Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersens innledning til representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund - 4. februar 2009, Oslo

Dirigent, styreleder, møtedeltakere og gjester.

Fiskeri- og havbruksnæringa har lagt bak seg et nytt rekordår, målt i de store tall.

Samtidig er bestandssituasjonen i norske farvann den beste på mange år, noe som gjorde det mulig å øke fangstkvotene av mange fiskeslag for 2009. En naturlig prognose for 2009 ville derfor være at det vil bli et nytt rekordår.

Men: den internasjonale finanskrisa og ringvirkningene av denne gjør situasjonen mer usikker. Det vi nå står overfor er ikke normale tider!

Finanskrisa

Norge er godt rusta til å møte den internasjonale finanskrise, men vi ser likevel at den får konsekvenser også i Norge, og spesielt blir eksportnæringene ramma. 2009 kommer derfor til å bli et krevende år, med tøffe tak for mange lokalsamfunn, enkeltbedrifter og også dere fiskere.

Regjeringa arbeider kontinuerlig med å utarbeide tiltak som skal bidra til at bankvesenet fungerer og at vi på andre måter demper virkningene av finanskrisa. Jeg vil takke næringsorganisasjonene – og også dere i Fiskebåtredernes Forbund – for en god dialog og forslag til tiltak i den utfordrende tiden vi er inne i.

Det er viktig for at regjeringa skal få på plass så treffsikre tiltak som mulig. Samtidig vil jeg understreke at uansett hva regjeringa har gjort eller kommer til å gjøre, så kan vi ikke unngå at den globale finanskrisen vil få konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæringa.

Når det gjelder næringas innspill til mulige tiltak har jeg merket meg særlig 3 behov som næringa i felleskap har spilt inn:

1. Økte innovasjonslån og mulighet for garantier for driftskreditt.
2. Eksportfinansiering som sikrer nødvendig lån og kreditt ved eksport for kredittverdige importører.
3. I tillegg forslag om økt markedsaktivitet og økt føringstilskudd.

Dette har regjeringa fulgt opp ved at det i tiltakspakken som blei lagt fram i forrige uke lå en økning i rammen for innovasjonslån fra 300 til 900 mill. kroner. Samtidig blei garantiramma økt fra 40 til 320 mill. kroner. For å kunne ta høyde for økte rammer til lån og garantier, er bevilgninga til tapsfond også foreslått styrket.

Dette betyr at Innovasjon Norge har rom for å stille garantier for driftskreditt, og til å videreføre og utvide garantiavtalene mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene.

Salgslagene og Innovasjon Norge er nå i dialog for å få en best mulig samlet innretning på de økte garantirammene. Jeg har selvsagt registrert at næringa i forrige uke spilte inn et ønske om 700 mill. kroner, men det er et forslag jeg ikke kan ta stilling til over bordet. Det er viktig at både salgslagene og Innovasjon Norge raskt får avklart mulighetsrommet innenfor de foreslåtte rammene. Jeg mener det er for tidlig å konkludere med at Innovasjon Norge har for knappe rammer.

Skulle det vise seg at de har det, så må vi komme tilbake til saka da.

Regjeringa har mottatt flere henvendelser fra fiskerinæringa om utfordringene med å skaffe finansiering for eksportleveranser.

I første omgang var det mulighetene for eksportkredittforsikring gjennom GIEK Kredittforsikring som ble spilt inn fra næringa. Dette spørsmålet er etter hvert avklart, og det er nå brakt på det rene at GIEK Kredittforsikring fortsatt kan tilby tilstrekkelige eksportkredittforsikringer til sjømateksporten, forutsatt at importøren er vurdert som kredittverdig og at kredittrammene for den enkelte importøren ikke er nådd.

Næringa har også spilt inn forslag om at det skulle åpnes for muligheter til kortsiktige eksportlån, hvor det blant annet ble vist til at Eksportfinans burde kunne åpne opp for kortsiktige eksportlån under 2 år. Regjeringa varslet i forbindelse med tiltakspakken 26. januar at det også skal vurderes om det er grunnlag for å gjøre andre endringer innenfor de ordningene som eksisterer. Dette ble raskt fulgt opp med et møte 28. januar mellom næringa, GIEK, Eksportfinans, Innovasjon Norge og berørte departementer, hvor mulige endringer ble drøftet. Dette spørsmålet følges nå opp i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet. 

