Sterkere lut mot lakselus

De fleste oppdrettslokaliteter har innslag av lus, og dagens grenseverdi på 0,5 voksen hunnlus i gjennomsnitt per fisk er så lav at lusa ikke skader oppdrettsfisken. Lakselus er derfor ikke et problem for oppdrettsfisken, men lusa er stedvis et alvorlig problem for våre ville bestander av laks og sjøørret. Selv om lakselus forekommer naturlig hos vill laks og sjøørret, er dette et eksempel på en parasittsykdom som øker gjennom havbruk.  

Hos villfisk er lakselus mye vanskeligere å håndtere enn hos oppdrettsfisk. Selv om det er en positiv nedgang i lusetallet på oppdrettsfisk, viser data fra blant andre Norsk institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet, at det i enkelte områder er svært høye lusetall på villfisken. Tall fra ytre deler av Hardangerfjorden viser at enkelte innfangede villaks og sjøørret hadde tre til fem ganger så mye lus på som det som antas å være ”dødelig dose”.  Dette kan i verste fall føre til at den utvandrende laksen med så stor lusebelastning, vil kunne dø før den kan komme vandrende tilbake etter tre til fem år for å gyte. Slike situasjoner mener jeg havbruksnæringa ikke kan leve med. 

Mattilsynet er på banen

Mattilsynet har ansvaret for å gjennomføre de offentlige tiltakene mot fiskesykdommer som lakselus. I 2009 fikk Mattilsynet tilført friske midler til innsatsen på fiskehelseområdet.  

På Vestlandet gjennomføres det nå samordnede vinter- og våravlusninger, og en tilsvarende kampanje vil bli gjennomført i Troms fylke til høsten. Mattilsynet prioriterer tilsynet med behandlingene og kartlegging av resistens. Jeg har i tillegg bedt både Havforskningsinstituttet og Forskningsrådet om å prioritere forskning på lakselus i årene som kommer. 

Ny forskrift sendt på høring

Mattilsynet har nå endringer i luseforskriften ute på høring (høringsfrist er etter påske). De viktigste endringene som foreslås, er at lus med nedsatt følsomhet skal bekjempes som et problem i seg selv. På lik linje med andre alvorlige smittsomme sykdommer skal nedsatt følsomhet mot lusemidler også være meldepliktig. Lokaliteter med for høye lusetall vil få en tidsfrist på to uker til å gjennomføre behandling. Det foreslås krav til behandlingsmetodikk, og forbud mot å badebehandle fisk i merder uten hel presenning. At effekten av behandling mot lakselus skal kunne dokumenteres, er et annet krav som er ute på høring, og likeledes at alle lokaliteter skal ha en plan for hvordan lusebekjempelse skal gjennomføres. Planen skal også inneholde tiltak for å begrense at lakselus utvikler motstandsdyktighet mot behandling.  

Mattilsynet vil få hjemmel til å sette i verk tiltak mot motstandsdyktig lus, herunder utslakting og brakklegging av lokaliteter. Tiltakene gjør det mulig å behandle motstandsdyktig lakselus på linje med alvorlige smittsomme sykdommer. 

Biologisk alternativ

Nye lakselusmidler, og særlig en eventuell lusevaksine, vil ta tid å utvikle. Vi må derfor basere oss på å benytte de eksisterende lakselusmidlene ennå i mange år framover. Det er derfor avgjørende at avlusninga blir godt nok gjennomført. Samtidig framstår biologisk avlusning ved bruk av leppefisk som det mest miljøvennlige alternativet som jeg mener med fordel kan benyttes mer i norsk havbruksnæring.