høyringa.