I tiltakspakka har Regjeringa også foreslått å styrke Marint verdiskapingsprogram med 20 mill. kroner. Midlene vil blant annet bli benytta til tiltak for å møte markedsutfordringene for norsk sjømat, spesielt for sjømat som på grunn av finanskrisa opplever svikt i etterspørselen. Her er vi i dialog Innovasjon Norge og EFF, og vi vil raskt avklare hvordan pengene tenkes benyttet.

I tillegg til tiltakspakka har vi også tilført ekstra midler til føringstilskudd, og venter nå på salgslagenes forslag til fordeling på de ulike ordningene på til sammen 31,6 million kroner. Dette er en økning av føringstilskuddet fra i fjor. Godt fungerende mottaksstasjoner og føringstilskudd er viktig for å få ting til å gå mest mulig normalt langs kysten. FKD har derfor besluttet å sette av 6,5 mill. kroner i økte bevilgninger til tilskudd til mottaksstasjoner innenfor den økte bevilgningen til Marint verdiskapingsprogram i 2009.

I tiltakspakka ligger det dessuten en ekstraordinær bevilgning på 188 mill. kroner under Fiskeri- og kystdepartementet, til infrastruktur knyttet til forskning, fyrstasjoner, trafikksentraler og utbygging av fiskerihavner og farleier. Dette er viktige sysselsettingstiltak, som på ulike måter også kommer fiskerinæringa til gode – om enn på noe lenger sikt enn de kommende ukene.

La meg også legge til at tiltakspakken omfatter en konjunkturskattelette som også er gunstige også for mange av bedriftene i marin sektor, og som bidrar til bedre likviditet.

Finanskrisa vil uten tvil prege 2009 for kysten og fiskerinæringa. Hovedfokus for meg og mine kolleger vil selvsagt være å få på plass tiltak som gjør at virkningene av finanskrisa dempes. På litt lengre sikt er det selvsagt også andre utfordringer som må håndteres. Bærekraft er åpenbart det viktigste, og jeg skal bruke et par ord om status på dette området.  

Fornybare ressurser – bærekraftig forvaltning

Fisk i havet er det grunnleggende premisset for at vi i det hele tatt har en fiskerinæring.  Vår viktigste oppgave er derfor å sørge for en ansvarlig ressursforvaltning.
Vi har i dag rike og rene havområder, og vi har kommet langt på veien mot målet om en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Men dette er ikke et mål vi oppnår en gang for alle. Vi jobber hele tiden for å bli bedre. 

Kampen mot UUU-fiske

Denne forsamlinga er vel kjent med at kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske har vært høyt prioritert i disse siste årene.
Vi har oppnådd resultater, som det er blitt referert i mange sammenhenger. Samarbeid har gjort dette mulig – både nasjonalt, bilateralt og multilateralt.
På vårt initiativ går arbeidet med en global avtale om havnestatskontroll videre i FAO, FNs matvare- og landbruksorganisasjon.
Vi vil fortsette vår innsats for å sikre grunnlaget både for denne og for fremtidige generasjoner av lovlydige fiskere.

Ny havressurslov og styrking av utkastforbundet

I den nye havressursloven har vi også gjort nye forvaltningsmessige framskritt, en forankring som vil hjelpe oss med å sikre ansvarlig og bærekraftig ressursforvaltning. I sin tur vil det over tid gi stabil og høy økonomisk avkastning. 
I tillegg har vi gjennom havressursloven styrket utkastforbudet. Dette ga oss grunnlaget for et tungt initiativ overfor EU-kommisjonen. Her var siktemålet både å sikre at fisk som fanges av EU-fartøy i norske farvann ikke blir kastet ut i EU-sonen, og å påvirke politikken i EUs egne farvann.
- Jeg har registrert at noen har protestert mot at vi i tråd med ny lov og vår kamp mot EUs utkastpolitikk, har påbudt norske fiskere å bringe på land mange flere fiskeslag enn det som har vært omfattet av utkastforbudet i saltvannsfiskeloven. Jeg vil for det første understreke at alle de fiskeslagene som er påbudt å bringe i land, har det siste året vært omsatt gjennom norske salgslag. For det andre, så skal vårt hardkjør mot EU, hvor vi tok pause i forhandlingene om årets kvoteavtale fordi vi ikke hadde oppnådd det vi ønsket på utkast, ha noen troverdighet, så må vi gå aktivt foran og forby enhver form for utkast av omsettbar fisk.
I denne saken har mange gode krefter dratt lasset sammen, og jeg er stolt over å kunne si at vi nå endelig er på rett vei. Så skal vi fortsatt være utålmodige, og presse på i de fora og på de møtepunkt hvor dette er naturlig.  

