Videre satsing på torskeoppdrett

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersens innlegg under ”Sats på torsk” - 12. februar 2009

Dear cod-farmers and friends of cod farming,

I will start off by saying a few words in English to our guests from abroad. I am very pleased to be able to participate at this event here in Bergen. 
Cod farming has shown an impressive growth over the last years, and the Norwegian Government believes in the future for cod-farming in Norway.
 Norway’s marine environment is ideal with cold, clean water and an environment that is natural for cod. The goal is to establish a production, based on sustainability, food safety and high quality products.

But it is a long way to go. Even if the industry is up-and-coming, you are also up against challenges related to the fact that the price of cod has decreased, and combined with high production cost this alone sums up to  financial challenges for several cod farmers.
Both biological and economical related knowledge is needed for further growth on a sound basis, biologically as well as financially. 
Now I apologise to the English speaking parts of the audience. I will go on in Norwegian. 

Kjære alle sammen,

Jeg vil konsentrere meg om to temaer i dag. Først vil jeg si litt om utfordringene knyttet til den internasjonale finanskrisa og tiltakene som regjeringa har satt i verk for å redusere virkningene for den norske sjømatnæringa. Deretter vil jeg bruke hoveddelen av innlegget til å snakke om hvordan regjeringa vil bidra til å utvikle ei bærekraftig og fremtidsretta torskeoppdrettsnæring.

Finanskrisa

Vi står oppe i ei svært alvorlig internasjonal finanskrise som dramatisk har forverret vekstutsiktene internasjonalt. Lavere vekst kommer nå særlig til syne gjennom store fall i industriproduksjonen. Nedgangen er på over 10 prosent i mange land, og så mye som 20 prosent i Japan.

Finanskrisa og lavere vekst internasjonalt rammer også norsk økonomi. Det er ikke mulig å vaksinere seg mot skadevirkningene, men Norge har heldigvis ressurser til å dempe skadevirkningene både for næringslivet og for folk flest.

Sist søndag la regjeringa fram nye tiltak som skal styrke bankenes utlånsevne. Vi gjør dette for å bidra til at norske bedrifter og husholdninger skal få tilgang på nye lån. Tiltakene består av to deler – kapitaltilførsel til bankene og etablering av et statlig fond som skal kjøpe kredittobligasjoner. Denne ”bankpakken” har en ramme på 100 mrd. kroner.

Fiskeri- og havbruksnæringa er avhengig av et velfungerende bankvesen – banker som har både vilje og evne til å låne ut penger. Regjeringas forslag innebærer at bankene tilføres kjernekapital innenfor en ramme på 50 mrd. kroner. Isolert sett vil den økte kjernekapitalen gi grunnlag for 400-500 mrd. kroner i høyere utlån enn man ellers ville fått.

Det skal også etableres et statlig obligasjonsfond som vil bedre kapitaltilgangen i obligasjonsmarkedet og gjøre det lettere å refinansiere obligasjonslån.

Regjeringa har også foreslått økning i garanti- og lånerammene til Innovasjon Norge. Økte rammer til innovasjonslån med tapsfond er viktig for sjømatnæringa, og vil gi økte muligheter også for torskeoppdrettere.

Jeg er klar over at flere torskeoppdrettere sliter med å skaffe finansiering, og forventer at både bankpakken og de ekstra rammene til Innovasjon Norge, vil bidra positivt. De ulike tiltakene som er lagt frem skal bidra til bedre tilgang på kapital og staten er med på å ta risiko. Det vil imidlertid fortsatt være bankene og Innovasjon Norge som på selvstendig grunnlag må vurdere om de skal gå inn i de enkelte prosjektene.

Sist fredag foreslo regjeringa og storfraksjonen på Stortinget å etablere en egen garantiordning for førstehåndsomsetning av fisk. Ordninga betyr at dagens garantiordning som Råfisklaget og Sildesalgslaget har hos Innovasjon Norge, blir utvidet. Dette betyr at staten bidrar med inntil 525 mill. kroner i garantier for å sikre førstehåndsomsetninga av fisk. Ifølge fiskerinæringa er dette tiltaket avgjørende for å sikre at de store vinterfiskeriene som står foran oss, kan gjennomføres. Garantiordninga er utformet etter de behovene som fiskerinæringa har spilt inn, og den vil være et tilbud til alle fiskesalgslagene.

