Strategi, sjøvei og samferdsel

Siden sist jeg fikk boltre meg i denne spalten, har regjeringa lagt fram ”Nye byggesteiner i nord” som er et nytt trinn i nordområdestrategien vår.  Vi har også sendt Nasjonal transportplan 2010-2019 til Stortinget for behandling. Begge disse dokumentene konkretiserer regjeringas planer om videre satsing i nordområdene.

Regjeringa satser i nord, og Nordområdestrategien gir et overblikk over hvor bredt satsingsområde er. Vi satser ikke ensidig, men vi vil at både reiseliv, ressursforvalting, havforskning, sjøsikkerhet og oljevern så vel som et godt naboskap med Russland skal være byggesteinene våre.

Samferdsel er ikke bare en byggestein, men en hjørnestein i satsinga.  Avstandene er store i Nord-Norge, og veien til markedene for blant annet fisk, er lang. Økt verdiskaping i nord er derfor avhengig av et velfungerende og godt utbygd transportnett både til lands, til vanns og for lufttransport.

Flere mål for øye

Samferdsel skal ikke bare gjøre det mulig å komme fra ett punkt til ett annet, men den skal være planlagt med sikkerhet, miljø og effektivitet for øye. Uten gode transporttjenester er det ikke mulig å sikre bosetting og et livskraftig næringsliv. Folks velferd og transport av fisk og andre varer til markedet er avhengig av effektive og sikre reiseveier. Transport er generelt viktig for framtidig verdiskaping i Barentshavområdet. Landeveien fra nordområdene både østover og sørover må forbedres for å gjøre tilgangen til internasjonale markeder bedre. De lange avstandene og bosettinga langs kysten gjør at sjøtransporten er viktig i landsdelen vår. Som eksempel kan jeg nevne at nær 50 prosent av godset på strekninga Tromsø – Finnmark går sjøveien. Jeg trenger knapt å nevne hvor viktig det er at hurtigruta anløper små kystsamfunn.

Nasjonal transportplan, er dokumentet som nedfeller regjeringas transportpolitikk og investeringer i samferdselssektoren for den neste tiårsperioden. Planen rulleres hvert fjerde år, og i midten av mars la regjeringa frem Nasjonal transportplan for 2010-2019. I dette dokumentet er satsinga i nord tydelig.

I planperioden har regjeringa foreslått en ekstraordinær satsing på riksveinettet i nordområdene. Spesielt viktig er forbindelsene østover mot nabolandene våre. Blant annet vil E-105 over Storskog oppgraderes, og her vil vi forsette arbeidet for å gjøre det enklere å krysse den norsk- russiske grensa. E8 mellom Skibotn og riksgrensen vil også bli rustet opp. Det samme gjelder for E6 på en rekke steder.

Vi kommer til å investere mye i farleier og fiskerihavner for å utvikle den maritime infrastrukturen i de nordligste fylkene mellom 2010 og 2019.  

Muligheter og utfordringer til havs

Vi vet at den maritime aktivitet vil øke i nord som følge av økt petroleumsaktivitet.  En annen påvirkningsfaktor vil være om isen i arktisk skulle minke og gi større seilbare farvann. Økinga vil gi Norge både betydelige muligheter og utfordringer. Overvåking av havområdene er nøkkelen til å sikre aktivitetene som foregår der. Dette er kunnskap vi trenger for å kunne beskytte ressursene og miljøet i havet og langs kysten på best mulig måte.  Sjøsikkerhetstiltak og oljevernberedskap må være dimensjonert riktig. Samtidig må vi følge utviklinga nøye slik at Norge kan dra nytte av en næringsutvikling i nord. For eksempel vil økt petroleumsaktivitet og sjøtrafikk øke behovet for servisehavner og omlastningsfasiliteter i nordområdene. Jeg har bedt Kystverket om å koordinere et samarbeid mellom havner i nord slik at vi vet hvilke mulighetene som faktisk fins. Norske havner bør både posisjonere seg og samarbeide for få trekke til seg slik aktivitet.

Vi vil bruke om lag 900 mill. kr til fysisk utbedringer av farleier langs kysten av Nord-Norge. I tillegg kommer satsing på sjøsikkerhetstiltak som overvåking og navigasjonshjelpemidler. Sikker og effektiv sjøtransport er en forutsetning for at Norges viktigste strategiske satsingsområde – nordområdene – skal gi positive ringvirkninger.

Større skip og dypere havner

Parallelt med denne satsinga på sikkerhet og framkommelighet i farleien foreslår regjeringa å bruke 800 mill. kr på fiskerihavnetiltak i nord. Prosjekter av stor betydning for den nasjonale verdiskapinga er prioritert. Utviklinga går i retning av at skip, både for fiske og frakt, både blir større og stikker dypere i sjøen. En rekke havner har dermed behov for større dybde og større manøverområder. For eksempel vil regjeringa prioritere et større tiltak i fiskerihavna på Træna. Her har et aktivt næringsliv behov for større dybde i havna slik at råstoff kan komme inn, og ferdige produkter kan fraktes ut. I tillegg skal tiltak i Stamsund havn ferdigstilles, og i Honningsvåg vil vi gjennomføre flere prosjekter som er viktige for både fiskeri- og cruisenæringa.

Investeringer for framtida

Den økonomiske situasjonen vi er inne i nå, er alvorlig, ikke minst for fiskerinæringa nord i landet.  Dårlige tider gir imidlertid rom for økt offentlig forbruk. Regjeringa viste i tiltakspakka som ble lagt frem i slutten av januar, at vi satser på utbygging av infrastruktur slik som fiskerihavner. Denne satsinga følger vi opp i fullt monn med tidenes satsing på samferdsel i nasjonal transportplan 2010-2019.

Selv om det er tøffe tak nå - er jeg sikker på at det kommer bedre tider. Da gjelder det at infrastrukturen er godt utbygd slik at råstoff og varer kommer inn og ut av nordområdene på en sikker og effektiv måte.