Markedsadgang en annen utfordring

De siste årene har det vært en stor økning i eksporten av norsk sjømat. Denne framgangen er et resultat av hardt arbeid fra fiskere, industri, eksportører, Eksportutvalget og myndighetene.

En viktig sak har vært adgangen til det russiske markedet. Gjennom langsiktig samarbeid mellom norske og russiske myndigheter har vi lykkes med å opprettholde, ja til og med øke, eksporten av sjømat til Russland. Samarbeidet mellom Mattilsynet og russisk veterinærtjeneste har vært avgjørende for å få dette til.

En annen viktig sak har vært laksesaken. Etter flere års innsats – og et tett og godt samarbeid mellom næringa og myndighetene – ble minsteprisen på laks fjernet sist sommer.

Disse to eksemplene viser at vi tar arbeidet med å bedre næringens internasjonale rammevilkår, på alvor.

Utfordringer for fiskerinæringa

 Hvordan ser så framtida for norsk fiskerinæring ut? Og hva vil framover legge premissene for regjeringas fiskeripolitikk?

Fiskerinæringa har gjennom alle tider vært vant med opp- og nedturer. Vær og vind, gode og dårlige år i fiskeriene, har vært avgjørende for hvordan folk har det langs kysten.

Den internasjonale finanskrisa representerer likevel noe nytt. Krisa er global og med et omfang som ingen kunne se på forhånd. Vi vet heller ikke hva konsekvensene av krisa vil bli på lang sikt.

Det er derfor vanskelig å spå hvilke utfordringer som vil bli de mest sentrale.

Fiskeflåten står selvsagt overfor de tradisjonelle utfordringene: knyttet til konkurranse om arbeidskraft, pris- og markedsutvikling, ressurstilgang og andre faktorer som i hovedsak påvirker inntektssiden.

Jeg tror likevel disse faktorene er underordnet særlig to forhold som i stor grad vil påvirke fiskerinæringa framover. Det ene er kostnadsnivået.
Vi var i fjor sommer inne i en periode med eksepsjonell høy oljepris. Selv om oljeprisen har gått mye ned siden tidlig i fjor sommer, er kostnadene til drivstoff fremdeles høyere enn det vi er vant med.

Vi har også sett høyere renter enn vi har vært vant med i de siste årene, selv om også renta har gått ned i de siste månedene. I tillegg har kostnadene ved nybygging og vedlikehold av fiskefartøyene økt.

Dette er forhold som kan få mye å si for fiskeflåten, men som til dels faller utenfor det man kan påvirke gjennom nasjonalt bestemte rammebetingelser. Vi lever i en global økonomi. Det betyr store muligheter til å selge fiskerinæringas produkter. Men det betyr også at vi importerer en del utfordringer.

Den andre hovedfaktoren er klimaspørsmålet. Selv om det er et enormt udekket forskningsbehov på konsekvensene av klimaendringene, så vet vi to ting:
Vi vet at klimaendringene er menneskeskapte, og vi vet at de vil få betydning for livet i havet.

Regjeringas satsningsområder for de neste årene

Så hva vil vi gjøre for å møte framtidas utfordringer, og bidra til en ”lønnsom og miljøvennlig fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder”?

Marin Strategi

Vi vil i løpet av våren fremme en egen strategi for marin sektor. I denne strategien vil vi beskrive hva regjeringa ønsker å legge økt vekt på for marin sektor i de kommende årene.