Forrige uke ble det også klart at regjeringa bidrar i et spleiselag med næringa for å gjennomføre en ekstraordinær markedsføringsinnsats for torsk. Totalt 20 mill. kroner ekstra vil bli brukt til markedsføring i de viktigste torskemarkedene.

Et annet viktig tiltak – som ikke er direkte knyttet til finanskrisa, men som vil være ekstra viktig nå – er etableringa av et nytt statlig investeringsfond. Investinor er nå etablert, og det er satt av minst 500 mill. kroner til investeringer i marin sektor.

jeg forventer at de tiltakene som er på plass vil avhjelpe situasjonen for fiskeri- og havbruksnæringa – og så må vi være forberedt på at ting kan forandre seg fort, og at det kan være behov for andre grep etter hvert. derfor er jeg veldig opptatt av å ha en tett og nær dialog med næringa.

Bærekraftig og fremtidsretta torskeoppdrett

Så over til hovedtemaet for mitt innlegg her i dag: Hvordan regjeringa vil bidra til å utvikle ei bærekraftig og fremtidsretta torskeoppdrettsnæring.

Status

For åtte år siden annonserte statsminister Jens Stoltenberg at den daværende regjeringa ville utvikle torskeoppdrett som en ny vekstnæring. Fra de første bevilgningene kom i statsbudsjettet for 2002 og fram til i dag, har myndighetene investert nesten 1 mrd. kroner for å utvikle torskeoppdrett i Norge.

I fjor ble det eksportert 5 800 tonn oppdrettstorsk, en økning på 57 prosent sammenligna med 2007. Veksten fortsetter i år, og eksporttallene for januar viser en vekst på 45 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Prisen på torsk har imidlertid gått ned, og kombinert med høye produksjonskostnader har dette ført til økonomiske utfordringer for flere oppdrettere. Ifølge en fersk industrirapport fra Intrafish er det få eller ingen av oppdrettsselskapene som tjener penger. Dette er naturlig i en oppstartsfase, men på sikt er vi avhengige av å oppnå lønnsomhet. Kombinasjonen av lave torskepriser og lavere risikovilje hos både investorer og banker, skaper utfordringer for næringa. Vi ser derfor for oss en redusert vekst på kort sikt.

I tillegg til de kortsiktige utfordringene knyttet til finanskrisa, er det viktig at vi ikke glemmer de mer langsiktige utfordringene. Reduserte produksjonskostnader er avgjørende for at torskeoppdrettsnæringa skal oppnå lønnsomhet. For å få ned kostnadene er det utfordringer som må løses knyttet til blant annet sykdommer hos oppdrettstorsk. Det er derfor viktig at forsknings- og utviklingsoppgavene ikke settes på vent, men at vi satser på å løse aktuelle biologiske og tekniske utfordringer. Jeg vil senere i innlegget komme inn på hvordan regjeringa bidrar i dette arbeidet.

Framtidig potensial

De langsiktige målene for regjeringas satsing på torskeoppdrett står fast. Vi har fortsatt tro på at torskeoppdrett skal være en viktig del av verdiskapinga langs kysten. Torsk i oppdrett vil være et viktig supplement til villtorsken, og gjør det mulig å tilby europeiske forbrukere fersk torsk gjennom hele året. Dette er viktig for at fersk torsk – både vill og oppdrettet - skal få plass i supermarkedenes disker.

I regjeringas ferskfiskstrategi – som ble presentert høsten 2007 – oppfordrer vi til økt samarbeid mellom oppdrettsnæringa og fiskeriene. Fjorårets eksport av fersk torsk til Frankrike viser hvordan vill og oppdrettet torsk utfyller hverandre.  

Oppdrettstorsken er her vist med rød farge. Vi ser at oppdrettstorsken om sommeren og høsten når det er lite vill torsk å få kjøpt, utfyller tilbudet av torsk.

Sett i forhold til volumet på fangsten av vill torsk, vil volumet av oppdrettstorsk i overskuelig framtid være lite. Hvis vi sammenlikner med laks i oppdrett – opplevde den bare begrenset konkurranse fra vill-laks i markedene. Torskeoppdrett derimot - konkurrerer med store mengder vill torsk.  Jeg mener derfor at oppdrettsnæringa er tjent med å samspille med villfisknæringa – ved å tilby sine produkter når tilgangen på villfisk er begrenset. Da vil også prisene være høyest. Det gjelder å spille på lag med naturen.

På grunn av en bærekraftig forvaltning av våre ville torskebestander – og kampen mot ulovlig fiske – er torskebestanden i Barentshavet nå større enn på svært lenge. Det har gjort det mulig å øke torskekvotene. Økte fangstkvoter er selvsagt ei utfordring for oppdrettsnæringa, men fortsatt vil de kystnære torskefiskeriene være sesongbaserte.

Jeg mener at de to næringene må stå sammen i konkurransen fra annen sjømat og andre proteinkilder. For omdømmet av torsk som produkt er det viktig at vi bygger opp under både oppdrettstorsken og villtorsken – de er begge høykvalitetsprodukter som er bærekraftig forvaltet. Jeg vil derfor oppfordre oppdrettsnæringa og villfisknæringa til å samarbeide for å skape en sterk felles posisjon i markedene.

Justering av rammebetingelser

Så noen ord om miljømessig bærekraft og justering av rammebetingelser. Miljømessig bærekraft er viktig, og også her er det viktig å spille på lag med naturen. Jeg har mottatt bekymringsmeldinger fra både forskningsmiljøer, fiskere og miljøorganisasjoner om oppdrettstorskens genetiske påvirkning på lokale stammer av kysttorsk. Det har også kommet forslag om å basere torskeoppdrett på lokale torskestammer.

Utslipp av egg og yngel fra oppdrettsanlegg kan påvirke genetikken hos vill torsk. Regjeringa mener likevel at nasjonale avlsprogrammer skal videreføres. Et effektivt avlsarbeid er blant annet avgjørende for å bekjempe sykdomsproblemene, og framtidas torskeoppdrett er avhengig av at sykdomsproblemene løses. Samtidig må vi hindre utslipp av egg og yngel. Jeg inviterer derfor forskningsmiljøet og næringa til et samarbeid for å utvikle nødvendige teknologiske løsninger. Slike løsninger vil være et viktig grep for å sikre en bærekraftig vekst i torskeoppdrettsnæringa. Regjeringa tar sikte på å innføre krav om nullutslipp av egg og yngel innen 2015.

I tillegg til vil vi sette i verk utredninger for:

• å kartlegge miljømessige risikofaktorer i forbindelse med oppdrett av torsk. Risikofaktorer omfatter også genetisk påvirkning og risiko for smittespredning til villfisk.
• å skaffe oversikt over geografiske områder der det fins spesielt sårbare torskebestander. Det betyr blant annet å kartlegge gytefelt for kysttorsk.
• å se på om torskefjorder vil være et egnet forvaltningsverktøy - for å beskytte spesielt sårbare torskebestander.

På grunnlag av utredningene vil vi vurdere nye forvaltningstiltak - basert på faglig kunnskap og en avveining mellom tilsiktet miljøeffekt og næringsmessige konsekvenser. Vi ser for oss at det vil ta inntil 5 år før utredningene er gjennomført. På kort sikt vil vi derfor gjøre følgende endringer i driftskravene:

• forskriftsfeste dagens forvaltningspraksis om ikke å tillate torskeoppdrett i gyteområder for villtorsk
• innføre krav om at torskeoppdrettere på samme måte som lakseoppdrettere, må ha godkjente driftsplaner,
• kreve kontroll av nøter – og på sikt vurdere om det skal stilles krav om doble nøter
• kreve overvåkingsfiske for raskere å oppdage påbegynte rømmingstilfeller - for dermed å begrense rømmingsomfanget.