Ansvarlig ressursforvaltning

Vi vil fortsatt jobbe for en ansvarlig og langsiktig ressursforvaltning, nasjonalt og sammen med dem vi deler ressursene med.
Det vil fortsatt kreve en innsats å få på plass det globale havnestatsregimet, og arbeidet mot utkast vil fortsette, på flere fronter.
Vår nasjonale ressurskontroll skal bli bedre. Bedre kontroll er et felles mål, for lovlydige fiskere og for samfunnet som helhet.

Så har EU gitt oss en utfordring, i sin nye forordning mot ulovlig fiske. Denne utfordringa skal vi ta, og allerede fra 1. januar 2010 få på plass de fangstsertifikatene og produsenterklæringene som kreves.

Vi skal se positivt på disse reglene, fordi de vil gi et fortrinn for dem som har den beste forvaltninga og de beste kontrollsystemene. Der skal vi være.

Klima

Men i politikkutforminga må vi hele tiden se hen til den viktigste overordnete utfordringa: Klimaspørsmålet.
Et menneskeskapt problem har vi plikt til å rydde opp i. Noen tiltak vil være omfattende, og vil kreve innsats fra både næring og forvaltning. Andre grep vil være enklere.

Teknologiske nyvinninger og omlegginger er et annet virkemiddel. Jeg ser med tilfredshet at næringa har markert seg med et antall søknader til NOx- fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak.
 
Samarbeid er viktig. Det er viktig at næring og forvaltning fortsetter å tenke sammen, slik vi har begynt. Siktemålet skal være å forurense mindre per kilo fisk vi henter opp av havet.

Mens vi altså på den ene siden gjør det vi kan for å redusere klimagassutslipp, må vi på den andre siden også tilpasse oss de endringene som vil skje. Havforskerne sier at store kommersielle fiskebestander og økologisk viktige nøkkelarter vil begynne å flytte på seg.
 
Dette vil kreve omstilling. Dette vil kreve forskning og samarbeid.

Her må vi være i forkant av de problemstillingene som kan oppstå. Endringer i fiskens utbredelses- og forflytningsmønster vil skape utfordringer som vi må møte sammen – fiskere, forskere og forvaltere.

Sameksistens olje/fisk

Så noen ord om forholdet mellom fiskerinæringa og oljenæringa, et forhold som særlig sist sommer ble viet stor oppmerksomhet både i media og i andre fora. Spesielt gjelder dette konflikten mellom seismiske undersøkelser og fiskerivirksomheten.

La meg slå fast: Det er uholdbart hvis fiskerne blir overkjørt av oljenæringa. Regjeringa er helt klar på at dette ikke skal skje. Jeg regner med at innen årets seismikksesong tar til for alvor, har vi fått inn alle de forslagene til forbedringer som er foreslått av Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet.

Næringene må kunne leve side om side, og på en måte som sikrer at vi fortsatt skal kunne høste av havets levende ressurser når oljen en gang tar slutt.
I den kommende forvaltningsplanen for Norskehavet vil olje-fisk problematikken bli viet spesiell oppmerksomhet. Her skal hensynet til fiskeriene veie tungt. Det samme skal hensynet til de levende marine ressursene, gyteområder, gytevandring og driftsområder for fiskeegg og -larver.

Dette handler om bærekraft, og er spørsmål regjeringa behandler med stort alvor. 

Forskning

Sist, men ikke minst, vil vi også i framtida legge stor vekt på forskning. Forskning er en forutsetning for framtidig konkurransekraft i marin sektor. Jeg har allerede vært inne på behovene i forhold til havmiljø, bestandsutvikling og ernærings- og helseeffektene av sjømaten.

Det er i tillegg viktig å videreføre forskningsinnsatsen på nye bruksområder for marine ressurser, både til industrielle og medisinske formål. I den sammenheng ønsker jeg å trekke fram regjeringas satsing på marin bioprospektering både i budsjettet for 2008 og 2009.

Avslutning

”En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder” – dette er en visjon som jeg uten videre kan slutte meg til. Med disse 17 ordene presenteres kjernen i det denne regjeringa holder på med.

Stabilitet og forutsigbare rammebetingelser vil være nøkkelfaktorer for å realisere visjonen. I dagens situasjon mer enn noensinne. 

Finanskrisa fører til at behovet for trygghet, stabilitet og forutsigbare forhold er større enn noen gang. Det får vi med ei rødgrønn regjering også etter valget i 2009. Takk for oppmerksomheten!