Dette skal selvsagt på høring, før nytt regelverk endelig vedtas.
Dagens produksjon av oppdrettstorsk er relativt liten. Regjeringa legger opp til en kontrollert vekst parallelt med at det utvikles teknologi som sikrer miljømessig bærekraft. Som et ledd i dette arbeidet har vi sendt en endring av akvakulturloven ut på høring. Forslaget innebærer at mens vi venter på de utredningene som skal gjøres, om nødvendig, kan bremse tildelinga av nye konsesjoner.

Utover dette arbeider Fiskeri- og kystdepartementet med en egen strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Strategien vil omfatte alle typer oppdrett og vil bli lagt fram i løpet av våren.

Offentlig satsing framover

I tillegg til å sette krav, bidrar myndighetene med store ressurser til forsknings- og utviklingstiltak. Fortsatt satsing på forskning er viktig – blant annet for å løse sykdomsutfordringene innenfor torskeoppdrett, og dermed bidra til å redusere produksjonskostnadene. Gjennom Forskningsrådet og i direkte bevilgninger til forskningsinstitutter brukte Fiskeri- og kystdepartementet i fjor ca. 100 mill. kroner på forskning knyttet til torsk i oppdrett.

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Fiskeri- og havbruksnæringas forskningsfond utarbeider nå – i tett samarbeid med næringa – en ny plan for koordinert satsing på torsk fram mot 2020. Planen omfatter både oppdrett og fangstbasert havbruk, og skal konkretisere hvilke forskningsområder som skal prioriteres. Arbeidsgruppa vil også foreslå tiltak knyttet til markedsutvikling og kommersialisering.

I tillegg til å støtte forskning, har regjeringa etablert et marint verdiskapingsprogram. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge og gir støtte til å etablere nettverk mellom bedrifter som ønsker å styrke sin markedsposisjon gjennom å samarbeide. Det marine verdiskapingsprogrammet skal bidra til økt lønnsomhet hos norske sjømatbedrifter gjennom å utvikle produktfortrinn i markedet. Per i dag er det etablert 23 slike nettverk. Det marine verdiskapingsprogrammet tilbyr også et kompetanseprogram i samarbeid med Norges Handelshøyskole. I tillegg kan bedrifter få støtte til å sende traineer ut i de markedene som bedriften satser på.

Torsk i oppdrett og fangstbasert akvakultur er prioritert i programmet, og flere i forsamlinga her i dag deltar i nettverkene som er oppretta. Gjennom slike nettverk inngår man forpliktende samarbeid rettet mot et felles marked. Jeg hører gjerne om hvordan samarbeidet fungerer for deres bedrifter.

Etter mitt innlegg vil Innovasjon Norge presentere et nytt tilbud som er rettet mot produsenter av fersk fisk. Innovasjon Norge bistår bedrifter med å identifisere produktfortrinn slik at de kan utvikle mer lønnsomme markedsstrategier. Jeg håper dette kan bli et viktig bidrag til at norske produsenter styrker sin posisjon som leverandør av høyt prisede produkter til de viktige sjømatmarkedene i Europa.

Avslutning

Det er viktig at næringa tenker på markedsutvikling for å sikre at supermarkedskjedene og restaurantene ser mulighetene som ligger i å være garantert fersk torsk gjennom hele året.

På representantskapsmøtet til Fiskebåtredernes Forbund forrige uke tok Terje Martinussen, fra Eksportutvalget for fisk, opp misforholdet mellom markedsinnsatsen for hvitfisk og andre arter. Mens laksenæringa og konvensjonell sektor bruker 0,75 % av eksportverdien til felles markedsføring gjennom EFF, bruker hvitfisknæringa bare 0,3 %.  Dersom næringa mener at en økning er fornuftig – for eksempel til samme nivå som for konvensjonell sektor og laks – kan Fiskeri- og kystdepartementet foreta den formelle endringa.

Avslutningsvis vil jeg understreke regjeringas vilje til å stå løpet ut – og støtte den videre utviklinga av torskeoppdrett. Den viktigste støtten som staten kan gi nå, er å være med på forskningstiltak som er med på å løse biologiske og tekniske utfordringer.

Jeg er overbevist om at torskeoppdrett er liv laga, og jeg ønsker dere lykke til i det videre arbeidet.

Takk for oppmerksomheten.